Caroline Ekornes Johannessen
Sauermugg
roman
av Stig Sæterbakken (forfatter).
Cappelen 1999 Innbundet
Kjøp boken hos
Caroline Ekornes Johannessens eksemplar av Sauermugg - roman
Lesetilstand
Ingen lesetilstand
Hylle
Ingen hylle
Lesedato
Ingen lesedato
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Ingen terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Etter de siste års kritikerroste romaner Siamesiske og Selvbeherskelse, avslutter Sauermugg det som på mange måter er å betrakte som en triologi. I denne romanen introduseres vi for Stig Sæterbakkens alter ego, Sauermugg. Boken er skrevet som en frittflytende tankestrøm der fortid, nåtid og ville spekulasjoner blandes sammen i en energisk og uforutsigbar tekst. Tankesprangende er mange og drastiske. Intense refleksjoner avløses av smertelige barndomsminner. Scener fra et ekteskap veksler mellom det opprivende og det absurd komiske, fortalt med hat i det ene øyeblikket, med fortvilelse og selvbebreidelse i det neste.
Bokdetaljer
Forlag Cappelen
Utgivelsesår 1999
Format Innbundet
ISBN13 9788202184094
EAN 9788202184094
Serie S-trilogien (3)
Språk Bokmål
Sider 174
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
3 5 4 3 1 0Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Tonje Sivertsen siterer Sauermugg av Stig Sæterbakken (side 70)
15:34, 7. desember 2013 Ingen har det som favoritt.
Gretne mennesker, sier jeg til henne, er de eneste jeg er villig til å feste noen lit til. Og videre: grettenheten er den ene gjenværende form for redelighet. Enkelte mennesker er så glade og tilfredse at man nærmest må ta det for gitt at de går og bærer på en grufull hemmelighet. Kjøpmannen nede på hjørnet her er en slik type. En riktig luguber en, som alltid går rundt og smiler, som alltid virker strålende fornøyd og opplagt og som heller aldri sjenerer seg for å vise det...det er som han skryter hver gang han smiler. Det foruroligende er i hvert fall, etter min mening, nettop dét, at han alltid er det. Alltid munter, alltid vennligheten selv, alltid pratsom og hjelpsom og blid som en sol. I løpet av de hundre (er det hundre?) årene vi har bodd her, og han har holdt til der, har han vært i konstant perlehumør. Selv etter at han mistet alle fingrene på den ene hånden i en ulykke for noen år siden var han like blid. Jeg merker at jeg er blitt uhyre mistenksom overfor ham. At jeg rett og slett ikke har noen særlig høye tanker om ham. At jeg går og lurer på hva for noe unevnelig noe som ligger og slumrer, klar for blomstring, i hans myke, glatte trekk, som gir oppsynet hans et merkelig ungdommelig skjær, og dét på tross av alle rynkene som forteller en annen historie, om utalige års slit og utrettelige innsats for den latterlige lille virksomheten på hjørnet der. Jeg sier det: jeg ville ikke våge å plassere det minste grann av tillit i ham. Smilet hans får meg til å tenke på et knivblad som er blitt omhyggelig vasket etter ugjerningen.
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
[ Slettet bruker ] siterer Sauermugg av Stig Sæterbakken
03:16, 26. januar 2010 3 har det som favoritt.
Aldri er noen mann eller kvinne bedre enn den aller mest nedrige tanken som på et gitt tidspunkt passerte gjennom hodet på ham eller henne.
Kolbjørn Opsahl siterer Sauermugg av Stig Sæterbakken (side 40)
19:13, 31. januar 2012 Ingen har det som favoritt.
Verden var full av usle personer, det ga meg håp om å unnslippe straff.
Karoline Røyskatt siterer Sauermugg av Stig Sæterbakken (side 118)
08:55, 28. april 2020 Ingen har det som favoritt.
Vi var i kirken en julaften, men min far sovnet, og da han våknet viste det seg at skoene hans hadde smeltet fast i varmerøret, og da ble det med denne ene gangen.
Kolbjørn Opsahl siterer Sauermugg av Stig Sæterbakken (side 49)
19:15, 31. januar 2012 Ingen har det som favoritt.
Men alle mine sorger gjorde meg på sett og vis sorgløs.
Karoline Røyskatt siterer Sauermugg av Stig Sæterbakken (side 125)
08:59, 28. april 2020 Ingen har det som favoritt.
Men en dag står jeg og klemmer ham om strupen, den lykkelige kjøpmannen, holder ham varsomt i mitt faste grep til kremmerhuden svartner og til slutt blir blå...
Ved hans død skulle det sorte hullet åpne seg under meg, jeg skulle falle før ham, jeg slipper ham og begynner å falle, jeg forsvinner ennå mens han står oppreist... ennå før tungen, som ligger som en pølse i munnen på ham, har bestemt seg hvilken vei den skal dra ham... kanskje hører jeg ham, nede fra dypet, når han endelig klasker i bakken... men da er jeg borte, og ingen kan ta meg...
Det sorte hullet, det sorte hullet...
Jeg synker i alt som byr meg imot...
Men det er fordi jeg ønsker det...
Jeg bader i alt det jeg frykter...
Jeg slukes av mine egne redsler og blir fryktløs...
Karoline Røyskatt siterer Sauermugg av Stig Sæterbakken (side 60)
08:54, 28. april 2020* Ingen har det som favoritt.
Hun sa hun likte meg fordi jeg var en gammel gris. Hun hadde drømt om å falle i klørne på en gammel gris hele sitt liv, betrodde hun meg. Mannen hennes var en dott, han var slik han skulle være og ikke noe mer, samlivet gikk som en lek. Det eneste, derfor, som fikk det til å verke mellom bena på henne, sa hun, var tanken på gamle illeluktende gubber som grafset på sprettpuppene hennes med ståpikker hengende ut av øynene. De spyttet henne i håret. De sa de forferdeligste ting til henne. De sto bak og stanget inn i henne med svarte stive kuker. "Jeg elsker lukten av gamle gubber," det var slik hun sa det, hun hadde språket i sin makt, det var hevet over tvil. Det var nesten for mye av det gode, hun likte meg bedre desto verre jeg bar meg ad. Hun pleide å stikke nesen oppi armhulen på meg. Det gjør meg trist å tenke på henne. Jeg savner henne ikke, men de gjør meg nedstemt allikevel, disse minnene. Et sjeldent menneske, det vesle ludderet, et offer det sto respekt av. Nå er det over. Men om ikke annet så vet jeg at det er et dovent dyr der ute som får en rødflammete blomst i gropen ved kragebenet hver gang noen gyver løs på henne.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
🔥🔥🔥
Ønsker å kjøpe disse bøkene av Sitg Sæterbakken i 1. utgaver
Kan kontakte meg på: audunsem@msn.com
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
