2013
Omtale fra forlaget
Det er vinter i Three Pines, og snøtunge trær omkranser den frosne innsjøen. På isen ligger en stivnet kropp. CC de Poitiers døde midt i en folkemengde, under en curlingkamp - men det finnes verken vitner eller ledetråder, og i landsbyen surrer ryktene.Da førstebetjent Armand Gamache ved Sûreté de Québec begynner å etterforske saken, oppdager han at CC ikke var et godt menneske. Hun trampet på andre folk, ble uvenner med de fleste og hadde en skjult agenda da hun ankom Three Pines. Det er ikke så vanskelig å forstå hvorfor CC var dårlig likt, men hvem hatet henne tilstrekkelig til å ville se henne død? Drapsetterforskningen leder Gamache til hendelser langt tilbake i tid, og i sin søken etter sannheten blir han nok en gang dratt inn i livet i Three Pines. I den tilsynelatende idylliske lille byen med kunstnere, forfattere antikkhandlere og eksentriske gamle damer ligger det mørke og tragiske hemmeligheter skjult.
Forlag Silke
Utgivelsesår 2013
Format Innbundet
ISBN13 9788282700443
EAN 9788282700443
Serie Armand Gamache (2)
Genre Politi og detektiver Krim
Språk Bokmål
Sider 394
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jeg liker Gamache! Dessuten liker jeg alle de rare menneskene i Three Pines og får lyst til å ta en tur på Oliviers Bistro - nam :-) Koselig mord høres absurd ut, men dette er akkurat det.
Kald som døden er bok nr 2 i en serie om førstebetjent Armand Gamache. Jeg har ikke lest den første, men det gjorde ingenting for leseopplevelsen.
Førstebetjent Gamache bor i den lille, koselige landsbyen Three Pines. Atmosfæren er rolig og god, bortsett fra et mord i ny og ne ;)
CC de Poitiers ligger drept, midt på isen, midt under en curlingkamp, midt i en folkemengde. Likevel er det ingen vitner og ingen ledertråder! Når førstebetjent Gamache begynner å etterforske drapet finner han ut at den drepte kvinnen ikke var særlig godt likt i landsbyen. Hun trampet på de fleste, hadde mange uvenner og rakket ned på alt og alle.Det er ikke vanskelig å skjønne at denne damen var dårlig likt men hvem hatet henne nok til å drepe henne???
Denne boka har fått meget dårlig kritikk fra anmelderen i VG, makkverk ble den kalt ! Merkelig da at denne forfatteren og denne serien har vunnet masse priser i andre land, spesielt i engelsktalende land? Nei, dette er ikke noe makkverk, det er god, koselig sitte-under-ullpledd-med-en-kopp-te krim :) Ok, jeg har lest mer spennende, blodryppende og skrekkelig bra krim. Men denne er ikke skrekkelig, den er spennende på en rolig måte, underholdende og god :) Skal absolutt lese neste bok i serien, anbefales for en rolig kveld under pleddet !
Da har jeg lest den herlige "feelgood" krimmen om jeg kan kalle det det og her er link til omtalen min:http://beathesbokhylle.blogspot.no/2013/03/bokomtalekald-som-dden-av-louise-penny.html
Poeng for ganske godt språk, noen bra formuleringer og interessante karakterer. Minus for litt lite driv og spenning. Jeg liker vel bedre mer heftige pageturnere når det gjelder krim/spenning enn den rolige formen her. Det ble litt langtekkelig og jeg var glad når jeg var ferdig med boka. I tvil om boka skal få fire eller tre, lar jeg tvilen komme boka tilgode og gir den en firer.
Dette er virkelig den værste boken jeg har lest noen gang. Jeg leste 180 sider, og greide rett og slett ikke mer. De sier gjerne at det tar rundt 100 sider for en bok å bli spennende, men i dette tilfellet tok det minst 180, for jeg strevde med å komme meg til det punktet. Jeg anbefaler virkelig ikke denne boken til noen, uansett alder, for det er det kjedeligste jeg har lest.
Louise Penny gjør det igjen, hun skriver en varm, koselig og nydelig krim. Det høres kanskje ut som rare betegnelser på en krim, men jeg synes at Pennys bøker handler mye mer om livet enn om døden. Menneskene i Three Pines er de samme som vi ble kjent med i Skjulte liv. De er gode mennesker, noen av dem er rare og noen riktig så kompliserte og andre slike du kunne tenke deg å ha som venner. De involverer seg i Gamaches etterforskning og han lar dem gladelig bli en del av arbeidet hans. Louise Penny er en forfatter jeg synes du skulle bli kjent med, og har du ikke lest Skjulte liv må du begynne med den.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketMen innerst inne hadde han ment at verden var et skjønt sted. Og fotografiene hans gjenspeilet det. De fanget lyset, sråleglansen og håpet. Samt skyggene som utfordret lyset.
Jean Guy Beauvoir befant seg i konstant krig med seg selv, i dyp konflikt mellom behovet for å iføre seg klær som viste frem den slanke, atletiske kroppsbygningen, og behovet for å ikke fryse den stramme ræva av seg.
Myrna bar på langt mer enn vekten av bilringene rundt magen.
Fordi boken handlet mye om lys, syntes Saul det var interessant og ironisk at den faktisk var blitt sluppet på markedet på vintersolverv. Årets mørkeste dag.
Bare tosker undervurderte ham, men Brault visste at det var fullt av tosker i politiet. Tosker med makt, tosker med våpen.
"Har du laget disse?" Han var dypt rystet. Et kort øyeblikk lurte han på om han hadde feilbedømt henne. Dette er helt en begavet kunstners verk. "Selvsagt ikke. En eller annen patetisk personfra landsbygda ga meg dem(...)".
CC hadde vært sammen med feite menn. Hun hadde vært sammen med muskuløse, slanke menn. Og etter hennes mening var begge ytterpunktene helt i orden. Det var overgangen fra det ene til det andre som var motbydelig.
Crie visste av erfaring at det du ikke så, var det mest skremmende. Og det Crie ikke så, knuste hjertet hennes.
"Og når alt er hvitt, er alt riktig." Saul lurte på om hun forvekslet en indisk mystiker med et Ku Klux Klan-medlem.
"Moren din malte en Li Bien-kule og nå er den det eneste du har igjen etter henne."
"Ikke bare etter henne, ditt rasshøl. Etter hele slekten min."
Bøker eg har lest i 2014. Starta litt seint så kanskje noko ukomplett