Ingen lesetilstand
Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Forlag Oxford Paperbacks
Utgivelsesår 1992
Format Paperback
ISBN13 9780192826534
Språk Engelsk
Sider 256
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Så lenge hun kan huske, har Therese bodd hos tanten og hennes sønn, Camille. Camille var et sykelig og bortskjemt barn. Han nektet å ta medisin med mindre Therese gjorde det samme, selv om hun ikke var syk. Hun måtte dele seng med ham, og det blir tidlig bestemt, av madame Raquin, at de to barna skulle gifte seg. Therese var egentlig en lidenskapelig og livlig person, men gjennom oppveksten måtte hun legge lokk på følelsene sine. Ikke noe bråk som kunne uroe eller vekke Camille. Therese ble en grå mus.
Camille og Therese ble gift, og Camille ville at de skulle flytte til Paris. Madame Raquin kjøpte en kortevarebutikk med leilighet til dem alle i andre etasje. Butikken lå i et smug, og huset var mørkt og rått. Livet til Therese var grått og kjedelig. Hele dagen satt hun i butikken med tanten, og kun en dag i uken skilte seg fra resten. Hver torsdag fikk de besøk, men gjestene var nesten like kjedelige som Camille og moren, så det hjalp lite på dysterheten. Men, en dag kom Camille hjem med en barndomsvenn, Laurent. Fra den dagen endret livet seg for den lille husstanden. Laurent kom innom hver kveld, og etterhvert fikk han og Therese øynene opp for hverandre. Snart ble de elskere, og Therese kunne endelig vise sitt sanne jeg. Det var bare en ting som stod i veien for de to - Camille. Han måtte bort, koste hva det koste ville!
Forfatterens debut, (1867), og gjennombrudd. Utrolig fengende og lettlest, og spenningen bygger seg sakte men sikkert opp.
Dagen etter, da Laurent hadde satt det siste penselstrøk på lerretet, var hele familien enig om at bildet var fabelaktig likt Camille. Portrettet var redselsfullt, hadde en skitten grå farge med svære fiolette flekker hist og her, og Laurent hadde overdrevet Camilles sykelige aniktsfarge så det var nærmest grønt og lignet mest av alt ansiktet til et druknet lik. Dessuten forvrengte den karikerte tegningen så den uhyggelige likheten ble enda mer fremtredende.
Noen forfattere har den fantastiske evnen at de får sagt mye bra med få ord. Her er et forsøk på å samle noen av de beste kort-romanene (her definert til under 300 sider) som jeg har lest. Enkelte av dem kan nok karakteriseres som noveller snarere enn romaner, men de får likevel være med.
Kanskje jeg kan, ved denne listens hjelp, få en oversikt og en rekkefølge over hvilke bøker jeg skal lese.