Fin oppveksroman, og fine skildringer av narkomiljøet, men ikke spennende i det hele tatt

Jeg er ikke ferdig, men fikk behov for å melde at dette er en god bok, uansett hvordan man leser der. Etter min mening, og jeg ser at mange andre liker den godt. "Mare of Easttown" på HBO er i slekt med denne patruljekonstabelen.

BOKOMTALE: Lang lysende elv av Liz Moore. Leseeksemplar fra Aschehoug

Mickey Fitzpatrick jobber som politi og kjenner godt til de fleste prostituerte og narkomane i distriket som hun jobber i. Søsteren hennes er en av dem, og hver dag er Mickey livredd for at det nettopp er søsteren som er en av de mange som har tatt overdose.

Jeg føler at jeg har lest mange lignende bøker den seneste tiden når det gjelder historiens fasit. Men for all del, boka er god den, ingen tvil om det - så løp og kjøp!

Les hele omtalen her

skriv lenkebeskrivelse her

Utdrag fra omtale på bloggen min:
«Enestående krim». «En fantastisk thriller … overrasker helt til siste side.»
Dette er noen av blurbene som lyser mot meg fra omslaget til boka.
Og jeg starter lesingen med dette i bakhodet. Synd, egentlig. Fordi som krim/thriller er boka i beste fall middelmådig.
Som samtidsroman fra et skakkjørt bymiljø i en amerikansk storby er boka god.
Som tilbakeskuende oppvekstroman med to søstre i fokus er den til tider glitrende.

Irriterende oppførsel av hovedpersonen ødela leseropplevelse og spenning for meg.

Denne har fått svært gode anmeldelser, og det er en god historie. Men noen spennende krimbok er det ikke, jeg er totalt uenig i Dagbladets anmeldelse som kaller det en seriemorderthriller.

Søstrene Mickey og Kacey vokser opp hos mormoren etter morens død. Det er ingen enkel tilværelse, og Mickey må tidlig ta ansvar for lillesøsteren. Selv om de er fysisk like, er de to vidt forskjellige personligheter. Kacey havner alltid i trøbbel, mens Mickey er pliktoppfyllende og smart. Kacey starter sin kriminelle løpebane i tenårene, og ender opp som hardbarket narkoman. Mickey blir politi og alenemor til Thomas. Etterhvert brytes kontakten mellom søstrene, og Mickey frykter hver dag på jobben. Marerittet er å finne søsteren død, og nå har hun vært forsvunnet i godt over 1 måned.

Medrivende krim som veksler mellom fortid og nåtid.

Når det gjelder skrivestil, har denne boka mye til felles med en dokumentar. Jeg har ikke inntrykk av at forfatterens mæl har vært å skape mest mulig spenning. Fortellermåten er rolig og grundig, og språket er først og fremst saklig.

Handlinga foregår i USA, i Philadelphia. Her befinner v oss ien bydel preget av massivt forfall. Her er det utstrakt bruk av rusmidler som ikke sjelden ender med en overdose. Det er jenter som prostituerer seg for å kunne finansiere neste brukerdose.

Hovedpersonen i boka er politikvinnen, Michaela Fitzpatrick, gjerne kalt Mickey. Hun jobber i ordenspolitiet. Mickey har hatt en vanskelig barndom. Moren endte sitt liv som rusmisbruker og etter en tid forsvant også faren. Dette skjedde mens Mickeys lillesøster fremdeles var et spedbarn. Disse to barna ble tatt hånd om av bestemoren, Gee – en bitter kvinne som sterkt mislikte situasjonen hun ble satt i. Da Mickey var ferdig med den obligatoriske skolegangen, ønsket hun å studere videre, men dette satte bestemoren seg sterkt imot. Derfor endte Mickey i ordenspolitiet. Nå har søsteren Kacey havnet utfor på kjøret, og hver gang Mickey får melding om et overdosedødsfall, er hun livredd for at det er Kacey de skal finne.

En ung kvinne blir funnet død. Undersøkelser viser at det er kvelning som er årsaken her. Flere liknende drap på unge kvinner skjer. Ryktene florerer i rusmiljøet om at det er en politimann som står bak. Da Mickey legger fram denne mistanken overfor sin overordnede, får hun ikke gehør.I stedet blir hun satt ut av tjeneste mens handlingsmåten hennes skal granskes.

I mellomtiden leter Mickey desperat etter lillesøsteren sin. Hun finner spor hjemme hos bestemoren Gee. Det viser seg at faren jevnlig har sendt brev til døtrene sine, men disse har bestemoren konfiskert. Mickey finner fram til faren, og der finner hun også Kacey som i en tid har vært i hans varetekt og nå er rusfri.

Samtidig, mens hun nå er satt ut av ordinær tjeneste, er Mickey på jakt etter den skyldige i drapet på jentene. Her får hun også god hjelp av sin tidligere partner, Truman, som i det siste har vært sykemeldt. Det er tydelig at politietaten selv dysser ned og til og med dekker over mye av det ulovlige som skjer. Det som Mickey hadde mistanke om viser seg å stemme. Seriemorderen er en i politiets egne rekker. Etter dette kan Mickey bli tatt til nåde igjen og gjenoppta arbeidet sitt, men hun vegrer seg. En stilling i det korrupte politiet frister ikke lenger.

Samfunnet som her beskrives, virker veldig deprimerende. Man kan spørre seg: Er det virkelig så ille i virkeligheten? Vi hører også om folk som nærmest i skjul, forsøker å hjelpe, men også disse er vel heller ganske maktesløse.

Bøker lest i 2021.

Blir det et bedre leseår enn 2020? (35 bøker)