Denne romanen er liten og lettlest men allikevel en bauta som det er umulig å legge fra seg når en først har begynt. Jeg leste hele uten stans, og svarte bare "jeg kan ikke legge meg", når gemalen ville ha meg med til sengs. Når du leser boken vil du skjønne hvorfor det var så umulig for meg å forlate Mikael og Isak i den situasjonen de var i.

En helt grei historie, men ikke så mye mer. En historie om okkupasjon ( det er lett å tenke på Gaza/Vestbredden her uten at det sies) og hva det gjør med en familie, om å håpe om en bedre tilværelse som fører til at man gjør ting man ellers ikke ville ha gjort, noe som fører til konflikt i ekteskapet og enda værre ting. Dessverre tilfører ikke romanen meg noe nytt verken innholdsmessig eller litterært. Den blir litt enkel, rett og slett. Stranger skriver lett og greit, men jeg synes boka mangler både undertekst og dybde, - den mangler kompleksitet i forhold til tematikken som er reel flere steder i verden nå. Litt spenning på slutten gir ekstra pluss. Men alt i alt kan boka kanskje betraktes som det man kaller et hvileskjær i forfatterskapet?

"Det som en gang var jord" handler om Mikael og hans lille familie. De bor i en okkupert by som er omgitt av en mur. Det finnes kun én vei ut og inn; gjennom kontrollpostene. Her blir både menn og kvinner trakassert av vaktene hvis de føler for det. Det er stor matmangel, og universitetet hvor Mikael jobbet er stengt. Sønnen Isak vet ikke om noe annet samfunn enn det de lever i, men begge foreldrene husker godt hvordan det var før muren ble bygd.
Mikael jobber i hemmelighet med et team som graver en tunnel ut av byen. Hvis de havner på den andre siden kan han og familien kanskje bli lykkelige igjen, men det koster mye å etablere seg der. Så får Mikael et godt betalt, men farlig oppdrag...

Alt i boka er fiktivt, men det kunne nok vært en okkupert by i dagens samfunn også. Tanken på det, gjør boka desto mer skremmende.

Dette er en kort men en meget sterk roman, som vekker et sinne og en fortvilelse over hvor urettferdig verden er. Samtidig er dette en umiskjennelig Stranger roman. Jeg har lest alt det han har skrevet og kjenner igjen måter å beskrive ting på fra mnem. For eksempel beskrivelsen av da Mikael løper gjennom et område som har blitt bombet og vi “får se” mer av omgivelsene enn andre forfattere ville lagt inn:

Mikael fortsetter over enda en sammenrast bygning, tråkker over restene av en kjøkkenvegg, med hvite fliser og smadrede skap … Han klatrer over liket av en tykk dame i sort skjørt, og klyver over et veltet badekar før han kommer ned til veien igjen.

Jeg liker denne måten å legge inn detaljer i hendelsesforløpet og anbefaler at du leser mnem hvis du også kan se det vakre i detaljer. Jeg synes også Stranger er dyktig til å beskrive det som skjer mellom mennesker. Igjen er det detaljene som blir trukket frem og som gir gjenklang i følelser. Men også naturen, verden, spiller en rolle. Romanen slutter slik:

For alt som lever er som en bølge som stiger opp fra bakken før det synker sammen, smulder opp og forsvinner.

Vakkert, lyrisk og tankevekkende.

Det er ingen hemmelighet at når du har lest helt hit så forstår du at jeg elsker boken. Det er en stund siden en bok rørte meg sånn at jeg måtte jobbe med meg selv for å klare å skrive om den. Den er en roman en husker, en roman en bærer med seg. Og, håper jeg, en roman som gjør mennesker mer opptatt av dem som er på flukt. En roman som gir deg lyst til å hjelpe, til å gjøre en forskjell.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Spennende og interessant. Tankevekkende.

Det som en gang var jord er en spennede og gripende historie. Når hovedpersonene blir fanget og fortvilelsen griper om Mikael, gruet jeg meg til å lese videre. Jeg klarte ikke helt å se for meg hvordan dette kunne ende. Stranger har virkelig klart å skildre noen følelser og situasjoner på en utrolig engasjerende måte. For eksempel da lille Isak blir forhørt av en soldat, fytti rakkern så intenst.