2021
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Fullt innsyn. Total åpenhet. Bare sannhet. Det er jo for vår egen sikkerhet. Eller …? Jannike var rimelig lykkelig. Hun var gift med Stefan, hadde to barn og trivdes som bibliotekar. Så gikk myndighetene stadig sterkere inn for mer åpenhet i samfunnet – ingen skulle ha hemmeligheter, ingen skulle kunne bedrive anonym hets. Alt som ble ytret, måtte kunne etterprøves. Dette var vel fint, tenkte Jannike og støttet opp. Hun begynte til og med å jobbe i selve Innsynet, som overvåket alt og alle. Nå er hun flyktning i de svenske skogene, der eksilnordmenn lever av villsvin og bær. Hva gikk galt i søkingen etter sannhet? Knut Nærum har skrevet en fabulerende fortelling om hvordan vår nære framtid kan se ut hvis vi gir fra oss muligheten til å holde noe for oss selv. Sannheten er inspirert av Det åttende bud: Du skal ikke tale usant om din neste. «Med stor selvsikkerhet bygger Nærum opp et satirisk, parallelt univers.» Jonas Bals, Klassekampen «Knut Nærum skriv tankevekkande satire om grenser for innsyn.» Ingvild Bræin, Dag og Tid
Forlag Vigmostad Bjørke
Utgivelsesår 2020
Format Innbundet
ISBN13 9788241951954
EAN 9788241951954
Genre Humor Dystopier
Språk Bokmål
Sider 216
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bøker med en klar agenda blir ofte litt fanget av sin egen idé. Knut Nærums dystopi om et samfunn hvor alt og alle er overvåket, sliter litt med dette. Bibliotekaren Jannike får jobb i statens organ for overvåkning, men sliter mer og mer med å tro på saken. Boka fortelles i fortid og nåtid. Hvordan gikk Jannike fra å være veltilpasset bibliotekar til å leve av å jakte villsvin med spyd i de svenske skogene?
Dette er en dystopi, men Nærum leker litt med sjangeren ved å plassere den i nær FORTID i stedet for nær framtid. Det er ekko av korona her, samt andre ganske ferske samfunnsdebatter som f.eks. virkelighetslitteratur. Sannheten har ellers en klassisk oppbygning for dystopier: Samfunnet gått av hengslene -> hovedperson får en oppvåkning og opponerer mot systemet -> klimaks -> trist avslutning.
Er det morsomt? Ja, i glimt. Som når en rapper blir bøtelagt for å ha skrytt på seg ulovligheter, og når det innføres maskeforbud som torpederer Halloween. Men mest er boka preget av en kulde og klaustrofobi som kan minne om Fahrenheit 451 og 1984.
Mest underholdende, noe tankevekkende. Utforsker sannhet og kontroll på ulike plan.
Ei artig bok om eit spanande og aktuelt tema. Karakterane blir litt for flate for min smak, og enkelte deler av verdsbygginga blir litt fjollete. Eg trur Knut Nærum har kosa seg med å skrive denne boka.
Sannheten av Knut Nærum tilhører prosjektet om bøker som er inspirert av De ti bud som er skrevet av forskjellige forfattere. Tidligere har jeg lest Andre guder av Jørgen Brekke, Min sønn av Arne Svingen og Til døden av Agnes Lovise Matre. I fjor leste jeg Sannheten av Knut Nærum, og det er på tide å skrive noen ord om den.
Hvordan kan ting gå forferdelig galt?
Ting er ikke det samme som før. Tidligere var Jannike bibliotekar, mor til to barn og gift. Hun hadde et hverdagslig A4 liv. Men så ble det etter hvert mindre privatliv da myndighetene ønsker mer innsyn i samfunnet. Fra nå av skulle det ikke være løgner, hemmeligheter eller noen som gjemmer seg bak anonyme brukernavn. Jannike støtter dettte, og endte etter hvert med å jobbe i Innsynet som det kalles. Noe må ha kludret til noe, siden hun etter hvert ender opp i de svenske skogene sammen med andre nordmenn, og må klare seg med de finner i naturen. Hva kan ha gått så forbanna galt?
Dette er en kortroman blandet med litt dystopi. Jeg liker dystopi men samtidig er det også en sjanger jeg blir fort lei av, så det må leses periodevis. Knut Nærum er vel også et kjent navn for mange. Mest kjent er han nok fra Tv-skjermen, men har de siste årene vært forfatter, og navnet hans har også vært å se i Donald bladet noen ganger. Han har laget noen Donald historier sammen med Arild Midthun, han som er kjent for å lage forsidene på Donald bladene. Men det vet jo stort sett de fleste, håper jeg.
Tam handlingsutvikling
Jeg har lest noen bøker av Nærum tidligere og dette er nok boka jeg liker minst av ham, og det er nok også boka jeg liker minst av bøkene som er basert på De ti bud. Selv om konseptet er spennende i seg selv, og samfunnet blir stadig mer lik konseptet i boka med tanke på sosiale medier og lignende ting vi bruker, var dette likevel en smule kjedelig lesing. Syntes karakterene ble noe blasse og handlingen noe tam med tanke på ideén bak. Det ble ikke så veldig mye action, og tror heller ikke det var meningen, men litt action hadde ikke skadet.
Ikke Nærums beste dette, dessverre. Selv om Sannheten hadde noen underholdende punkter og vekker interessante spørsmål, ble det likevel ikke en bok man tenker lenge på etter at den er ferdiglest. Den ble vel stillestående og bleik for min del, spesielt med tanke på temaet.
Fra min blogg: I Bokhylla
(Eksemplar av Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse)
Jannike var gift med Stefan, og de hadde to barn sammen. Hun jobbet som bibliotekar, og var gjennomsnittlig lykkelig. Sakte men sikkert, endret samfunnet seg. Innsynet fikk mer og mer innflytelse. Det skulle ikke finnes hemmeligheter; alt skulle være åpent og ærlig. Anonym hets ble forbudt, og staten fikk innsyn i alt. Jannike var positiv til dette, og fikk etterhvert jobb i Innsynet.
Så gikk det galt, og hun måtte flykte til Sverige. I de svenske skoger er det mange nordmenn i eksil, og de lever av bær og villsvinjakt. Hvordan kunne det gå så galt når alt man ville var å få fram sannheten?
Boka inngår i serien basert på De ti bud. Her tar forfatteren for seg det åttende: «Du skal ikke tale usant om din neste».
Lettlest, og aktuell, selv om det hele er satt på spissen. Hadde hele tiden boka til Orwell, «1984», i bakholdet.
Tankevekkjande dystopi om personvernets opphør. Syns den var spennande og uhyggsam, ein pageturner. Ein solid 5'ar frå meg.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketJeg husker ironi. Å si det du mener, med ord som betyr det motsatte. Når ord og virkelighet drar i hver sin retning, og alle vet det. Jeg lurer på om dette er ironisk: at da vi til slutt forlot vårt eget land for å kunne juge og skrøne og ha hemmeligheter, så var det fordi vi hadde sagt noe som var sant.
Etter mer eller mindre tilfeldig å ha lest flere dystopier, har jeg fått øynene opp for denne sjangeren.