Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Han gir av seg selv, blottstiller de innerste tankene, setter ord på det personlige – uten å bli for personlig. Det hele er ført i pennen av en stor stilist, en språkkunstner. Og nettopp språket er et hovedanliggende i seg selv: Hvordan formidle med ord det som ligger en nærmest? Hvordan formidle seg selv? Hvordan skrive om sorgen etter at samboeren din dør? Hvordan kan man slåss med seg selv og med språket? Og hvordan kan man rett og slett leve et stille og rolig liv? I denne boken er Biografi (glemsel), Dagbok (epitafer) og Brev (et forsøk) samlet i ett bind. «Norske Tomas Espedal skriver, så blodet sprøjter, så englene synger og så lammende, at man sidder tænksom tilbage. I Biografi. Dagbog. Breve afprøver Espedal tre af litteraturens grundgenrer - på et ekstremt højt stilistisk niveau.» Fyens Stiftstidende «Det er komplett ubegripelig at skjønnlitteratur av en så høy kvalitet som det Espedal gang på gang leverer, ikke skal kunne nå et bredere publikum.» Sigmund Jensen om Brev (et forsøk) i Stavanger Aftenblad «Tomas Espedals første bok på fransk forbløffer med sin tilsynelatende kaotiske konstruksjon, sin gripende enkelhet og sin raffinerte stil. Det begynner brutalt og slutter elegisk : fortvilelsens eleganse - og et stort og åpenbart talent.» Nils C. Ahl om Brev (et forsøk) i Le Monde
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2006
Format Heftet
ISBN13 9788205355316
EAN 9788205355316
Serie Gyldendal pocket
Språk Bokmål
Sider 367
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDet er ingen sak å reise, se nye steder, vanskeligere er det hver dag å gå den samme ruten, se de samme stedene, på en ny måte, kanskje, men likevel, de samme gatene, de samme husene, for å finne en ny tanke, en helt ny måte å være den samme på.
Vi.
Hvis jeg tenker på avstanden mellom oss, alle disse årene, somrene, månedene, alle vintrene og reisene, alle byene og gatene og husene, alle hagene og trærne, alle disse skogene og sjøene og vannene, alle disse høstene mellom oss, nettene og dagene mellom oss, alle menneskene mellom oss, disse utallige møtene mellom oss, drømmene mellom oss, og det umulige mellom oss, hvis jeg tenker på avstanden mellom oss, blir jeg skremt av hvor nært du ligger inntil meg når du sover.
Det var ingenting jeg heller ønsket enn at vi kunne kjøre rundt på denne måten for evig og alltid. Men forholdet vårt ble kort. Likefullt rakk vi å få med oss nok til at vi begge mistet lysten både på fart og kjærlighet.
Overfor leseren i lesningens øyeblikk løftes versets enkelte ord opp i høyden, hvor det står i et kanskje tynt, men gjennomtrengende lys. Jeg leser dette på terrassen. Jeg har alltid bodd i høyden, helt siden barnet sto og lente seg ut av vinduet i ellevte etasje, stirret ned og lot seg falle, lot seg falle ned og stirret. Jeg var aldri redd. Å lese er å ha en forkjærlighet for høyder. Jeg skulle virkelig ønske det var mulig å bo i litteraturen.
Den vanskeligste og mest strabasiøse gåturen er den som går fra sofaen til skrivebordet. Man skal forbi fjernsynsapparatet og telefonen. Man skal gå forbi bokhyllen og utgangsdøren. Det er kveld, fredag eller lørdag, klokken er ni og man kan allerede høre lydene fra byen. Har man fremdeles venner? Skal man ringe eller se fjernsyn? Skal man gå ut utgangsdøren og ta heisen ned: gå ut i gatene? Nei. Man skal skrive.
Jeg har alltid forbundet det å være far med et fravær. Nå er det min tur til å være far. Jeg er glad for at jeg ikke kan velge, for kunne jeg velge, så hadde jeg valgt det bort. Til fordel for hva? Jeg hadde valgt arbeidet, reisene, kameratene, alkoholen, festene, den friheten som jeg tilla så stor betydning, og som i dag er fullstendig meningsløs. Jeg har gitt avkall på livet i min krets. Ikke frivillig, men av nødvendighet. Jeg er glad for at jeg ikke kunne velge. Nødvendigheten er en gave, den viktigste jeg noensinne har tatt imot.
Når hun går ved siden av meg, går det en person ved siden av henne og denne skikkelsen er ikke jeg. Slik hun ser det holder denne dobbeltgjengeren eller stedfortrederen eller bedrageren en annen i hånden: jeg er ikke meg og hun er en annen. Ethvert forhold involverer flere enn akkurat de to som holder hverandre i hånden. Med henne har jeg fornemmelsen av at jeg er sammen med en hel roman.
Jeg ser henne ligge i sengen og lese: nå vet jeg hvor likt synet av den lesende er av den døde, hun er der og hun er borte.
Det er ikke vanskelig å snakke om døden. Vi snakker om døden hele tiden. Vi snakker om hagen og naboene, døden er der. Vi snakker om foreldrene og barna våre, døden er der og vi kan ikke la være å glemme og snakke om alt det gode som har vært, og døden var der allerede den gangen og uansett hva vi snakker om, så er døden der i hvert eneste ord og i hvert pust og i den minste bestanddel av det som er oss, og vi kan ikke engang snakke om insekter og sko uten at vi begge blir spill levende. Endelig blir verden gjenskapt i all sin opprinnelige skjønnhet. Hun skal dø og verden kommer til live: den springer ut som en fargesterk blomst der rett foran øynene våre.
Jeg ble tidlig klar over at mine største opplevelser fantes der hvor ingenting skjedde: bak en dør, innelåst i et skap, i mørket bak gardinene eller i de lange timene jeg lå nedsunket i gress og mose.
Kjernesamlingen er 100 utvalgte bøker innen skjønnlitteratur for voksne. Litterær kvalitet har stått sentralt i utvelgelsen, i tillegg ønsker vi å vise Bergen Offentlige Biblioteks identitet og egenart, og fremheve bredden av litteratur som finne på biblioteket. Derfor vil allerede kanoniserte verker stå side om side med tegneserier og krim. 100 bøker er svært få, så dette er ingen komplett kanon, men et utvalg av det beste biblioteket har å by på. Samlingen er valgt av oss som jobber på biblioteket, gjennom en demokratisk prosess med diktatoriske undertoner. For å få bredde i samlingen, har vi etterstrebet å ha representanter fra underkategoriene verdens kanon, norsk kanon, bergen og omegn, og i tillegg sjangrene poesi, skuespill, krim og spenning, fabelprosa og tegneserier.
"Kjernesamlingen er 100 utvalgte bøker innen skjønnlitteratur for voksne. Litterær kvalitet har stått sentralt i utvelgelsen, i tillegg ønsker vi å vise Bergen Offentlige Biblioteks identitet og egenart, og fremheve bredden av litteratur som finnes på biblioteket. Derfor vil allerede kanoniserte verker stå side om side med det beste innen tegneserier og krim. 100 bøker er svært få, så dette er ingen komplett kanon, men et utvalg av det beste biblioteket har å by på. Samlingen er valgt ut av oss som jobber her på biblioteket, gjennom en demokratisk prosess med diktatoriske islett. For å få bredde i samlingen, har vi etterstrebet å ha representanter fra underkategoriene verdens kanon, norsk kanon, bergen og omegn, og i tillegg sjangrene poesi, skuespill, krim og spenning, fabelprosa og tegneserier."
https://bergenbibliotek.no/inspirasjon/litteratur/til-kjernen/kjerneboker