Ingen lesetilstand
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
På grunnlag av intervjuer med over 120 kilder gir denne boka et bilde av det som skjedde i Oslo og på Utøya den 22. juli 2011. Den skildrer hvordan apparatet rundt regjeringen og statsministeren reagerte, hvordan byråkratene, fotgjengerne og hjelpearbeiderne opplevde bomben i regjeringskvartalet, hvordan situasjonen blei håndtert av politiet og de andre nødetatene, hvordan ungdommene på Utøya kjempet for livet, og hvordan Arbeiderpartiets ledelse reagerte da de fikk vite at partiet var målet for angrepene.
Omtale fra forlaget
22. juli var et mareritt vi aldri kunne forestilt oss. I ettertid har vi behov for å forstå, og for å vite hvordan man handlet i de dramatiske timene. Ingen steder har dette blitt gjort så oversiktlig og gjennomarbeidet som i Kjetil Stormarks bok.Kjetil Stormark har siden begynnelsen av august jobbet døgnet rundt og snakket med over 100 kilder for å skape en oversikt over det som skjedde de forferdelige timene 22. juli.
Forlag Kagge
Utgivelsesår 2011
Format Innbundet
ISBN13 9788248911609
EAN 9788248911609
Språk Bokmål
Sider 478
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Denne boka er et grundig og omfattende dokumentarisk verk. Folk som har konspirasjonsteorier rundt 22 juli og Arbeiderpartiet eller tar for lett på emnet bør eksponeres for boka. All informasjon, saklighet og det kronologiske forløpet kommer godt med i tiden fremover. Kjetil Stormark overbeviser meg om at denne boka er viktig for å motvirke historieforfalskninger om 22 juli og terrorangrepet. Da terroren rammet Norge er omfangsrik og du blir berørt i større eller mindre grad - enten du vil det eller ei. Det er best å ta historien på alvor, bli informert og ta del i samfunnsdebatten.
En viktig bok som bevarer hendelsene for ettertiden. Jeg tror ikke jeg noen gang kommer til å klare å lese noe som omhandler 22. juli uten å gråte.
Gro sitter inne på kontoret til Utøya-sjef Monica Bøsei, i samtale med de fire medlemmene av AUFs arbeidsutvalg. Hun blir også videointervjuet av Jan Christian Vestre fra AUFs egen mediegruppe.
"Hva er ditt råd til utålmodige AUF-ere som vil forandre verden?" spør Vestre.
"Du må aldri gi opp. Selv om det oppstår uforutsette ting, må dere aldri slutte å kjempe for det dere tror på", svarer Gro.
"Jeg har et budskap til dem som angrep oss. Og til dem som står bak. Det er et budskap fra hele Norge Dere skal ikke få ødelegge oss. Dere skal ikke få ødelegge vårt demokrati, og vårt engasjement for en bedre verden. Vi er en liten nasjon, men vi er en stolt nasjon. Ingen skal få bombe oss til taushet. Ingen skal skyte oss til taushet. Ingen skal noensinne skremme oss fra å være Norge", sier Stoltenberg.
"Etter 22. juli kan kan vi aldri igjen tillate oss å tenke at våre meninger og holdninger er uten betydning. Vi må møte hver dag rustet til kamp for det frie og åpne samfunnet vi er så glad i" , sier Kronprins Haakon, og høster spontan applaus fra folkehavet.
"Ondskap kan drepe et menneske, men aldri beseire et helt folk ! I kveld skriver det norske folk historie. Med det sterkeste av alle verdens våpen , det frie ord og demokrati, staker vi ut kursen for Norge etter 22.juli 2011" , understreker Stoltenberg.
"Hver fallen er bror eller venn", skrev Nordahl Grieg
Om en mann kan vise så mye hat, tenk så mye kjærlighet vi alle kan vise sammen !
Hana Barzingi styrter bort til et av vinduene som vender ut mot teltleiren. Like utenfor ser hun en mann i politiuniform. Han har blondt hår, propper i ørene og en vest som det står politi på. De utveksler blikk. "Hva faen driver du med?" roper Hana. Mannen bare ser på henne. Det gjør Hana enda sintere, og hun begynner å skjelle ham ut. Politimannen har et stort gevær som han holder med begge hendene. Munningen er rettet på skrå framover. "Har du hørt hvor skytingen kommer fra?" sier han plutselig. "Jeg kommer fra politiet. Jeg skal hjelpe dere. Men dersom dere er i en stor mengde, så er det lettere for meg å passe på", sier mannen. Nede ved teltleiren ser hun en stor gruppe AUF-ere som følger opptrinnet, usikre på hva de skal gjøre. Plutselig er det en jente som løper ned trappene. I samme øyeblikk løfter politimannen geværet og skyter henne rett ned.
Det er i dag mange som sliter mye, og som ikke får god nok oppfølging. Jeg er derfor enig i kravet om at det bør opprettes en sentral enhet for oppfølging av 22. juli - ofrene. Det gjelder både ofre, hjelpere og redningspersonell. Det holder ikke å overlate dette arbeidet til kommunene alene.
Våre fedre og mødre lovet hverandre "Aldri mer 9 april". Vi sier: "Aldri mer 22 juli !"
Seeing our King and Queen crying their eyes out is a powerful display of love of our nation !