Ingen lesetilstand
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Dette er en kort roman om sårbarhet, relasjoner til andre mennesker, og
grønne joggesko. Hovedpersonen er Erika, en 25 år gammel jente som
har lagt sin elsk på å dra til biblioteket på onsdager, og har
laget et system med søppelet sitt i tilfelle, mot formodning, hun
ikke klarer å gå ut med det. Den handler også om Ole, som jobber på et
sted der "ingen egentlig ønsker å være", og har
ingen særlige bekymringer bortsett fra å skulle holde styr på denne
eksentriske jenta.
Erika er en ung jente med tvangshandlinger og
sliter med psyken. Tema er dessverre veldig relevant, da mange unge sliter
psykisk idag. Dette er likevel ikke noen trist bok, man finner både humor
og tragikomikk, og det er nærliggende å sammenligne med en mannlig
bokprofil som i disse dager gjør comeback som blogger - Ingvar
Ambjørnsens Elling.
Forlag Liv forlag
Utgivelsesår 2015
Format Innbundet
ISBN13 9788283300086
EAN 9788283300086
Språk Bokmål
Sider 181
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Godt skrevet bok om ei ung jente med tvangslidelser. Boka er full av humor, men med et alvor bak det. Jeg liker hvordan forfatteren har fått fram jenta og hvordan hun tenker på, hvor hun har et svar på alt, uansett om det er destruktive svar eller ei. Hun kan bortforklare eller forsvare sine tvangsmessige handlinger som noe forståelig, og har artige og lettvinte forklaringer på det meste annet. Behandlerene oppleves som litt lite troverdig, der de er litt mer "venn" og tar henne litt mer inn i livet sitt enn normalt og hvordan de ber om unnskyldning hvis de sier noe som HUN opplever som galt. Men, jeg lar ikke dette overskygge en knallgod bok! Fantastisk debut av forfatteren!
Erika er 25 år, og sliter psykisk. Hver onsdag må hun på biblioteket, og hun har en avtale med en av naboene angående søpla, for det er ikke sikkert at hun klarer å gå ut med den selv. Forandringer er en skikkelig uting, men plutselig har Erika ringt sykehuset, og på null komma svisj er hun innlagt.
Det er Ole som har ansvaret for henne, noe han klarer bare sånn passe i følge Erika. Erika har mange konfrontasjoner med Ole, og setter ham på plass rett som det er.
Da hun endelig blir utskrevet, treffer Erika på Sigarmannen. Dette møtet skal endre livet hennes dramatisk.
En utrolig god bok om et tungt tema, men her er det humor så det holder. Jeg lo høyt opptil flere ganger, og humret i vilden sky. På tross av humoren får forfatteren leseren til å sette seg inn i tankesettet til psykisk syke mennesker.
En liten perle av en bok. Gav meg en nydelig leseopplevelse. ❤️
Fin, varnm, humoristisk, litt trist bok om ei ung jente med tvangslidelser , og om ensomhet. En bok som har vokst i meg siden jeg leste den i går. Mer i mitt blogginnlegg HER
Jeg liker stemningen og humoren i boka, men den ble litt for lettbeint for meg. Forventningene var høyere da den skulle handle om sucidalitet, tvangstanker, det å være innlagt på psyk osv...
Erika er 25 år og lider av tvangshandlinger og sliter med psyken. Hun har faste ritualer; går på bibloteket på faste dager og har et system på søppla si. En dag legges hun inn på en institusjon. Legen hun får heter Ole, og de utvikler et spesielt forhold. Når Erika blir skrevet ut, får hun en venn i nabolaget, og sammen finner de ut av mange ting.
Historien tar for seg et viktig tema; pyskiske lidelser og tvangshandlinger. Hovedpersonen i boka, Erika er veldig enkel og rett-fram, men jeg liker henne. Fin historie og en lettlest bok som jeg kan anbefale.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketHan ser ned i bakken og svarer at han ble så frisk at han klarte å rote, men ikke rydde. Man må være mye friskere for å rydde enn å rote. Det er en uskreven regel.
Det er nettene jeg liker best. Det er da tankene mine faller på plass, og det er da verden utenfor virker ufarlig. Jeg skulle ønske hver dag var en natt. At det aller mørkeste kunne vare.
Det er nettene jeg liker best. Det er da tankene mine faller på plass, og det er da verden utenfor virker ufarlig. Jeg skulle ønske hver dag var en natt. At det aller mørkeste kunne vare. At solen aldri sto opp igjen. At den forsvant ned i dypet for alltid. At natten ble dagen. At menneskene utenfor ville slutte å dukke opp. At de ville holde seg inne i leilighetene sine, og at jeg og natten kunne være alene sammen.
Han er ikke så sikker på det. Det er ikke så enkelt å forstå meg. Jeg er som en uåpnet pakke med faenskap. En pakke med et bittelite hull i, sånn at det renner ut litt faenskap her og der. Så ler han og sier unnskyld. At han ikke mente det slik.
Jeg er ikke spesielt imponert over disse fredagene. Det er så mye man skal huske på. Først er det jo dette med å skulle skrive melding til alle man kjenner at man vet hvilken dag det er. Deretter må man barbere leggene og nappe øyenbrynene, for så å bli dratt med til andres sofaer i andre leiligheter der man skal drikke øl og fortelle spennende historier.
Vi kjører hele dagen, og da kvelden kommer, setter vi oss nede ved vannet og følger med på solnedgangen. Han synes den er spesielt fin i dag. Han vil nesten ta bilde. Jeg er ikke så veldig imponert. Men det gjør meg veldig glad at den går ned i det hele tatt. Tenk om den aldri gjorde det. Jeg grøsser.
Bøker som har gitt meg fine leseopplevelser på hvert sitt hvis. Noen er det flere år siden jeg leste, andre har jeg lest ganske nylig.