Treenigheten er kanskje Leon Uris beste bok. Det er en versjon av Irlands sterke og blodige historie fra 1840 årenes potetråte som førte til hungersnød og masseitvamdring til USA. Det er også historien om en landsby hvor den katolske befolkningen og den protestantiske befolkningen klarer å leve fredelig sammen. Samtidig er undertrykkelsen av den irske befolkningen så diskriminerende at den danner forløperen for dagens IRA. Avslutningen av romanen er året 1916 da engelskmennene slo ned et mislykket opprør for løsrivelse av Irland som en egen stat. Dette skjedde påsken 1916, og har blitt kalt påskeopprøret. Men innsatsen var ikke forgjeves. Etter en innbitt geralja krig mot engelskmennene fra 1916-1920-21 ble presset på engelskmennene så sterkt at de måtte komme Irlemderne i møte. Det ble gjort, men England stilte betingelser. Irlenderne måtte avstå den norlige delen av øya under navnet Ulster, i dag kalt Nord Irland( Northern Ireland). Staten Irland slik vi kjenner det i dag oppsto i 1922 som et resultat av forhandlinger. I denne striden var det på irlendernes side Micael Collins og Eamon De Valera som ledende motstandsmenn. De var som personer svært forskjellige. Valerea var mer forsiktig, mens Collins var mer hartslående handlingens mann og hadde best ry i motstandsbevegelsen. Men det var Collins som ble sendt til London for å forhandle, og som selv var fornøyd med resultatet, selv om han helst skulle ha sett hele øya samlet i et land. Men stemningen vende seg mot Collins på grunn av dette, og han ble myrdet av sine, og Eamon De Valera ble langvarig president og en slags landsfader i den nye republikken. Det er laget en utmerket film om dette i 1996/97 som heter Micael Collins.
Tilbake til dagens situasjon så eksisterer Nord Irland fremdeles og kommer vel til å gjøre det i uoverskuelig fremtid. Boken anbefales på det varmeste og kan gi en forklaring også på dagens situasjon

Da jeg gikk gjennom boklista mi fant jeg ut at mange av de bøkene som har gitt meg de største leseropplevelsene sto med kun en eier. Og det måtte jo da være meg. Så tenkte jeg at jeg ville dele dem med meg. Jeg begynner jo å bli en gammel mann, så disse bøkene er vel stort sett glemt og gjemt. De er nokså forskjellige, det eneste de har felles er at jeg har kost meg med dem. Dvs jeg ser vel at det etterhvert ble en overvekt av historiske romaner og mye for dem som fascineres av amerikansk historie.

Bøker jeg har lest i 2011, oppdateres fortløpende.