Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Carsten Jensen følger opp suksessen fra Vi, de druknede med en roman om marinemaleren Carl Rasmussen som vendte tilbake til barndomsbyen Marstal etter først å ha skapt seg et navn i København med portretter av eskimoene på Grønland. Fortelleren følger Rasmussen på hans siste reise i 1893 med det grønlandske handelsskipet Peru. I sine brev til hustruen blandes vemodige og rystende oppveksterfaringer med krasse oppgjør med eget kunstnerisk forlis. Han vendte hjem med tidens store spørsmål i bagasjen, men ambisjonene, å skildre marstalernes liv, var større enn talentet han kunne mønstre. Og den kjærligheten som kunne forløse ham, har i stedet forherdet ham. Flere av personen i romanen, inklusive Rasmussen selv, vil leserne kjenne som sentrale karakterer i fjorårets litterære begivenhet. Boken er obligatorisk lesning for alle dem som lot seg begeistre av Vi, de druknede.
Forlag Press
Utgivelsesår 2007
Format Innbundet
ISBN13 9788275472746
EAN 9788275472746
Genre Historisk litteratur
Omtalt tid 1800-tallet
Omtalt person Jens Erik Carl Rasmussen
Språk Bokmål
Sider 325
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Hvordan jobber en kunstmaler? Hvordan håndtere kjærlighet, spesielt når den gjengjeldes. Velger man i livet, eller velges noen ting for en. Carsten Jensen har språk for alt.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSavn var et tomrom som ikke kom til å fylles. Tynget av sorg, sa man, men hvor mye veide et tomrom? Tvert imot kunne sorgen gjøre en farlig lett, uten noen tyngde i livet.
Goldere enn den mest ubarmhjertige ørken var innlandsisen. Ikke engang den nøysomme laven kunne finne fotfeste på den blanke overflaten. Forfattere kjente til angsten for det hvite papiret når ikke en tanke meldte seg; malere kjente til angsten for det hvite lerretet hvis inspirasjonen uteble. Innlandsisen var Guds hvite lerret, her var hans skaperkraft blitt blokkert, hendene hans falt kraftesløst ned. Innlandsisen var et monument over Guds avmakt.
"Å legge livet i Skaperens hender er å utslette seg selv og dø. Det er farlig, det er uverdig! Et menneskeliv er kort, men det er likevel tid til å gjøre noe stort."
Skjønnlitteratur satt i historiske omgivelser. Fra romaner satt til eldre historiske omgivelser (f.eks. Jan Guillous trilogi om Arn Magnusson satt til Middelalderen), til nyere historiske omgivelser (f.eks. Anne Karin Elstads slektskrønike "Folket på Innhaug" satt til 1800-tallet, og Erling Pedersens slektskrønike om Anna og Johan satt til 1900-tallet).