Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
I Sitka i Alaska har jødene sin egen jiddischspråklige metropol som nå skal tilbake under amerikansk kontroll. Alle er bekymret for fremtiden, bortsett fra kriminalbetjent Meyer Landsman i distriktets mordkommisjon. Han er mest bekymret for sitt eget liv, som er i ferd med å falle fra hverandre. I tillegg jobber han med en drapssak hvor et sjakkgeni med forbindelser til byens underverden er offeret.
Omtale fra forlaget
Det jiddische politiforbund er en underfundig og hardkokt detektivfortelling skrevet av Michael Chabon, en av de mest respekterte og leste av dagens amerikanske forfattere. Hans store gjennombrudd kom i 2001 med den fantastiske historien om serietegnerne Kavalier og Clay i 40-tallets New York. Romanen ble belønnet med USAs høyeste litterære utmerkelse, Pulitzerprisen, og blir nå film signert de berømte Coen-brødrene. Det jiddische politiforbund er Chabons foreløpig siste roman. Den er skrevet i stil som en film-noir. Chabon har vevet sammen en uhyre velskrevet og egenartet blanding av en historisk roman og en krimhistorie med overnaturlige innslag. "Chabon skriver som en drøm og får deg til å le høyt." THE Guardian
Forlag Agora
Utgivelsesår 2011
Format Innbundet
ISBN13 9788293139010
EAN 9788293139010
Genre Politi og detektiver Krim
Omtalt sted Alaska
Språk Bokmål
Sider 389
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En fabulerende forundringspakke av en roman. Chabon har valgt en kontrafaktisk ramme rundt fortellingen der blant annet opprettelsen av staten Israel i 1948 mislyktes og jødene har fått et område i Alaska, Sitka-distriktet, av den amerikanske stat. Men i følge avtalen med USA skulle Sitka-distriktet kun bestå i 50 år, og tiden er i ferd med å renne ut. Med dette som bakgrunnsfortelling blir hovedpersonen, politibetjent Meyer Landsmann, involvert i etterforskningen av drapet på en junkie med spesielle egenskaper.
Dette er ikke en kriminalroman i tradisjonell forstand, og en del krimfans vil nok styre utenom Krimintrigen blir mer som et av flere bærende element. Jeg mistenker at den kontrafaktiske historieforståelsen som ligger til grunn fungerer vel så mye som en kommentar til faktiske forhold i dagens Midt-Østen og diverse jødiske miljøet. Den jødiske kulturen er i det hele tatt sterkt tilstede i teksten, men ikke uten et bestemt kritisk skråblikk.
Karakterene i fortellingen er variert og beskrivelsene av dem svært godt utført. I det hele tatt så er romanspråket blomstrende og bildebruken begeistrer selvom enkelte språklige bilder ble noe merkelig. Oversettelsen kan ikke ha vært helt enkel. Jeg lurer derfor på hvorfor oversetterne gjør det "vanskeligere" for seg selv: Hvorfor har f. eks. "Now somebody has put a bullet in the brain of the occupant of 208..." blitt til "Nå har altså noen plantet en kule i hjernekisten på ham som bodde på 208..." Jeg har lyst å lese denne boken om igjen, men da på engelsk. Kanskje det dukker opp flere slike.
Den Jiddische Politiforening begeistret denne leseren i kraft av sin originalitet, frodige språk, karakter og miljøbeskrivelser. Ikke umulig at det blir lest flere bøker av Chabon
Mindre enn en time til det blir mørkt, og snøen som faller er lik biter av knust dagslys.
Hver generasjon mister den messias de ikke har gjort seg fortjent til.
Fra skjegget, armhulene, pusten og huden plukker vinden opp en fyldig eim av gammel tobakk og våt flanell og svetten til en uteligger.
"Det begynte å bli mørkt. Hva faen tror dere? Klart de ikke så oss. Vi er indianere, for svarte.(...)"
Han kommer med sholemen (pistol) fremme, og den streber som en kompassnål etter Alter Litvaks magnetiske nordpol.
Jeg gir blaffen i hva som angivelig skal ha blitt lovt til en sandalskodd tulling som ikke kan gjøre annet krav på berømmelse enn at han var villig til å skjære strupen over på sin egen sønn på grunn av en tåpelig idé.
Brennan hadde studert tysk på college og hadde lært sin jiddisch av en pompøs gammel tysker på instituttet, og han snakker , som noen en gang påpekte, "som en pølseoppskrift med fotnoter".
"Men si meg - jeg er bare nysgjerrig - går du virkelig omkring og venter på Messias?"
Berko trekker på skuldrene, er ikke interessert i spørsmålet, går bare med blikket festet på sporene etter de svarte kalosjenen i snøen. "Det er Messias," sier han. "Hva annet kan vi gjøre enn å vente?"
Et sted mister han fotfestet og sklir, og hælene skjærer tre meter lange render i søla, og det ender med at han ramler på baken. Han er for overtroisk til ikke å se dette som et ondt varsel, men når man er pessimist, er jo alle varsler onde.
Nebula gir ut pris for beste roman i sjangeren fantasy/science fiction utgitt i USA forrige år, siden 1966. År 1982 er uten vinner. I 1967 og 1978 ble det kåret to vinnere. For hver bok står det hvilke bøker som var nominert. Kilden er her
De nominerte i 1982 var:
Little, Big by John Crowley
The Many-Coloured Land by Julian May
Radix by A A Attanasio
Riddley Walker by Russell Hoban