Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Handlingen i denne romanen foregår i Paris, de første etterkrigsårene. Anne Dubreuilh er psykolog. Hennes mann Robert fører an i kretsen rundt et tidsskrift. Forfatteren og kvinnebedåreren Henri er gift med Paula, som har oppgitt sin sangkarriere til fordel for kjærligheten. I dette miljøet føres diskusjoner om politikk og etikk, journalistikk, frihet og livsutfoldelse.
Omtale fra forlaget
Handlingen i denne romanen foregår i Paris, de første etterkrigsårene. Anne Dubreuilh er psykolog. Hennes mann Robert fører an i kretsen rundt et tidsskrift. Forfatteren og kvinnebedåreren Henri er gift med Paula, som har oppgitt sin sangkarriere til fordel for kjærligheten. I dette miljøet føres diskusjoner om politikk og etikk, journalistikk, frihet og livsutfoldelse.
Forlag De norske bokklubbene
Utgivelsesår 1986
Format Innbundet
ISBN13 9788252511130
EAN 9788252511130
Genre Klassisk litteratur
Omtalt tid Etterkrigstiden
Omtalt sted Frankrike
Språk Bokmål
Sider 650
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Bastianprisen. Voksen 1987
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Vi er i Paris rett etter 2. verdenskrig. Tiden alle har ventet på er her, men hvordan forholde seg til friheten?
Anne Dubreuilh, psykolog, ektemannen Robert, forfatter, Henri, også forfatter, Paula hans kone som en gang var sanger, er hovedpersonene.
Henri er lei av Paula, men tør ikke helt å si det rett ut. Paula er manisk opptatt av Henri og hans karriere. Anne dynges ned av nye pasienter fra leirene, mens Robert er opptatt med politikk og journalistikk.
Det er interessante tanker de fire vennene, og bipersonene baler med. Godt språk og fine skildringer.
Boka vant Goncourt-prisen i 1954.
En normal tilværelse - hva er vel mer meningsløst? Med alle de tingene man må la være å tenke på for å komme seg gjennom dagen uten å gå fra forstanden, alle minnene man må skyve bort, alle de sannhetene man må lukke øynene for.
Livet lar seg ikke dele i småstykker, du må ta hele stasen, alt eller intet - det er bare det at du ikke har tid til å få med deg alt, det er det som er ulykken.
Nei, denne krigen hadde ikke vært forgjeves; menneskene har forstått hvilke pris man må betale for resignasjon og egoisme, de vil ta hånd om sin skjebne, de vil bringe freden til seier, og erobre frihet og lykke verden over. Det var klart, det var visst, det var sunn fornuft: menneskeheten kan ikke ville noe annet enn fred, frihet og lykke, og hva kan forhindre den i å gjøre det den vil? Den er alene om å herske på jorden.
Han strøk meg over håret og hvisket ømme ord, han satte en gammel kobberring på fingeren min; jeg så på ringen og lyttet til de uvanlige ordene; under kinnet mitt følte jeg et ukjent hjerte slå med velkjente slag. Det ble ikke krevet noe av meg, det var nok at jeg var som jeg var, og en manns begjær forvandlet meg til det rene under. Det var så skjønt at om solen hadde stanset midt på himmelen ville jeg ha latt evigheten gå sin gang uten å merke det.
Jeg måtte tenke på disse folkeslagene der man fra femårsalderen av lærer guttene å stikke forgiftede torner i levende kjøtt; her hos oss må man også, for å bli anerkjent som voksen, være i stand til å drepe og pine og lide vondt. Man pålegger pikene forbud og guttene krav; begge deler er like skadelige.
Jorden dreide rundt solen som den skulle, uten å bry seg om sin last av reisende uten mål...At det fantes galskap i naturen, ble man jo klar over når man var ute i den noen dager; det var noe forrykt over skyenes lunefulle formasjoner, fjellenes stivnede opprør, plantelivets virvar og insektenes frenetiske mylder; men det var en mild og uforanderlig form for galskap. Underlig å tenke på at den i menneskenes hjerner skulle gi seg utslag i morderisk vanvidd.