Istanbul

byen og minnene

av (forfatter) og Bernt Brendemoen (oversetter).

Gyldendal 2007 Heftet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.50 (30 terningkast.)

204 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp boka hos norli.no! Kjøp ebøker og lydbøker på EBOK.NO Kjøp boka hos Akademika Kjøp boka hos ark.no

Toril Kopperuds eksemplar av Istanbul - byen og minnene

Lesetilstand

Har lest denne

Hylle

Oversatt litteratur

Lesedato

Ingen lesedato

Favoritt

Ingen favoritt

Terningkast

Ingen terningkast

Min omtale

Ingen omtale


Omtale fra forlaget

I denne boka deler romanforfatteren Orhan Pamuk rundhåndet sine tanker om fødebyen Istanbul. Det er blitt en helt ny form for selvbiografi, hvor portrettet av den store forfatteren som ung mann vokser sammen med portrettet av en helt spesiell by. Boka er rikt illustrert. Nobelprisen 2006 ble tildelt Orhan Pamuk «som i sin søken etter hjembyens melankolske sjel har oppdaget nye sinnbilder for kulturens kamp og sammenveving».«Det er jo her Orhan Pamuk igjen viser sitt overlegne mesterskap, i formidlingen av syn og andre sanseinntrykk.»Knut Ødegård, AftenpostenTerningkast 5. «. et vakkert lappeteppe av minner og refleksjoner rundt ikke bare Pamuk og Istanbul, men et evig møte rundt Østen og Vesten.Norunn Ottersen Seip, Fredriksstad Blad«. Pamuk er en dyktig og medrivende forfatter som skriver fra et miljø som trolig er like fjernt både for oss og for flertallet av forfatterens landsmenn.»Bjarne Botnen, Vårt Land«Forfatteren klarer på en overbevisende måte å knytte sitt eget liv og sin egen utvikling som forfatter til det geografiske stedet Istanbul.»Turid Larsen, Dagsavisen

Bokdetaljer

Forlag Gyldendal

Utgivelsesår 2007

Format Heftet

ISBN13 9788205367654

EAN 9788205367654

Serie Gyldendal pocket

Omtalt person Orhan Pamuk

Språk Bokmål

Sider 392

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

5 13 6 5 0 1

Bokomtaler

En melankoliens mester

Forfatteren Orhan Pamuk, som i 2006 mottok Nobelprisen i litteratur, har i "Istanbul" både skrevet om sin egen oppvekst som ung mann, og om byen over alle byer for ham; hjembyen Istanbul. Pamuk ble født i Istanbul i 1952, og regnes i dag som en av de fremste tyrkiske forfatterne. Han har oppnådd bred internasjonal anerkjennesle for sine bøker - også før han mottok Nobelprisen i litteratur.

Pamuks merittliste mht. utgivelser er ikke veldig lang, og omfatter "Det tause huset" (1983 - utkom i Norge i 2007), "Det hvite slottet" (1985 - utkom på norsk samme år), "Svart bok" (utkom i 1990 - utkom på norsk samme år), "Det nye livet" (utkom i 1995 - på norsk samme år), "MItt navn er Karmosin" (utkom i 1998 - på norsk i 2000), "Snø" (utkom i 2002 - på norsk samme år), "Andre farger" og sist men ikke minst "Uskyldighetens museum" (utgitt 2008 - på norsk i 2010). Det alle hans bøker har til felles, er at de handler om Istanbul.

Etter nylig å ha vært i Istanbul selv for første gang - som et sted av typen man bør se før man dør - ble det veldig klart for meg at "Istanbul" er en bok jeg bare måtte lese. Nå ville omstendighetene det slik at det var først etter at jeg kom hjem at jeg fikk lest boka ferdig, men det var faktisk ikke dumt. For jeg opplevde selv at jeg fikk veldig mye ut av boka grunnet gjenkjennelsen fra steder jeg hadde vært. Uansett er ikke dette en bok som fungerer som guide eller reiseskildring, idet det i første rekke er beskrivelse av stemninger og historiske hendelser som på mange måter står i fokus.

Orhan Pamuk tegner i "Istanbul" et melankolsk svart-hvitt-bilde av sin hjemby. Ikke bare får vi innblikk i byens historie og særlig om alt som gikk tapt av byens osmanske kulturarv - blant annet som følge av den tyrkifisering og sekularisering som fant sted da Atatürk kom til makten i 1923 -, men vi får også kjenneskap til Orhan Pamuks egen familie og ikke minst hans egen oppvekst fra smågutt til en voksen mann. En mann som studerer arkitektur og drømmer om å bli maler. Inntil han altså skjønner at det er forfatter han vil bli ....

Samtidig som vi følger en storfamilie - Orhan-slekten - og dens fall i en tidsperiode hvor gamle moralkodekser forlates i iveren etter å bli vestliggjort, forteller Orhan med sterk innlevelse om livet langs Bosporos, om alle de engang så praktfulle strandvillaene som preget livet langs dette vakre stredet særlig på 1800-tallet. En etter en brant disse villaene ned, om de da ikke forfalt som følge av et totalt fravær av vedlikehold. Etter hvert som Istanbul ekspanderte og befolkningen faktisk tidoblet seg i løpet av få år, skjedde det dessuten noe med eiendomsprisene i byen. Men i stedetfor lykke økte konfliktnivået i mange av familiene i byen. Plutselig satt de på store rikdommer, og dermed var arvekranglene i gang. Hvem skulle nemlig ha hva? Med humor og varme skildrer Pamuk hvordan sommerhus ble delt på midten med gipsplater, og hvor familier i konflikt måtte finne seg i å høre hver minste lyd fra familien på den andre siden av gipsplaten, som ingenlunde kunne forhindre dette.

Pamuk skriver om hüzün, en særegen form for melankoli i Istanbul, og som dels skyldes byens sjel, alt forfallet, fattigdommen som preget byen på midten av 1900-tallet, dragningen mellom øst og vest, den noe splittede identiteten til beboerne i byen ... bare for å ha nevnt noe. I den forbindelse skriver Pamuk også om det han har valgt å kalle "fire melankolske, ensomme forfattere". For å bli verdsatt både som forfatter og kunstner i den tyrkiske verdenen, var det forventet et visst trekk av askese over deres livsstil. Man led nemlig for sin kunst! Med dette som bakteppe er det enklere å forstå Orhan Pamuks mors panikk over at sønnen skulle velge å bli billedkunstner.

Et annet element ved boka som jeg fant svært fascinerende var fortellingene om alle skipskatastrofene i Bosporos. I innledningen til disse historiene forteller Pamuk om sin fascinasjon for alle tankbåtene som passerte i stredet, om sin og andres hang til å telle båtene, klassifisere dem etter opprinnelsesland og type frakt. Og i dette lå det alltid en spenning, for ved jevne og ujevne mellomrom hendte det skipskatastrofer. Og når to svære oljetankbåter fulle av olje kolliderte, fikk dette store konsekvenser også for lokalbefolkningen. Ikke sjeldent førte slike branner til at hus langs Bosporos´ bredder også ble antent, med den følge at liv kunne gå tapt. For ikke å snakke om fugle- og dyrelivet samt fisket som led store tap hver gang på grunn av alt oljesølet.

"Istanbul" er en praktfull bok, og det var særlig denne som førte til Nobelpristildelingen i 2006. Juryens begrunnelse for tildelingen var følgende:

"I søket etter sin hjembys melankolske sjel, har funnet nye sinnbilder for kulturens strid og sammenfletning."

Det har også vært uttalt at Pamuk bruker hjembyen Istanbul som metafor for universet og for mennesket selv. Pamuk selv har erklært at han ikke klarer å skrive noe annet sted enn i Istanbul, og han bor i dag i det samme huset hvor han ble født - i selveste Orhan-leiegården, der hele slekten holdt til i hans oppvekst.

Det er mange bilder i boka, og jeg oppdaget dessverre litt for sent at det bak i boka er et kapittel som heter "om bildene". Underveis savnet jeg å vite hva bildene viste, hvem som hadde tatt dem osv. Kapittelet "om bildene" gir i grunnen kun svar på hvem som har tatt bildene. En fotograf som peker seg ut er Ara Güler. (Dette fikk jeg heldigvis med meg før jeg forlot Istanbul, og min oppmerksomhet rundt dette førte til at jeg sikret jeg meg boka "Fotocep" av Ara Güler.) Svart-hvitt-bildene som vises i boka er interessante - særlig fordi de i grunnen viser at så lite har forandret seg mange steder, selv om byen i dag må karakteriseres som velstående og ikke fattig, slik den var under Pamuks oppvekst.

Bokas styrke ligger både i at Pamuk byr så mye på seg selv, i detaljrikdommen rundt byens historie, beskrivelsen av dragningen mot det vestlige på godt og vondt, om den tyrkiske sårbarheten overfor kritikk fra vesten og det rent språklige. Dette har vært en krevende bok å lese, kanskje mest av alt fordi detaljrikdommen krevde langsom lesing. Det er i alle fall tre ting jeg er sikker på etter å ha lest denne boka: for det første at boka fortjener terningkast seks, for det andre at jeg skal lese mer av Pamuk i tiden som kommer og for det tredje at jeg skal tilbake til Istanbul!

Jeg legger ved en link til blogginnlegget mitt om denne boka, fordi jeg der har lagt ved mange koblinger til ulike nettsteder i teksten.

Godt sagt! (11) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket


Sitater fra dette verket

Man kan sammenligne vår leksikonforfatter med eksisterende melankolske samlere som etter en personlig skuffelse i sin fortid oppgir håpet på kjærligheten og menneskene, og rent instiktivt begynner å samle og spare på et eller annet, og som vier et helt liv til dette.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Det som gjør en by til det den er, er like mye interiørene og baksiden av fasadene som det ytre utseendet, heter det, men det må utenlandske reisende spesielt glemme i Istanbul.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

I sin bok the seven lamps of Architecture forsøker den engelske kunsthistorikeren Jonh Ruskin å definere hva pittoresk skjønnhet er, og sier at en av forskjellene mellom denne typen arkitektonisk skjønnhet og tilsiktet, planlagt klassisk skjønnhet ligger i dens "tilfeldige" natur. I samsvar med dette synspunktet manifesterer det pittoreske, som etymologisk betyr "som et bilde", seg i det arkitektoniske panoramaet på et sted langt ute i periferien i forhold til den skjønnhet som var påtenkt da vedkommende bygning ble planlagt.
Av dennne grunn består for Ruskin den pittoreske skjønnheten av eføyen,ugresset, plantene og naturens øvrige manifestasjon som har dukket opp rundt et byggverk i århundrene etter at den er bygget, og samspillet av alle disse. Det det dreier seg om, er altså den tilfeldige skjønnheten vi opplever når vi ser en bygning ikke slik den opprinnelig er blitt laget og er intendert til å bli sett, men fra en annen synsvinkel og gjennom nye perspektiver som historien har skapt for oss.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Jeg forsto etterhvert at jeg elsket Istanbul på grunn av byens ruiner og forfall, dens melankoli og fordi den har mistet alt den en gang har hatt.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Vestliggjøringen har gitt meg og millioner av Istanbul-boere gleden over å synes deres egen fortid er «eksotisk».

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Lister som inneholder dette verket

Vi nordmenn elsker både å lese og reise. Har du lyst til å lese bøker med handling fra spennende byer? Her er VGs guide til godt lesestoff. VG 21.juli 2012


Godt sagt! (12) Varsle Svar

Dette er en oversikt over nobelprisvinnere jeg har lest. Jeg har valgt ut ett verk fra hver forfatter (med unntak av Sigrid Undsets trilogi om Kristin Lavransdatter). Noen av disse forfatterne har jeg lest en eller få bøker av, andre mange.

Blant disse nobelprisvinnerne finnes flere av mine favorittforfattere, for eksempel Sigrid Undseth, García Marques, John Steinbeck og José Saramago.


Godt sagt! (4) Varsle Svar

Her er alleboktitlene nevnt i boka Livet! Litteraturen! av Tor Eystein Øverås.

Bøker jeg ikke finner på Bokelskere:

  • En glänta i skogen (2004) av Ola Larsmo
  • Djävulssonaten (2007) av Ola Larsmo
  • I Sveriges Vantrum (2007) av Lasse Granestrand
  • Färdaminnen (1973) av Claes Hylinger
  • Hotell Erfarenheten (2006) av Claes Hyllinger
  • Min röst skall nu komma från en annan plats i rummet (2006) av Lotta Lottas
  • Aerodynamiska tal (2001) av Lotta Lottas
  • Tredje flykthastigheten (2004) av Lotta Lottas
  • Små historier 1 (1996) av Peter Adolphsen
  • Små historier 2 (2000) av Peter Adolphsen
  • Vredens nat (2008) av Peer Hultberg
  • Mytologisk landskab med Daphnes forvanling (1966) av Peer Hultberg
  • Desmond! (1969) av Peer Hultberg
  • Requiem (1985) av Peer Hultberg

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Du vil kanskje også like

  • "Det hvite slottet" av Orhan Pamuk
  • "Andre farger - utvalgte essays og en novelle" av Orhan Pamuk
  • "Historier om Istanbul" av Thorvald Steen
  • "Uskyldighetens museum" av Orhan Pamuk
  • "Svart bok" av Orhan Pamuk
  • "Gebelawis barn" av Naguib Mahfouz
  • "Donau" av Claudio Magris
  • "Noe fremmed i mitt sinn - roman" av Orhan Pamuk
  • "4 3 2 1" av Paul Auster
  • "De forvillede" av Amin Maalouf
  • "Det tause huset" av Orhan Pamuk
  • "Samarkand" av Amin Maalouf
Alle bokanbefalinger for dette verket

Andre utgaver