Ingen lesedato
Favoritt!
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Signert og nummerert utgave med bilder og vedlagt trykk av Kjell Erik Killi Olsen.
Elias Rukla er en lett alkoholisert middelaldrende lektor ved Fagerborg videregående skole. En dag i oktober opplever han en plutselig innsikt idet han gjennomgår Ibsens Vildanden for en uinteressert gymnasklasse. På vei ut blir han stående i skolegården uten å få opp paraplyen sin, og overmannet av et voldsomt raseri skjeller han ut elevene som står i nærheten. Rukla opplever dette som et ugjenkallelig fall, og hendelsen utløser romanens tilbakeblikk.
Fortellingen om Elias Ruklas liv, hans studietid, vennskapet med Johan Corneliussen og ekteskapet med den ubeskrivelig vakre Eva Linde, rommer også en beskrivelse av trekk ved samfunnsutviklingen de siste tiårene. Romanen har en samfunnsrefsende dimensjon; den fortvilelse Elias Rukla gir uttrykk for, finner ingen tilhører i et samfunn der samtalen har forstummet.
I 2007 ble Genanse og verdighet kåret til 1990-tallets beste roman i Århundrets bibliotek. Romanen har gjort seg sterkt bemerket internasjonalt. I 2007 ble den nominert til den prestisjefylte litteraturprisen Independent Foreign Fiction Prize i Storbritannia, og den ble kåret til en av de fire beste romanene som utkom i Spania i 2007 av den spanske dagsavisen El Público. I 2008 ble Genanse og verdighet nominert til Le Prix Femina i Frankrike.
Forlag Oktober
Utgivelsesår 1999
Format Innbundet
ISBN13 9788270948789
EAN 9788270948789
Språk Bokmål
Utgave 3
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Elias Rukla er en middelaldrende, lett alkoholisert lektor ved Fagerborg videregående skole. Ekteskapet med den en gang så vakre Eva Linde er ikke hva det en gang var.
Rukla underviser klassen sin i Ibsens "Vildanden". Foran seg har han en fullstendig uinteressert skoleklasse. De gidder ikke en gang å hilse når han kommer inn i klasserommet. Rukla provoseres over at klassen reduserer ham fra å være et medlem av åndseliten, de som virkelig har forstått saker og ting, til en totalt uinteressant grå eminense.
En bagatell som at Rukla ikke klarer å slå opp paraplyen sin ute i skolegården, utløser et sinne hos ham som får ham til å miste fullstendig kontrollen over seg selv, og dermed forsvinner siste rest av hans verdighet.
Denne boka er vanvittig god! Det kan trekkes paralleller til samfunnsutviklingen for øvrig, hvor det er slutt på at de virkelig store spørsmålene blir gjenstand for diskusjoner. I stedet er vi blitt et pludre- og kosepratete samfunn. Dersom noen virkelig har noe stort på hjertet, møtes vedkommende som regel med latter. En tankevekkende bok som ikke bare handler om Elias og hans lærergjerning, men også om hans forhold til den vakre Eva Linde, kvinnen han "overtok" etter sin beste kamerat, som flyktet ut av ekteskapet med henne og dro til USA. Men på tross av at Elias Rukla og Eva Linde har vært gift i en årrekke, har han aldri egentlig kommet henne nær.
For øvrig leser Kai Remlov glitrende! Man merker raseriet hans - helt i tråd med forfatterens egen "stemme". Det er tre år siden sist jeg leste boka, og nå som jeg har lest den om igjen, konkluderer jeg med at den er enda bedre enn slik jeg husker den! Solstad er her helt på høyde både med Strindberg og Ibsen!
Terningkast seks.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDet er jo en prestasjon i seg selv å kvalifisere seg til å bli hovedperson i en roman, og med hvilken rett tenker jeg meg at jeg kan bli sett som hovedperson i en roman (---)
Men jeg innbiller meg at han kunne ha hatt en viss glede av å beskrive mine vandringer over gulvet nå i kveld, her i leligheten i Jacob Aalls gate, hvor jeg altså vandrer fram og tilbake og lider under at jeg er et samfunnsmenneske som ikke lenger har noe å si, tenkte Elias Rula.
At det avisene slo opp, som enestående, sensasjonelt, viktig, bemerkelsesverdig, ikke møtte noen gjenklang hos ham, men tvert imot det stikk motsatte, at han enten fant det totalt likegyldig, totalt fremmed, eller til og med motbydelig dumt, gjorde ham, når dette gjentok seg dag etter dag, måned etter måned, år etter år, rett og slett sørgmodig. Og når det ble komplettert med at det han, Elias Rukla, var interessert i, ikke fantes i avisa i det hele tatt, eller, og det var nesten enda verre, var gjemt bort i en liten notis, fikk det ham til å føle seg utlevd og avfeldig som menneske. Han opplevde det som om han ikke lenger maktet å følge med i sin egen samtid, og intet menneske har noen gang opplevd det uten å kjenne sorg, kanskje også sinne.
Det var avisenes hierarkiske system som opprørte ham, og som gjorde ham lei seg. Det var at de som nå anga tonen i samfunnet, vurderte og speilte virkeligheten på en måte som kjentes som degradering av alt det han sto for som daglig satte ham ut av spill, som gjorde at han måtte innførmme at for ham betydde aviser og TV et daglig møte med et personlig nederlag, som aldri tok slutt.
Noen forfattere har den fantastiske evnen at de får sagt mye bra med få ord. Her er et forsøk på å samle noen av de beste kort-romanene (her definert til under 300 sider) som jeg har lest. Enkelte av dem kan nok karakteriseres som noveller snarere enn romaner, men de får likevel være med.
An-Magritt (Falkberget, Nattens brød): Arbeidsjern og medmenneske
Bestemor Skogmus (Egner, Hakkebakkeskogen): Usentimental pragmatiker ("Vi spiser hverandre og ferdig med det!")
Cruella De Vil (Smith, 101 Dalmatinere): 101% gjennomført bikkjehater
Dobbelt-Petra (Braaten, Den store barnedåpen): Omsorgsfull og handlekraftig
Elias Rukla (Solstad, Genanse og verdighet): Ibsen-elsker med lengsel etter den dype samtalen
Frøken Smilla (Høeg, Frøken Smillas fornemmelse for sne): Passe egenrådig
Gisle Sursson (Soga om Gisle Sursson): Mann med stor M
Hedda Gabler (Ibsen, Hedda Gabler): Kvinne med integritet
Iselin (Hamsun, Pan): Kvinne som ikke vil bindes
John Askew (Almond, Kit's Wilderness): Tiltrekkende outsider
Kjerringa mot strømmen (Asbjørnsen og Moe): Kompromissløs
Lille My (Jansson, Mummitrollet): Bestemt ung dame
Minerva Mc Gonagall (Rowling, Harry Potter): Lærerideal
Nemi (Myre, Nemi): Individualist og kyniker
Ove Rolandsen (Hamsun, Sværmere): Selvsikker sjarmør
Pippi Langstrømpe (Lindgren): Sterk, selvstendig og sårbar
Quasimodo (Hugo, Ringeren i Notre Dame): Ikke perfekt, men med stort hjerte
Rank, Doktor (Ibsen, Et dukkehjem): Stayer med stil
Sheherazade (Tusen og én natt): Listig og livsbejaende
Tommy (Watterson, Tommy og Tigern): Egosentrisk liten sjarmør
Villemo (Sandemo, Isfolket): Dame med stil
Walimai (Allende, "Walimai"): Eksotisk stayer
Yngve (Renberg, Mannen som elsket Yngve): Go'gutt
Zenia (Atwood, Røverbruden): Hunndjevel
Æsop: Klok mann
Åse (Ibsen, Peer Gynt): Troverdig morsfigur