Ingen hylle
2014
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Dette er en essaysamling med selvbiografiske tekster, politiske analyser og diskusjoner om østlig og vestlig kunst. Forfatteren skriver blant annet om å slutte å røyke, om farens død og han analyserer Dostojevskij, Thomas Mann og Vargas Llosa. Boka inneholder også en helt ny novelle. Har register.
Omtale fra forlaget
I denne flotte essaysamlingen, den første boka etter at han fikk Nobelprisen i 2006, møter leseren en ny og mye mer personlig Orhan Pamuk. Fra sitt arbeidsværelse i Istanbul, med utsikt over Bosporos, leverer nobelprisvinneren Orhan Pamuk en original og svært personlig essaysamling. Her er tekster fra de tre siste tiårene. Orhan Pamuk skriver om litteratur, og han skriver om sitt eget liv og om sin livslange besettelse: å lese og å skrive.Han skriver om egne bøker og om andre forfattere, fra klassikerne til de helt moderne, fra Dostojevskij, Tanpinar og Thomas Mann til Salman Rushdie og Patricia Highsmith. Men ikke minst åpner han i denne nye boka døren på gløtt til det private rommet. Her forteller han om sin egen hverdag: om å søke om nytt pass, om slektninger som dør, om forholdet til datteren Rüya, om å slutte å røyke, om filmer han liker, om ensomhet og lykke, om sin frykt og sin sosiale paranoia. Han klipper fra sine egenillustrerte notatbøker og viser nye sider av talentet sitt. Og han skriver om Øst og Vest, om nasjonalisme og Europa. Her er dessuten flere av hans nyeste taler, blant annet den rørende nobeltalen om forholdet hans til faren: «Min fars koffert». En helt ny novelle fungerer som et bonusspor. Her er synsvinkelen lagt til et barn i Istanbul. Både i denne novellen og i resten av boka øser nobelprisvinneren med litterær eleganse fra sitt eget overskuddslager.«For å kunne være lykkelig må jeg få min daglige dose av litteratur.» Orhan Pamuk
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2009
Format Innbundet
ISBN13 9788205378087
EAN 9788205378087
Omtalt person Orhan Pamuk
Språk Bokmål
Sider 459
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En bok jeg ved en tilfeldighet fant på biblioteket. Etter å ha les forordet og første kapittel fant jeg ut at dette var en bok jeg må eie: en lese flere ganger bok. Så jeg kjøpte den. Helt riktig; det er den selv om ikke alt er like interessant for meg å lese. Bl a har jeg bestemt meg for å lese en bok av Dostojevskij, Om det er den første forfatteren leste eller en annen, det gjenstår å se. Link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest boken til Orhan Pamuk
Å ha en bok i lommen eller i vesken, spesielt i tunge stunder, vil si at man alltid bærer med seg en annen verden, en verden som vil gjøre en lykkelig.
For å kunne se den verdenen forfatteren har forestilt seg, og for å finne lykken i den, må man sette sin egen fantasi i sving. Siden den derved gir oss følelsen av ikke bare å være tilskuere til et oppdiktet univers, men en del av det, og til en viss grad dets skaper, inviterer teksten oss inn i en særegen, avsondret lykksalighet. Og det er denne private gleden som gjør det å lese bøker, det å fordype seg i verdifulle litterære verker, uunnværlig.
Mange nasjoner utenfor den vestlige verdenen lever i dag mye fattigere liv enn de fortjener, fulle av skam, ikke fordi de har tankefrihet, men fordi de mangler denne friheten.
Men i et undertrykkende samfunn er det noe fornedrende som ødelegger ens stolthet i det å endre og pakke inn ordene sine slik at alle kan akseptere dem, og i å opparbeide seg dyktighet på dette feltet, akkurat som om man pakker inn en ulovlig gjenstand slik at den passerer gjennom tollen.
Jeg fortalte disse historiene for å vise at den store lykken som ligger i friheten til å kunne si hva vi vil slik vi vil, er uløselig forbundet med menneskets ære og verdighet.
Som alle store romaner umiddelbart gjør, hadde Brødrene Karamasov gitt meg følelsen av ikke å være alene i verden, samtidig som den fikk meg til å føle at jeg var et hjelpeløst vesen der jeg satt alene i kroken min. Mens jeg betraktet alt det romanen langsomt åpenbarte for meg, følte jeg at jeg ikke var alene, fordi jeg, slik jeg vanligvis gjør når jeg leser fremragende romaner, følte at disse tankene som grep meg slik, var tanker jeg også en eller annen gang måtte ha tenkt, og det var nesten som om jeg selv hadde opplevd å kunne huske de scenene og drømmesekvensene som skremte meg. På den annen side ga boken meg, første gang jeg leste den, en grunnleggende innsikt i sider ved livet som ingen noensinne hadde nevnt og ingen noensinne diskuterte, og dermed fikk den meg også til føle meg ensom.»
Her er alleboktitlene nevnt i boka Livet! Litteraturen! av Tor Eystein Øverås.
Bøker jeg ikke finner på Bokelskere: