2015
Favoritt!
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
"Så Jan Kjærstad har igjen skrevet en episk triatlontekst der dikterfantasien gnistrer mot et rikt arsenal av leksikalsk kunnskap knyttet til litteratur, musikk og arkitektur, historie og geografi, religion, billedkunst og film, biologi og geologi. ... Den er ettertenksom, klok og sensuell, krass og morsom... Les Jan Kjærstads perspektivskapende legering av romantikk og rasjonalisme, høyt og lavt, alvor og fleip.", Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad (terningkast 6) Kan menneskeskjebner være flettet sammen på andre måter enn vi tror? Er det mulig å velge hvem vi vil være i slekt med? Agnes legger ut på en pilegrimsreise. Rita samtaler med Fridtjof Nansen i tårnet på Polhøgda. Maud seiler på en flåte nedover Kongofloden. Bjørg skriver dikt på Gaustad sykehus. Laila er lugarpike på MS Bergensfjord. Ingri blir den yngste ministeren i regjeringen. I Villa Bohre på Lysaker har seks generasjoner levd og elsket og slåss gjennom det 20. århundret. I sentrum står Rita Bohre og et livsverk kalt "Femina erecta". Det handler om at kvinner må stå oppreist. Alltid oppreist. Samtidig er det et oppgjør med menns krokodillementalitet. "Slekters gang" er ikke bare en slektsroman, det er også fortellingen om en liten, merkelig nasjon som gikk under navnet Norge. "Alle våre historier og fortellinger har tråder i alle retninger: bakover, framover, utover. Alt henger sammen med alt. Slik blir Slekters gang» for meg en av høstens viktige romanverk.", Finn Stenstad, Tønsberg Blad (terningkast 5) "Det er Kjærstad på sitt beste vi møter att i denne historia om familien Bohre, ... Med Kjærstad på sitt beste meiner eg forteljaren bak Wergelandtrilogien. Det handlar igjen om dei livsviktige historiene, ... Vi har alle godt av å gruble. Ære være den som skriv romanar med store svev, med eller utan kinesarar. Det er inspirerande å gå i dialog med ein kjærstadroman.", Martha Norheim, NRK P2 "Slekters gang er et uvanlig ambisiøst forsøk på å beskrive Norge fra en uventet vinkel, selv til å være en roman av Jan Kjærstad. Forfatteren lykkes langt på vei. ... Slekters gang er en ambisiøs og, tør man si det, storslått roman. Den er mangfoldig nok til at alle vil kunne interessere seg for en del av den, men få vil like alt. Dette er å regne som en anbefaling.", Bjørn Gabrielsen, DN "Her er innfall og utfall og vilje og evne til å slå opp eit digert lerret. I følgje ein kvinneleg norsk statsminister "heng alt saman med alt", og det gjer det verkeleg hos Kjærstad. ... ", Ole Karlsen, Dag og Tid
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2015
Format E-bok
ISBN13 9788203359972
EAN 9788203359972
Omtalt tid 1900-tallet
Språk Bokmål
Sider 619
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Kjærstad er en av mine absolutte favorittforfattere, men dessverre treffer han ikke meg denne gangen. Kjedelig, pompøst og omstendelig. Synd, for forrige bok fra hans hånd var mesterlig
Jeg lar meg imponere av forfatterens kunnskap og av det gode språket. Boka er mektig og flott og gir et oversiktsbilde over nær norsk historie. At jeg ikke triller en sekser på terningen skyldes nok at det ble litt i overkant mye på slutten - den var en anelse for lang og jeg tok meg i å lengte litt etter at den skulle slutte...
Jeg likte Slekters gang veldig godt. Jeg synes den var fornøyelig skrevet, interessant,tankevekkende. Les gjerne mer i bloggen min HER
Bitvis alldeles lysande men detta med det kinesiska SF gør mig førvirrad. Blandar i hop personerna dessutom, men vissa berættelser ær riktigt fascinerande. Som fødelsedagsfirandet på lilla julafton exempelvis...
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketLivets mest opplagte hensikt: Å stå oppreist. Også i motgang. Gjennom alle tap og skuffelser.
Man tror man har styring, har klar retning, men når man ser seg tilbake, er livet en sikksakkstrek med slump i hver vinkel.
...og hele tiden tok hun bilder, masse bilder, men hun merket at det bare ble på måfå, og at lyden av utløsermekanismen, en lyd hun ellers nøt, liksom virket for høy, som om kameraet ville spørre henne om hensikten med å ta disse bildene.
...Her luktet det, jeg lette etter ordet, tanker. Eller tanker kvesset på tanker. Samtale. ...
"Herregud," sa Karl, "det er naturligvis sånn det er." Han retter blikket mot broren som lå tilbakelent og stirret inn i solnedgangen. "Vi har tenkt fundamentalt feil, bror. Om nordmenn som skal bli europeere. Morfar har rett. Hvorfor ikke gjøre verden om til Norge?"]