En sommer for lenge, lenge siden, inviterte en venn meg på en løpetur. Han var en spinkel løpefanatiker, kameraten min. Høy, med lange lemmer og for lite kroppsfett til å bygge opp noen muskler.
Så han løp ikke for å bli kvitte seg med noen overflødige kilo, eller fordi han var opptatt av å løping for løpingens skyld. Nei, kameraten min hadde større ambisjoner. Han ville jage klokka, sette opp sine evner mot andres, seire, tape, børste nederlagets støv av seg og begynne på nytt.
Det var derfor at han noen måneder før den ovennevnte dagen, hadde blitt medlem av den lokale idrettsklubben. Der han før måtte mase på den ene etter den andre i kameratgjengen før han til slutt fant én som var villig til å bli med på hans fem kilometer lange løpeturer, hadde han nå funnet andre som hadde like stor glede av å sette den ene foten foran den andre i et stadig økende tempo.
Jeg kom til å tenke på denne kameraten og denne perioden for så lenge siden mens jeg leste Jean Chenozs "Løpe". Kameraten min, i likhet med hundrevis, om ikke tusener som elsker løping, kom aldri i nærheten av den samme suksessen som Emil Zatopek, hovedpersonen i boka. Men han og Zatopek hadde noe felles; den genuine, altomfattende kjærligheten til denne sporten.
Da jeg motvillig løp ved siden av kameraten min for mange år siden, forsto jeg ikke hvordan gleden han hadde av akkurat denne sporten. Mer enn det, jeg skjønte ikke at det var noen glede å hente fra den. Jeg pleide å spørre ham hva vitsen var med å løpe dag inn og dag ut i kilometer etter kilometer i skog og mark, helt alene. Og kameraten min pleide å smile og si; Jeg liker det.
Jeg forsto det ikke den gangen. Men jeg tror at jeg gjør det nå.
"Løpe" er en roman med store selvbiografiske elementer og handler om den store tsjekkiske løperen Emil Zupatek. Hvis du googler navnet hans får du opp et bilde av mann med en begynnende måne. Det første som slår deg vil kanskje være at han ser ut som en løper som har lidd seg gjennom ett ulidelig løp. Det er ikke helt riktig. Det andre som vil streife deg er at du helt sikkert har sett bildet før. Og det har du også.
Emil Zupatek var i årene etter andre verdenskrig den atleten som definerte hva det ville si å være en langdistanseløper. Men han var mer enn det.
"Løpe" gir deg et fantastisk innblikk i Zupateks liv og prestasjoner. Boka vil også ta deg med på en utmålt tur gjennom Europa like før og etter andre verdenskrig som vil tenne en gnist i deg til å ville utforske de forskjellige elementene; fremveksten av den moderne atleten; Tsjekkoslovakias historie under andre verdenskrig; invasjonen av landet i 1968; livet under jernteppet, og mye mer.
"Løpe" er en liten bok på hundreogtjueto sider. Til tross for det, klarer den si noe vettugt om sporten, om individuell triumf, om den diktatoriske kommunismens kvelende overgrep, om håp og menneskelighet. Boka er varm, intelligent, human, opprørende, trist, morsom og inspirerende.
En leseopplevelse av de sjeldne.
Anbefales på det aller, aller sterkeste!
Tittel: Løpe
Utgitt: 2011
Forlag: Aschehoug
Sider: 122
Terningkast: 6