Ingen hylle
2015
Omtale fra forlaget
Forlag Bazar
Utgivelsesår 2014
Format Innbundet
ISBN13 9788280876003
EAN 9788280876003
Serier In the land of the long white cloud saga (2) New Zealand-trilogien (2)
Genre Historisk litteratur
Omtalt tid 1800-tallet
Språk Bokmål
Sider 700
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Dette var kjedelig, men jeg var ganske imponert over at jeg kom meg gjennom hele boka. Jeg hadde ikke noe annet å lese, det var for kaldt til å gå ut, og det var så hyggelig å sitte inne og lese. Da ble en dårlig bok bedre enn ingen bok.
En bok full av klisjeer, de onde var veldig onde og de gode var stort sett veldig gode. De prostituerte levde lykkelig, mens horemadammene tok pent vare på dem. Maoriene kom med en og annen liten protest, men levde i hovedsak lykkelig side om side med dem som tok landet fra dem. Jeg skal ikke lese siste boka i trilogien!
Det er langt mellom de gode bøkene her hos meg for tiden, men denne bryter den dårlige rekka. Bok nummer 1 i trilogien fikk terningkast 5, og det gjør jaggu denne også. Nydelige skildringer av både steder og personer, personene er troverdige og lett å bli glad i, språket er både forståelig og godt, og ingenting av dette dras ut i det kjedsommelige.
Det som gjør at boka ikke får terningkast 6, er bruken av klisjeer og at boka til tider er forutsigbar. Anbefales uansett!
Jeg er sent ute med å lese denne trilogien, men den passer godt som ferielektyre. Synes bok nummer to ga like mye underholdning som den første. Det er lange bøker, men det går greit.
Boka var en fin fortsettelse på trilogien til Sarah Larke:) begynte litt tungt,og kanskje noe kjedelig,men synes boka tok seg opp etter hvert som jeg leste,så totalt sett en femmer fra meg!
Dette var bok nummer to av trilogien fra New Zealand. Om en stund starter jeg med bok nummer tre. Begge de første holder absolutt mål og gir et innblikk i landet langt i syd.
Litt tungt og kjedelig i begynnelse, men du verden som det tok seg opp etterhvert.
Jeg likte denne faktisk enda bedre enn første bok i serien ("Den lange, hvite skyens land"). For all del, den er ganske forutsigbar, og det som trekker ned er at enkelte av karakterene er temmelig endimensjonale og fremstilt som bare onde, men likevel fungerer det. Kanskje det er fordi det litt gammeldagse språket i boka fremhever tiden hvor handlingen foregår, dvs. slutten av 1800-tallet, eller fordi jeg synes språket er bedre enn type "strandlitteratur". Muligens er det også fordi skildringene er gode og fordi alt er plassert i en historisk setting som gjør det interessant. Jeg synes i alle fall at denne type bok lettere kommer unna stereotyper, sånn som snille horemammaer som tar vare på horene sine og som dessuten gjør jobben sin med glede, enn andre type bøker som også fremstår som klisjé. Det blir som når man liker å se en westernfilm, man godtar eller til og med vil at den skal inneholde stereotyper, både når det gjelder innhold og karakterer.
De første par kapitlene er litt kjedelige, jeg leste denne boken umiddelbart etter den første og det kan jeg anbefale ellers tar det nok tid å komme inn i historien. Men, etter hvert blir den veldig spennende og boken fyller alle mine ønsker for et historisk familiedrama. I anmeldelsen av første bok skrev jeg at jeg gjerne skulle lært mer om maorikulturen på New Zealand, og selv om det ikke er mye i denne heller (fordi den er skrevet sett fra innbyggernes sin side), så er det mer i denne enn i den første.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketNår det gjaldt kjærlighet og giftermål, var Kura fullt og helt preget av morens kultur. En jente valgte selv hvilken mann hun ville være sammen med, og svarte han ikke til forventningene, bare fant hun seg en annen.
Alt i alt var det nesten 4 måneder siden han hadde vært på skuddhold av en kvinne.
De to visste tross alt av egen erfaring at ung kjæelighet var nesten umulig å styre.
Han hadde begynt å kysse henne oftere nå, noe som ikke gjorde det mindre spennende. Fortsatt følte hun det som om hun skulle forgå av lykke når han omfavnet henne, og når hun kjente tungen hans i munnen sin , formelig smeltet hun i armene hans.