Bokelskere.no

Forståelig at de kan bli opprørt, men å brenne bøkene løser ingenting:) Jeg tviler på at de som i utgangspunktet er mennesker som ville bruke vold mot andre, mot deres vilje, utelukkende gjør det fordi de blir inspirert av disse bøkene. Og de som i utgangspunktet ikke vil gjøre det, hvorfor skal de begynne med det bare fordi de leser en bok, hva enn den måtte inneholde?

Jeg er halvveis i den første(som for øvrig går litt seigt fordi den språkmessig sett er litt plagsom, men det har for så vidt ikke noe med dette å gjøre), og mitt inntrykk er at dette handler om vanlig S/M, som vil si en form for rollespill som avtales på forhånd. Hvis det er det som er problemet, så burde diskusjonen heller være om konseptet i seg selv burde være lovlig, ikke om den litteraturen og kulturen som avspeiler det burde ødelegges.

Jeg kjøper ikke argumentasjonen din helt. Mest fordi den er så anvendelig og også anvendes på nærsagt ethvert fenomen i vår tid. Ser at du tar forbehold om at folk ikke "utelukkende" vil handle på bakgrunn av disse bøkene, hvilket jo betyr at du erkjenner at de kan påvirke. En helgardering, men jeg synes perspektivet er for snevert. Det er klart at det faktum at folk går mann av huse etter disse bøkene både sier noe om vestlig kultur og har påvirkningskraft. Hva det sier og hva slags påvirkningskraft skal jeg ikke begi meg inn på nå. Det er et stort lerret å bleke. Men jeg skulle ønske individualismen, relativismen og liberalismen i vår kultur snart blir bedre balansert opp i mot ansvar. Bjørneboe skrev i diktet Mea Maxima Culpa: "Hva en har syndet har vi alle gjort." Alle uttrykk og handlinger har en opprinnelse i et fellesskap, derfor må alle ta ansvar for det de bringer inn i fellesskapet. Felleskapet er summen av alle menneskelige handlinger og individet foretar valg som medlem av noe.

Ytringsansvar sa Eskil Pedersen og ble stablet ned. Det var synd fordi et slikt begrep kunne vært et godt utgangspunkt for en viktig debatt. Ikke dermed sagt at ikke folk skal få uttrykke hva de måtte ønske, også i litteraturen. Men jeg er lei av tidsånden som frikjenner alle fra ansvar under dekke av at alt og alle er frie satellitter som ikke er del av et hele, og dermed nærmest uten påvirkningskraft på noe utover seg selv. Tatcher sa "There is no such thing as society". Bullshit sier jeg:) Dikteren John Donne skrev for 400 år siden: «Intet menneske er en øy, hel og ubeskåren i seg selv. Hvert menneske er et stykke av fastlandet, en del av det hele [...] Hvert menneskes død forminsker meg , for jeg er innesluttet i menneskeheten. Gå derfor aldri ut for å spørre: Hvem ringer klokkene for? Klokkene ringer for deg». Bedre kan det vel ikke sies:)

Ikke vært innom denne diskusjonen før nå. Har lest gjennom innleggene og gir min stjerne til ditt innlegg. Du skriver godt og jeg deler dine synspunkter :)

Takk. Det er morsomt når det en skriver er forståelig for flere enn en selv. Selv når det bygger på andres fraser ;) Diktet til Bjørneboe har siden jeg oppdaget det på vgs betydd mye for å rydde ting på plass i mitt hode. Og når vi også liker at noen andre deler vårt syn på ting er det en påminnelse om at vi er helt avhengig av fellesskap med andre og bekreftelse. Det betyr selvsagt også at hver og en påvirker noe utover seg selv mange ganger i livet. Produsenter av massekultur mer enn de fleste av oss.

Nei, og bedre har det ikke vært ytra noe her inne på evigheter. Takk til deg, Strindin.

Takk Gretemor:)

Bra Strindin! Jeg blir ofte litt oppgitt over dette "jeg"-samfunnet vårt. Bare fordi JEG liker det så skal tilbudet være der, bare fordi JEG ikke tar skade av det så skal tilbudet være der. Vel, jeg er nå søren meg ikke så sikker på at JEG ikke tar skade av det, vi merker det bare ikke. Det sniker seg inn, litt etter litt.

Nei, jeg tror heller ikke bålbrenning er noe løsning, men som Ole også skriver lenger oppe; grupper som jobber mot ulike "kvinnefornedrende" ting blir ofte hetset til det ufyselige! Så hva kan en egentlig gjøre? Jeg er redd samfunnet vårt er gått litt for langt, samhold, solidaritet og fellesskap er veket for individets rett til å gjøre akkurat hva JEG vil...

Når det gjelder akkurat denne boka så har jeg ikke lest den, men i prinsippet så er jeg ikke så veldig glad for bøker/filmer som "forherligjør" seksualisert vold og undertrykkelse.

Disse bøkene gjør hverken det ene eller det andre-les bøkene før du kommer med en belmering om hva- og jeg tror nok man kjenner seg selv best i forhold til hva en ikke tåler.

Hvis du leser mitt innlegg en gang til så vil du se at jeg selv skriver at jeg ikke har lest boka, - og mitt første avsnitt går på det generelle i f t det "ego-samfunnet" jeg mener vi har. At du oppfatter det som belærende er greit nok, med jeg mener at jeg har tatt forbehold i f t bokas innhold og har heller ikke begitt meg ut på noen karakteristikk av enkeltpersoner.

Vel, jeg er nå søren meg ikke så sikker på at JEG ikke tar skade av det, vi merker det bare ikke. Det sniker seg inn, litt etter litt.

Hvis man ser på økningen av voldelige forhold blant unge, så er det vanskelig å motsi deg på det. At bøker, filmer og tv har påvirkningskraft er det vel ingen tvil om, hadde de ikke hatt det ville man ikke brukt tusenvis av kroner på reklame.

Det jeg har fått med meg av debatten er at noen mener at den kvinnelige hovedpersonen ikke egentlig ønsker ett S/M forhold, men går med på det av frykt for å miste mannen. Siden jeg ikke har lest de så er det mulig at dette er noen som tolker boken ut fra andre kriterier en du gjør.

Egentlig er jeg motstander av at bøker får for mye makt eller ansvar, men jeg er også opptatt av hva slags budskap vi sender, spesielt til yngre jenter.

Som nevnt så har jeg bare lest halve, det kan jo være det med at hun egentlig ikke vil ha et slikt forhold poengteres tydeligere etterhvert, det vet jeg ikke:) Men i utgangspunktet så tolker jeg "går med på det av frykt for å miste mannen" som et valg. Det er ikke tvang. For å snu det omvendt, så kan man heller ikke tvinge noen som utelukkende er ute etter et S/M forhold til å skulle måtte forholde seg til noen som ikke vil ha det. Selvfølgelig har ingen noen rett til å gjøre noe mot noen som ikke samtykker, men hovedpersonen her MÅ jo ikke samtykke om hun ikke vil i utgangspunktet.

Jeg ville ikke akkurat ha anbefalt en erotisk bok med et S/M forhold til yngre jenter uavhengig av hvordan historien går. Men jeg tror, og håper, at de er i stand til å ta sine egne valg i en virkelighetssituasjon, og at denne boken ikke har så stor påvirkningskraft at den får noen til å tro at man MÅ si ja, til alt, for å kunne gå inn i et forhold. Om det skulle vise seg at så skjedde, så selvfølgelig, vekk med den!

Jeg tenker også at det kanskje ville vært verre om ingen skrev bøker om dette temaet, om det ble helt tabu, for da ville f.eks. yngre jenter ikke vite hva de potensielt sett "roter seg opp i" om de skulle komme borti det.

Om du har lest halve så har du mye bedre grunnlag for å kommentere enn det vi andre her har :-) Det er nok en bok myntet på 18+ og forhåpentligvis så har man da fått de verktøy man trenger for å vurdere selv om det er noe for de.

Det at disse damene i artikkelen har noe bagasje som kan få de til å tolke bøkene på en annen måte enn mange andre, er det ikke noe tvil om, så det kan jo ha noe å si. Og som du sier, det er stor forskjell på å være i ett voldelig forhold man vil ut av og det å være i et S/M-forhold av fri vilje.