Bokelskere.no

Jeg satt på togstasjonen på Lillehammer, ved siden av en smattende sigøynerfamilie(/-gjeng?), mens jeg leste meg gjennom denne, satt og ventet på toget til Oslo S mens jeg spiste en baguett med rømmesild på tilbud kjøpt på REMA 1000 for det var det eneste jeg hadde råd til i hele verden akkurat da. Kunne ikke en gang sette meg på kaféen og drikke en kaffe mens jeg venta. Sånn er det alltid når jeg reiser hjem. Jeg har ingen penger. Sitter på ubehagelige stasjonsbenker og leser bøker og observerer folk, men å, som jeg elsker det. Håper jeg aldri blir rik og begynner å reise på komfortable, raske og kjedelige måter. Så lite jeg kommer til å få tenkt, lest og sett da. Og det er da noen kanskje vil spørre seg: Men skjedde det så mye i Mens vi ventar på Godot da? For der sitter jo bare Vladimir og Estragon og venter og venter og venter. Og hva venter de på? Godot. Men hvem er Godot? Og hvorfor venter de på ham? De vet det ikke, vi vet det ikke! Av og til venter man bare.

Boken handler om de samme menneskene, men er bygd opp novelleaktig. Hvert kapittel handler om en biperson i det forrige kapittelet, og historiene går over år. Det pussige er at favorittkapittelet mitt er det kapittelet som handler om barna til Sasha, det eneste kapittelet som ikke er skrevet som ren tekst, men som grafer, meningsmålinger o.l., det som er sett fra Sashas datters øyne, eller kanskje er det ikke pussig i det hele tatt, fordi jeg må ha lest de andre kapittlene for at dette kapittelet skal gripe meg sånn. Det er nemlig gjennom dette kapittelet at jeg blir rørt av forholdet mellom Sasha og Drew, når datteren deres beskriver dem i korte glimt og jeg vet ting som hun ikke vet.

Er i London 1923, Los Angeles 1949 og New York circa nåtid - i en og samme roman.

Takk for at du tok deg bryet med å lete. Underlig at listen har havnet så langt ned - som om den var én til to måneder gammel - når jeg publiserte den først igår.

For snart et døgn siden puslet jeg sammen en liten liste her på Bokelskere.no. Den kommer imidlertid ikke opp, selv om jeg har huket av for "ferdig". Hm! Jeg finner listen ved å gå via bøker jeg har lagt til den (f.eks. The Tragedy of King Lear), eller ved å trykke på "lister" og så "av deg". Jeg finner den ikke i oversikten over lister, og den dukker heller ikke opp på "hjem". Ikke står den på profilen min heller. Jeg lurer bare på hva som kan være galt eller om andre har et lignende problem. Det kommer jo opp hundrevis av fretex-lister og 2012-lister, som det alltid gjør, så det å lage lister er ihvertfall ikke midlertidig koblet av som funksjon eller noe i den duren.

Her er iallefall linken til listen, så kan vi jo se om flere enn meg har tilgang til den.

Den er poetisk.

JUPITER

Se dette mennesket, se dette mennesket som kjenner tre rykk i tauet og som langsomt, etter først å ha smilt usikkert, begynner å traversere, bevege seg ut på de nifst luftige galleriene. Se denne mannen der han famler seg bortover i fjellveggen; se hvordan han, med en grønnskollings forsiktighet, føler seg fram med alle lemmer, ja, med hele kroppen, før han flytter vekten over fra det ene benet til det andre. Jeg kan merke hvor livredd, hvor virkelig vettskremt han er, og allikevel hvor fylt han er av beslutningen om å ville gjøre det, klare det, nå toppen. Og så, plutselig, som om noe går i stå, fryser han til. Han lukker øynene.Det virker som om han lytter til vinden, samtidig som han, dypt konsentrert, forsøker å uteske hva det lukter av steinen han presser seg mot. Det intense sollyset får det til å blinke i fjellvegen,skinne i stripene av smeltevann. Så vidt jeg kan se, holder han pusten. Jeg har visst det hele tiden. Dette kommer til å bli det avgjørende punktet. På en hylle hvor bare ett skritt skiller en fra flere hundre meters fall ned i avgrunnen. Her kunne kan dø, her kunne man leve.

Oppdageren av Jan Kjærstad

Hei igjen! Jeg kom til å huske at du hadde denne listen, og jeg har festet meg et par titler på minnet siden sist jeg skrev et innlegg her. De fleste av disse har jeg kommet i kontakt med gjennom Thorleif Dahls kulturbibliotek, som har en flott samling av gammel og glemt litteratur.

Men først og fremst vil jeg nevne Shakespeare sin Henry IV. Man kan selvsagt anbefale nesten alt av Shakespeare til en liste om edle riddere og nidinger, men Henry IV er kanskje den som best fanger den tidsfølelsen du leter etter - vel, ikke noen mytisk verden som i Arthur-legendene og Beowulf og lignende, men heller noe skittent, jernskodd, tungt og samtidig muntert, som vi jo gjerne forbinder med middelalderen. Den huser også et utmerket ensemble av temperamentfulle riddere såvel som kneipgjengere og tyver; Falstaff og Hotspur for å nevne to. Her er det både svinfyll og mektige slag, sublime taler og vittig vrøvl. ;-)

Visste du forresten at en versjon av legenden om Tristan og Isolde også ble skrevet på norrønt så tidlig som på 1200-tallet? Den er angivelig den første romanen utgitt i Norge. Jeg har ikke lest den ennå, men selv om den kanskje ikke er like yndig og fin som Bedier sin, så er den ihvertfall lengre og utvidet. Her er forøvrig linken til boka her på Bokelskere.

Haha, cup of cake, man spiser jo ikke kake av kopper (vel kanskje flytende sjokoladekake). Mente jo te! 'Piece of cake' betyr jo noe annet.

Kitschy ja!

Å, jeg syntes forsida var grell.