Jeg kan skrible i fagbøker, hvis det er notater jeg ønsker å hente fram i ettertid. Men jeg noterer aldri i andre bøker, rett og slett fordi jeg yderst sjelden leser bøker mer enn én gang.
Finner jeg sitater som jeg liker, og som jeg f.eks vil dele med andre på bokelskere.no, lager jeg eselører i nedkant av siden. Eselører i overkant av siden fungerer som bokmerke.
Bøker er ikke hellig for meg, bare innholdet. (Får jeg en utgave hvor selve boka er klenodiget, er jeg selvsagt mer forsiktig.)
Jeg synes bøker er penest når man ser at de er lest og elsket.
Du får forsøke å friste oss litt, da vettu. Skrive et lite utdrag fra blogginnlegget ditt, med en link til bloggen din helt til slutt. Deterbareklippoglimogdufårsikkertmangeflerelesere :)
Jeg forsøker å oppdra meg selv til å avbryte bøker som jeg ikke har glede av å lese. Med min elendige lesehastighet er det synd å gå glipp av så mange gode bøker på bekostning av de dårlige. I "dårlige bøker" legger jeg bøker som jeg mister leselysten av. Bøker som jeg syns er tungt å ta fram.
Jeg kan godt like å lese bøker med provoserende innhold, og jeg kan godt fullføre bøker som jeg i ettertid gir lave terningkast. Men bøker som ikke tilfører meg noe, er ut.
-Er boka mange-hundre-og-femti sider, er terskelen lavere for å avbryte enn hvis den er ei tynn flis.
Bøker som andre har anbefalt meg å lese, fullfører jeg uten unntak.
Jeg har hatt det slik flere ganger. Siste var med Halvbroren av LSC. Følte det nesten som et brudd med Barnum. Boken var for meg et nydelig stykke håndverk. Gikk rett over i et nytt forhold med Beatles av samme forfatter, men det bruddet var mye lettere å komme over. Ble skikkelig lei!
Så kom jeg meg på beina og klappet og klappet. Jeg klappet til jeg fikk vondt i hendene. Et lite øyeblikk tenkte jeg på hvor kult det hadde vært å være Via og Justin akkurat da, mens alle disse folkene reiste seg og jublet for dem. Jeg syns det skulle finnes en regel om at alle i hele verden skulle få stående ovasjon i hvert fall 'en gang i løpet av livet.
Linn Stalsberg tør å stille de ubehagelige spørsmålene i denne boken, og det liker jeg! Anbefaler den til deg som er interessert i hva likestillingen er og hva den gjør for oss i dag, samt hvordan vi skal jobbe med den videre.
Jeg likte den omformuleringen, Lillevi; Hvor lenge leser du en bok. Ikke hvor lang tid bruker du på en bok.
Jeg synes den forskjellen sier alt om mitt forhold til litteratur. Motivasjonen er aldri å bli ferdig med boken, men å bli kjent med historien. :)
Hehe, ja nesten .. -bare motsatt.
Jeg er til tider travel, og får ikke alltid med meg de gode diskusjonene. Derfor er jeg glad for at jeg får muligheten til å bidra i en ny eller gjenopptatt tråd :)
Ni liv av David Howarth
Er ikke fra konsentrasjonsleirene, men er en veldig spennende bok som handler om den norske motstandsmannen Jan Baalsrud som flyktet fra tyskerne etter et mislykket sabotasjeoppdrag. Han er den eneste som overlevde etter at båten han var på ble senket av tyskerne.
Det hele foregår i Nord-Troms, hvor han ved hjelp av mange frivillige forsøker å flykte over fjellet til det krigsnøytrale Sverige.
Boken ble filmatisert i 1957, og nå har Harald Zwart kjøpt rettighetene til nyinnstilling.
Hvis du finner ut at lydbøker er tingen, er det er fin måte å parallell-lese på. På den måten blir ikke ventelista så håpløs lang.
Samme her! Er en skikkelig reser hvis jeg bruker to uker på boka :)
Akkurat sånne rullegardiner hadde vi på kjøkkenet vårt også! Det de ikke sa, men som Milly snappet opp ut fra tonen de brukte, og ut fra det hun hadde sett i interiørbladene i butikken, var at de ville ha byttet ut opalinlampene med spotskinner med én gang de fikk råd til det. Når de først hadde råd til å kjøpe spotskinner, kunne de koste på seg å være litt sentimentale.
Min favoritt er Are Kalvø. Per Inge Torkelsen er også fornøyelig.
- Og Knut Nærum selvfølgelig :)
Jeg også. Syns boka var vulgær og kaotisk. Jarle virker historieløs til tross for at vi har fulgt tett på ham gjennom oppveksten.
Jeg likte Mannen som elsket Yngve og Kompani Orheim best. De framsto troverdig, sår og nær med viktige historier å fortelle. Charlotte Isabell Hansen ble for meg et varsku for dårligere tider. Pixley Mapogo ble en bekreftelse på mitt foreløpige brudd med Jarle Klepp.
Dessverre.
Åh, da ville jeg flyttet inn i bøkene fra min barndom; Anne fra Bjørkely av LM Montgomery og Hucleberry Finn av Mark Twain! Levde meg veldig inn i de historiene, husker jeg.
Jeg hørt denne boken på amerikansk lydbok. Elsket den! Elsket den så inderlig at jeg kjøpte den i norsk pocketutgave, bare for å ha den fysisk nær meg, i bokhylla ..
Ja hjelp, det forstår jeg godt! Du får øve deg på nederste trinn først ;)
Åh, men husmaling og lydbøker hører da PERFEKT sammen!
-God sommer til deg også :o)
.. og noen ganger er jeg fraværende selv om jeg leser. Da har jeg rett og slett ikke behov for å dele med noen :)
Godt å ha et sted som Bokelskere.no som alltid er åpen, og tar hjertlig imot når man stikker innom!
Best er boka så lenge guttene er guttunger og fulle av planer og utforskertrang. Koselig og munter lesing om oppveksten i Oslo på 50/60-tallet.
Mot slutten av boken ble jeg bare så lei av hele Kim og alt det dystre, at det var en lettelse når det var over.
Jeg var inne i en LSC-dilla og hoppet rett fra ferdiglest Halvbroren (som jeg ELSKET!) og direkte på Beatles. Men etter denne ble jeg ordentlig forsynt, og kommer til å vente en god stund før jeg leser noe av forfatteren igjen.