Bokelskere.no

Noen bøker er rett og slett som et nært og personlig forhold. Det hender at jeg må ta meg en pause for å bearbeide ting når jeg har lest en bok ferdig. Noen gjør et så sterkt inntrykk at de etterlater meg i en sinnstilstand hvor neste bok må vente..av respekt for den relasjonen jeg nettopp har avsluttet.

Jeg har alltid en bunke med bøker som ligger og venter på å bli lest, men det hender jeg må ut og kjøpe noe helt annet som for eksempel en historiebok fordi jeg ikke klarer å gå inn i relasjon med nye karakterer før boken har fått synke.

Sist skjedde dette med meg da jeg leste "Huset ved moskeen" av Kader Abdolah.

Er det andre som har det slik, og i så fall etter hvilke bøker? Jeg har alltid så lyst til at neste bok skal toppe den jeg nettopp leste, men det lar seg ikke alltid gjøre.

Kjenner igjen følelsen, og Huset ved moskeen var en slik bok for meg også. Andre bøker som har bergtatt meg på samme måte er bl. a. Helbredelsen av Jonathan Odell, Havets katedral av Ildefonso Falcones og Bienes hemmelige liv av Sue Monk Kidd. Da måtte jeg ha en pause og lese andre sjangre.

Jeg leser David Copperfield for tiden og jeg føler at jeg aldri kommer til å slippe den igjen :) It´s love in the air <3 !!!!

Er vel derfor jeg leser bøkene til Brontë-søstrene om og om igjen. Klarer ikke å slippe de karakterene.
Altså, ikke alle bøkene: men Wuthering Heights, Jane Eyre og The Tenant of Wildfel Hall.

"Dinas bok" av Herbjørg Wassmo var en slik bok for meg. Dina var en så sterk karakter og jeg levde meg slik inn i hennes verden at det gikk lang tid før jeg åpnet en ny bok.
"Åndenes hus" ble også en verden jeg hadde lite lyst til å gi slipp på.
"Perla" av de Robertis levde også i meg lenge.
En annen av de senere bøkene jeg har lest som jeg har hatt vanskelig for å gi glipp på er "Alene sammen" av Verghese.
Jeg tror jeg kunne ha laget er lang liste. Det er faktisk mange bøker som virkelig har trollbundet meg og som jeg nesten blir sint når jeg er ferdig med. Vil så gjerne at de skulle fortsette og fortsette.
Glemte forresten "Gulldronning, perledronning" av Margaret Skjelbred. Tror den vinner over bøker som det tok lang tid å fordøye før jeg kunne starte på neste bok.
Er for øvrig helt enig med deg når det gjelder "Huset ved moskeen". Den var sterk!

Jeg har hatt det slik flere ganger. Siste var med Halvbroren av LSC. Følte det nesten som et brudd med Barnum. Boken var for meg et nydelig stykke håndverk. Gikk rett over i et nytt forhold med Beatles av samme forfatter, men det bruddet var mye lettere å komme over. Ble skikkelig lei!

Skjønner veldig godt hva du mener!!
Har hatt det slik med flere bøker, de første jeg kommer på:
Stryk meg over håret - Agnes Matre
Se til meg som liten er - Ingrid Elfberg
Tror også jeg kommer til å få det slik med Paradisoffer - Kristina Ohlsson, som jeg akkurat har avsluttet.

Jeg hadde det sånn for noen år siden med Innhaugfolket av Anne Karin Elstad. Leste de bøkene mange ganger, ville ikke ut av dem. Det var noe som jeg identifiserte meg sterk med der. Har også hatt det sånn med div. andre bøker også,bl.a. John Irving's En bønn for Owen Meany.