Bokelskere.no

Både Pia og Katja var blitt tilbudt både hasj, kokain, speed, helt åpenlyst. Og noen ganger røpet den tunge, søtlige lukten i kupeene at noen hadde røkt en rev der også. Katja var eventyrlysten og nysgjerrig på nye opplevelse, men akkurat den form for opplevelser kunne hun vært foruten. Hun ville heller ha ekte, virkelige opplevelser, enn opplevelser gjennom rus. Opplevelser som var skapt inni i hodet hennes ved hjelp av giftstopper i kroppen. Nei takk!.

Å se disse små ungene som solgte blomster i gatene, og de unge jentene sammen med voksne, vestlige mannfolk. Det var både trist og ekkelt. Og skuffende. Det ødela noe av det fine med Thailand. Det var så mye pent å se på - alle templene, de eksotiske plantene, solnedgangen og de fine, smilende menneskene. Alt kunne ha vært så fint, om det ikke hadde vært så mange barn som hadde det vondt!

Var det dette de voksne snakket om? og Tv reportasjene handlet om? Var dette en av de fabrikkene som brukte barn som slaver? Det så sånn ut!. Hun følte plutselig en fortvilet medlidenhet med barna der inne. Gikk det virkelig an at det kunne være så stor forskjell på barn i en og samme verden? Med de sunne og friske ungene hjemme i Norge, røde i kinene og struttende av sunnhet. Også de tynne og bleke små arbeiderne der inne. I en og samme verden! Det var så urettferdig!

Minnene vil jo alltid være der, men hun måtte lære seg å tåle å møte dem.

Fami, som Katja bodde hos mens foreldrene var i New York, hadde sagt at hun måtte regne med å bli forelsket mange ganger før hun fant den rette.

Noe var skjedd med kvinnekroppene, alle hadde fått like bryster. Halvrunde intetsigende av de plastkoppene som var tråklet inn i alle badedraktene. Små bur som formet kvinnebrystene slik annonsene anbefalte at de burde se ut.

Om hun kunne kjenne på dem, tankene, slik fingeren gled over solrynkene nå, en etter en. Letende, mild.

Vi vet ikke hva morgendagen bringer. Morgendagen kan være mye verre.

Det er ikke alle spørsmål det finnes svar på, men det betyr ikke at vi ikke skal stille dem. Særlig når det gjelder våre barn.

Ventesorg- et ord som dekker en tøff og vanskelig prosess. En følelse av tap før tapet er der. Følelsen er hjerteskjærende, vi kjenner det på oss altfor godt.

Hun kunne nok risikere å ende sine dager alene, men det var konsekvensen av at hun tidlig hadde besluttet at hun ikke lenger skulle knytte seg for tett til noen.

[...] men i visse tilfeller kan folks svake sider også vise deg å være deres styrke.[...]

Fordi hun hele tiden var på jakt etter, og fant fine motiver, ble hun hengende etter de andre. Det fantes jo brukbare motiver overalt. Den lille mosegrodde kvisten med den krokete, rare formen. Steinen med det lille islaget på skyggesiden. Og den knallrøde lyngen!. Hun knipset i ett kjør og var glad for at hun hadde tatt med et par ekstra filmer.

Unger! Katja ble alltid irritert når de voksne snakket om henne og vennene som unger.Det var alltid sånn at de var unger når det var noe de selv ønsket å gjøre, noe som lå innenfor de voksnes grenser. Men når det gjaldt oppgaver og plikter, da fikk de høre at de var så voksne at nå måtte de kunne ta ansvar.