Jeg husker den nesten ikke, det er så lenge siden. Kanskje jeg ville likt den hvis jeg leste den om igjen nå? Smaken forandrer seg!
Hendelser fra fortiden glir gradvis inn i glemselen og forsvinner, som speilingen av skyer i et stille vann. Samtidig er fortiden med oss i alt vi gjør, og lever videre i hver eneste gjenstand vi berører eller betrakter. Fortiden finnes i gatene vi går i, byggene vi bor i, og i værelsene hvor vi spiser, sover, jobber og elsker. Fortiden er med oss i tankene og ideene våre, i våre talemåter og gester, så innvevd i våre forestillinger om verden at den forblir usynlig.
Ting som er lov å føle: ALT
Ting som er lov å snakke om: ALT
Jeg vil se tilbake
på dette sekundet
den dagen
alt bare raser
Det er lov å ha
en gråværsdag på innsida
Jeg heier på deg
selv om du ikke kjenner meg
Rockesokk
fordi absolutt alle er bra nok
Minner er en konstruksjon, en konstruktiv prosess som kan lure oss mennesker. Likevel påvirker de oss. Uansett hva som egentlig skjedde, er det avtrykket minnene lager i oss; måten vi husker det på, som preger oss og lager sårene våre.
Jeg lurer på hva det er som gjør at mennesker plutselig kan endre syn på et annet menneske bare fordi vedkommende lukker soveromsdøra med en av samme kjønn. Hvordan kan de det, når mine sommerfugler i magen er akkurat som deres?
Kjærteikn frå dine hender
skal ikkje få viske meg ut.
Du skal ikkje stryke bort
mine skogar, kysse alle mine hav tome.
Det finns ei verd bak menns kjærteikn,
ei verd omkring gudar
ved namn støvsugar, vaskefille,
supermarknad.
Det fins ei von bak menns kjærteikn.
Om du visste kva eg tenkte
ville du springe ut av huset.
(Maria Takvam)
Jo, vi vil gaa. Vi vil gaa alligevel. Vi maa gaa. De kvinder som altid sinder i sine kareter, kjeder sig tildøde. De tider er forbi, da kvinden var for manden kun en luksusgjenstand, halvt et kostbart legetøi, halvt en gudinde, der skulde tilbedes. (Camilla Colett)
De uknuselige
Ensformig
som gråvær
eller golvvask
er historien
om alle kvinnene
som ble knust
er livet.
Enda Flere
kunne ikke
la seg knuse.
Det var alltid
arbeid som ventet.
(Kjersti Ericsson)
Når vi ropte
for å bli hørt
hørte alle
at vi var slike
som ble overhørt.
Når vi reiste oss
for å bli sett
så alle
at vi var slike
som ble oversett.
Motstanden
var pinlig synlig
som underskjørtet
nedenfor kjolekanten.
(Kjersti Ericsson)
nøkkelen stikker jeg
i egen dør
o,lås
velsmurt valg
slik glede besitter
selveiende kvinne
(Johanne Fronth - Nygren)
radikalfeminist
økofeminist
interseksjonell feminist
uberegnelig furie
masete kjeftsmelle
en jævla fittstim
kall oss
hva du vil
det var uansett bare
bølgetoppene
her kommer
hele havet
(Ida Lorien Ringdal)
Jeg så deg i nabohuset¨
på bussen
og i kjøpesenteret
Vi gikk i samme gatene
Sang de samme sangene
og lo av de samme historiene
Jeg var hos deg
da du satt krumbøyd
og gråt over ditt syke barn
og da angsten rev i dag
Du trøstet meg
da sorgen ble for tung å bære
og da jeg følte meg
liten og hjelpeløs
Vi balanserte på de samme linene
fikk de samme verkende musklene
og den samme slitne ryggen
Vi reiste oss sammen
du og jeg
løftet hodet
rettet ryggen
og gikk ut i livet
sammen du og jeg
Våre veier skilles og møtes
skilles og møtes
Du er min søster
i evigheten
kjære kvinne
(Torill Sonja Gravdal)
Du vasker kvinne
Du vasker
har vasket
hadde vasket
vil eller skal vaske
ville eller skulle vaske
vil eller skal ha vasket
ville eller skulle ha vasket.
Datteren
datterens datter
moren
morens mor.
Ditt element er vann kvinne.
Vann skyller over hendene dine alltid
og glemmer dem.
Vask kvinne!
Timer dager år -
vask bort dine skitne spørsmål
om hvem som dømte
når dommen falt
og hvor lenge straffen skal være.
(Sidsel Mørck)
Vi følger en kvinne som blir holdt i fangenskap av en mann. Mannen er pen, respektert, har jobb og familie. Og på fritiden dreper han kvinner. Men akkurat Rachel har han holdt i live. Etter at kona hans dør, må han flytte. Han tar med seg kvinnen, og introduserer henne til datteren sin som den stille leieboeren. Alt under streng kontroll. Underveis får vi tilbakeblikk fra kvinnens tidligere liv, datterens tanker, og en kvinne som etter hvert blir forelsket i mannen. Dette er en grusom historie! Men den er så intens at man blir dratt inn, og det er umulig å legge boka fra seg før siste side er lest.
Endelig en oppfølger til Mure-serien av Jenny Colgan! Igjen er vi på den idylliske lille øya utenfor Skottland, der været er hardt, men lokalsamfunnet inkluderende. Vi møter igjen Flora som er forlovet med advokaten Joel. Hotellet får sin første bryllups-booking. Læreren Lorna har et hemmelig forhold til legen Said. Her bør man ha lest de første bøkene for å henge med. Men det er en feelgood bok, med humor, hjertevarme og store følelser. Rørende!
Even gjør seg klar for NM i klatring, og russefeiring med vennene sine. Verden hans snus på hodet når han forelsker seg i Iben. Hun er noen år eldre, opptatt av filosofi og miljø, og Even synes hun er veldig fascinerende. Men hvorfor svarer hun ikke på meldingene hans? Og hvorfor blir det så rart når de møtes? Denne historien klarer virkelig å formidle følelsen av en altoppslukende ungdomsforelskelse. Men dette er ikke bare en fortelling om forelskelse.. Iben har en sjokkerende nyhet som vil endre Evens liv for alltid.