hvis det er den av Erika Fatland,. så er den bra, Mye artig humor i den, og det samme med Sovjetistan.
Tankevekkende og interessant om kvinner i, rundt og utafor kunsten.
ikke på en gang da, og har lest bare sju
Ble ferdig med den sjuende boka i Faktaserien, og den heter Verdens største byer. Bra serie fra år 2 000, og den er over 25 bøker ialt.
Hahahahahahaha! Med mening.
Joa. Var ikke så opptatt av kriminalsaken, egentlig, men boka var spennende likevel. Skulle bare ønske forfatteren hadde droppa flesteparten av detaljene om hvordan hovedpersonen holdt hodet, retningen blikket gikk i osv, det ble nærmest parodisk etter hvert.
En av dem som jeg tenker «denne er godt skrevet!», «så spennende komposisjon!» og «gode karakterer!» om mens jeg leser, men som ikke griper tak i meg på noen måte. Da regner jeg med at jeg har lest boka på feil tidspunkt. Denne hadde antagelig fortjent å leses i lengre strekk, ikke ti minutter hver kveld. Ja ja.
Har lest ut 3 bøker i Faktaserien som omhandler alle verdens land. De er på 120-150 sider og er bra om du liker slikt.
Ta en titt på mine boklister for der kan du finne mye alternativt
Denne likte jeg! Ikke umiddelbart sympatiske karakterer og det er fint. De skal jo være mennesker, de og. Og tilløp til klisjeer viste seg å bli noe helt annet. Spennede helt til slutt, kg det skal en spenningsbok helst være.
en kjedelig bok på ca 112 sidr. Alle skruer løs. Ikke så bra...
Fabelprosa? Tja. Magisk realisme, i alle fall. Ikke helt min genre, det ble litt for alternativt, healy feely, men helt grei tidtrøyte.
Spennende fantasytegneserie som også sier noe vettugt om hvor begrensende tradisjonelle kjønnsroller kan være.
Svært lesverdig. Litt mye om næringsliv etter min smak, men det er smaken min sin feil, ikke bokas. Og en øyeåpner, vi har skjulte fordommer alle sammen, og dem har vi godt av å få røska litt opp i.
Har begynt på omgitt av idioter som er om alle de fire typer folk som finnes. Den er ok, og har kommet til side 83.
Dette er på ingen måte stor litteratur, men den hørespillversjonen jeg hørte, er riktig festlig. Audible sin med blant annet David Tennant.
Ikke Kings beste, synes jeg, det ble litt vel lettvinne løsninger her og der. Men for all del, dette er spennende og medrivende så det holder, med fine karaktertegninger, det er Stephen King, og jeg er fan!
Nydelig, nydelig tekst om barn i krig. Det begynner helt hverdagslig med å fortelle at Noah liker å leke ute. Og at han kan løpe fort. Jeg synes det er litt rart at mamma bruker en geværkule som bilde på hvor rask han er, men når vi får vite at det ofte smeller og knatrer ved huset, begynner ting å falle på plass. Alt fortelles indirekte, som at de har lite mat: "han mangler en tann. Med det gjør ikke så mye siden han spiser suppe nesten hver dag". Det blir forferdelig dramatisk når det også smeller inne, men det går heldigvis nogenlunde bra. Men som voksne skjønner vi jo hvor ille Noah har det når alle følelser må uttrykkes via kosekaninen. Dette er sterkt! Men kan fungere bra for unger også tror, jeg. Men tegningene, de kan jeg ikke noe med.