Mye herlig julestemning her! Tunströms Juleoratoriet er min favoritt, men Prøysen og Dickens er selvsagt obligatoriske.
jeg går ut av dette rommet
jeg låser døren, kaster nøkkelen i elven
men alltid hører jeg noen der inne
som snakker med seg selv
og jeg kjenner igjen min egen stemme
Er det ikke deilig med sånne bøker som bare varer og varer? Er 100 sider av gårde i Shantaram og har bare 800 sider igjen ... :)
Jeg synes at "boksida" her inne burde ha plass til egne notater (som ikke kommer på forsida) og også plass til å lage linker. Hvis vi googler boka, finner vi stort sett fram til det som har stått i avisene. Hvis vi skulle legge det inn, bør dette heller ikke komme på forsida, men ligge som info under boka. Kanskje. Alternativt at det var en peker på forsida til linker. Det er alltid lett å stå på utsida og si hvordan ting burde være. :)
I en annen tråd ble det hevdet at rammen for kommentarer til boka er lett å fylle ut uten å sjekke om noe har vært sagt om boka før, fordi mange tror at dette er et kommentarfelt til egen bruk. Kanskje det burde stå noe om det ved siden av feltet?
Sånn tenkte jeg også først, Grethe, at dette var mine private kommentarer om boka. Men dengang ei! Det var da jeg i ydmykhet tittet etter om kanskje andre hadde hatt noe lurt å si tidligere ... :)
Jeg har lest både Doppler og Volvo Lastvagnar. Og etter å ha lest Harens år, ser jeg at boka kan ha vært en betydelig inspirasjonskilde for Erlend Loe. Likevel er det noe med språket til Loe som jeg liker bedre enn finnens språk.
Det er noe rått tilhugget og fargeløst ved Harens år som jeg ikke finner hos Loe. Språket i Doppler og Volvo ... "spraker" mere. Der Paasilinna er mester i situasjonskomikk uten å gjøre noe særlig ut av det rent språklig, er Loe sine bøker skrevet på en morsom måte. Jeg fryder meg derfor mer over Loe sin fortellerglede enn finnen sin, selv om de begge mestrer å skildre absurde historier som vi av en eller annen merkelig grunn likevel kjenner oss igjen i.
God idé! Vi får spille ballen over til dem som driver stedet. Selv har jeg gjort det til vane å klikke meg inn på boka jeg vil si noe om og sjekke i venstre spalte om andre har sagt noe om boka før. Da er det ofte bedre å henge seg på en tidligere tråd enn å lage en ny. Det kan også være spennende å se hva andre synes om boka.
Det er to ulike problemstillinger her: 1) Hvorvidt forbrukerne "trenger" eller "ønsker seg" et produkt som kan gjøre det lettere å lese bøker på skjerm. 2) Hvorvidt det blir vanligere å laste ned ei bok på nett, mer eller mindre ulovlig, enn å gå i bokhandelen og kjøpe boka.
Jeg forstår godt at forfatterne frykter denne utviklingen. I dag lastes det ned ulovlig musikk og filmer fra nettet til en estimert verdi av ca 10 milliarder kroner i året. Dette er jo penger som skulle vært brukt på kjøp av CD´er og DVD´er og sånn sett havne til slutt i komponistenes og filmskapernes lommer.
Mange av de tradisjonelle platebutikkene sliter. Jeg tror vi kommer til å se samme trenden med bokhandlerne. Musikkbutikkene har slått seg sammen til kjeder som også selger filmer. Vil etter hvert bøkene også finne veien til Platekompaniet? Og i så fall: Er det positivt for bokbransjen og forfatterne? Det vil tida vise, for utviklingen er det vel ingen som kan stoppe.
Vi er i hvert fall noen som kommer til å fortsette å gå til bokhandleren og kjøpe bøker. Selv om vi kanskje blir få etter hvert.
Legger fortsatt merke til at folk legger ut kommentarer om bøker de har lest, uten å sjekke om noen andre har sagt noe om boka tidligere. Greit nok, men da kan de heller ikke regne med å få noen tilbakemeldinger. Derfor blir de fleste innlegg under "bøker" stående med en (0) bak.
Med fare for å banne i kjerka, så må jeg si at for meg ble Drageløperen en røverroman med et overtydelig språk, slitte metaforer og full av klisjeer. Særlig den siste delen av boka med lykkelig gjenforening i USA ble tung å svelge, synes jeg. Men, det er jo fint at vi kan være uenige! :)
Du kunne forstå av måten han snakket på at han måtte ha gått svært lenge på skoler. Det var kanskje det som feilte ham.
Jeg er kanskje av de få som ikke var overbegeistret for Knausgårds debut. Disse debutbøkene imponerte meg mer: Kjærstads novellesamling Kloden dreier stille rundt, Loes Tatt av kvinnen og Dag Solstads Irr! Grønt!
Gjenkjennelsen er kanskje det viktigste elementet når det gjelder å like eller ikke like en bok. Jeg er ikke Siddis og var ungdom på 70-tallet, ikke på 80-tallet. Likevel har jeg gjennom 4 bøker kjent meg igjen i Jarle Klepp. Derfor likte jeg Mannen som elsket Yngve.
Jeg synes også det er flott hvordan forfatteren greier å skape balanse i den tiltrekningen Yngve føler overfor en annen gutt, uten at det blir klamt eller homoerotisk. Det å lengte så sterkt etter noe annet, så sterkt at det blir fysisk, er etter min mening beskrevet på en innsiktsfull måte og med et språk som vitner om en forståelse for pubertet og guttesinn som i min verden overgår både Såbye og Ambjørnsen.
Jeg synes boka er et mesterverk. For meg er Forføreren det orientalske teppet på forsiden av boka som det tar et helt liv å veve ferdig, men som likevel Kjærstad klarer å samle mellom to permer.
Imponerende liste. Takk for glimrende tips.
Vi beskjeftiger oss ikke med livets forplantning og vil det ikke heller. Og vi behøver ikke være fruktbare, for menneskeslekten føder selv dvergene sine, det behøver man ikke være redd for. Vi lar oss fødes av disse hovmodige vesener, av samme moderskjød som dem. ... Vi tilhører denne slekten og tilhører den likevel ikke. Vi er gjester på besøk. Gamle, furete gjester på et mange tusenårig aldri avbrutt besøk.
Janteloven lever i beste velgående den dag i dag.
Godt at vi kan være uenige, Krister. Men: etter å ha lest boka fikk jeg også en pirrende reiselyst. Og det er vel et godt tegn, ikke sant?
En anbefaling jeg gir min tilslutning til. Dette er en av mine favoritter. Som kjerstikjersti sier: Les den nå før jul og kjenn den sitringen i kroppen som god litteratur skal gi.