Min yndlingsroman av Gert Nygårdshaug. Den favner på en måte hele hans forfatterskap. Mystikken. Det sannsynlig usannsynlige. Drømmen om en bedre verden. Tankene om skjulte kulturers opprinnelse. Alt pakket inn i en nydelig og spennende fortelling som drives fram av Nygårdshaugs formsikre språk.
Sannsynligvis den sterkeste romanen jeg har lest. Et enkelt og drivende plot. Pirrende hint om hva som venter. Intens skildring av miljø og karakterer. Jeg tror ikke det er mulig å gjøre det bedre enn dette.
Var også ganske ung da jeg leste den første gang. Jeg husker også at det var noe nesten litt skummelthemmelig over boka, forholdet mellom de to jentene og den voldsomme isbelagte fossen.
Så ikke denne før nå. En flott beskrivelse av leseopplevelsen. "Godt sagt" til deg også. :)
Jeg mente vel heller ikke at jeg leser norske forfattere av forpliktelse. Jeg leser dem fordi de skriver på norsk, fordi jeg ofte kjenner meg igjen i det norske forfattere skriver og fordi det er gøy å følge med på hva som skjer litterært her hjemme. Og hvis jeg skal si hva jeg mener, så holder det jeg leser av norske forfattere absolutt mål i forhold til det internasjonale litterære nivå. På tide med en norsk tildeling fra Svenska Akademien igjen?
Et flott knippe bøker. Riktig en rosebukett! Og et par som jeg hadde helt glemt ... :)
Da ser jeg at diskusjonen i denne tråden har ført til endringer på boksida. Nå får vi tydeligere se hva som er sagt før om boka og valget om å kommentere videre eller starte en ny tråd. Glimrende!
Velformulerte rytmiske undertoner om følelser og tanker det er lett å kjenne seg igjen i. Formen ligger i grenseland mellom lyrikk og prosa. Boka er liten og lettlest og anbefales! Den er forfatterens debut etter mange år med aktiv blogging bl.a. på vg-blogg.
Gratulerer!
Bedre og bedre! :)
Jeg ser på bøkene om Jarle Klepp i en sammenheng. Han vokser og går gjennom ulike stadier i livet. Slik alle gjør. Den Jarle Klepp vi likte i Yngve- og Orheim-bøkene var unggutten Jarle Klepp. Nå er han voksen.
Jeg opplevde ikke Jarle som angstfylt i boka. Forvirret, ja. Usikker på seg sjøl, ja. Og så ramler det sammen for ham når han står ansikt til ansikt med ting han ikke er vant til å forholde seg til. Sånn tror jeg vi menn har det alle sammen. Kanskje kvinner også?
Flott både på trykk og på lerretet.
Helt enig i at denne boka er nydelig. Både for voksne og barn. En liten kuriositet: Om du leser Afrodites Basseng av Gert Nygårdshaug, så er det klarer paralleller til Den lille prinsen og Antoine de Saint Exupéry.
Den "skal lese før jeg blir femtito"-lista har jeg også. Og jeg har det jævlig travelt. :)
Lykke til med damene!
Utfordringen, Arthur, er ikke at innleggene blir dyttet nedover. Dersom tråden er interessant, vil nye kommentarer sørge for at den holder seg på listen.
Utfordringen slik jeg ser det, er at det blir startet mange tråder som ikke får kommentarer i det hele tatt, og hvis man virkelig har noe man vil si om boka, så må man velge ut en tråd man vil "aktivere" eller starte en ny tråd selv.
Hvorfor skulle jeg legge ut samme kommentar flere steder? Fordi hvis det er en bok jeg er opptatt av eller har sterke meninger om, vil jeg gjerne delta i diskusjonen om den, når enn den diskusjonene måtte dukke opp. Og da blir det jo til at man gjentar seg selv. Og selv om fruen påstår at jeg gjør det hele tiden, så blir det jo kjedelig etter hvert. Selv for meg som er SÅ glad i å prate. :)
Ja, kan være frustrerende. Særlig når kommentaren inneholder en link til en annens private blogg. Jeg ville foretrukket å se hva folk mener om boka her inne, ikke et annet sted.
Oppfordringen går til An om kanskje å skrive en forklarende tekst på boksida om at man først skal sjekke om det allerede er en diskusjon om boka før man lager en ny tråd.
Selv har jeg lagt inn den samme kommentaren flere steder for å være med på flere parallelle diskusjoner om boka. Det burde være unødvendig.
Et alternativ er å gjøre det samme som når man velger boka som "lest" og får beskjed om at det har man allerede gjort. Hvis vi forsøker å lage en kommentar om boka, kanskje vi kunne få beskjed når vi prøver å lagre den, om at denne boka er kommentert før og en oppfordring om å ta del i den eksisterende diskusjonen om boka?
An, hva syns du? Eller hva syns folket der ute?
Disse bøkene fikk munnvikene til å klø, skuldrene til å riste og latterboblene opp gjennom halsen.
Om kvelden er man sammen. Drikker vin og konjakk og spiller sjakk og lytter til musikk og sier at den er nydelig. Om natten elsker eller sover man. Men om morgenen. Før frokost. Da er man helt alene.
Flotte greier! Dette nettstedet blir bare bedre og bedre.