Vi leser mer bøker enn de fleste andre nasjoner og har også et antall bokutgivelser og forlag i forhold til hvor mange vi er, som er ganske imponerende. Og våre forfattere leses faktisk over hele verden. Mange av dem.
Jeg ble litt satt ut av å finne oversettelser av Jo Nesbø og Jan Kjærstad i bokhylla til et fransk bokollektiv som jeg endte opp på nachspiel hos etter en lang og fuktig bohemisk kveld i Paris.
Så er spørsmålet: Holder dagens norske forfattere mål? Er vi en liten og introvert litterær andedam her oppe i nord eller har kan våre samtidsforfattere måle seg med verdenslitteraturen?
Viser 9 svar.
Ja, jeg mener norske forfattere holder mål! Nettopp fordi jeg koser meg når jeg leser litteratur av norske forfattere! Da holder det i massevis for meg! Kanskje kan det ha noe med at man kjenner seg igjen, både historisk, fysiske landskap, kultur osv? For jeg er samtidig blitt mer og mer "glad i" norske filmer og serier, - og snakker de stavangersk så koser jeg meg "glugg i hel":-)
Jeg tror det kommer an på om du sammenligner med den populære verdenslitteraturen (den som får mediadekning) eller den samla verdenslitteraturen generelt. Og på om du inkluderer eller utelukker forfattere som ikke lever lengre.
Vi har forfattere som er aktuelle for vår norske virkelighet. Noen av dem er tydeligvis også aktuelle for andre deler av verden - siden de oversettes mener jeg. Jeg føler at norske forfattere av i dag kan måle seg med resten av verdenslitteraturen av i dag. "Dessverre" er nok ikke litteratur like innflytelsesrikt på verdensbasis som film, tv, spill eller kanskje til og med tegneserier, men jeg tror vi er med der - til forskjell fra de andre mediene jeg lista - hvor vi kun er med i veldig små drypp.
Personlig er jeg lite opptatt av hvor forfattere kommer fra. Jeg føler et press, men ingen plikt til å klappe for norske forfattere og norske filmer. Vet ikke om det burde være en plikt...
Nemolom, jeg tenkte på samtidslitteraturen når jeg skrev dette. Hamsun, Ibsen og Undset m.fl. er jo ubestridte internasjonale størrelser i verdenslitteraturen.
Det er interessant at du trekker fram et eventuelt nasjonalt pliktløp i forhold til våre samtidsforfattere. Kanskje det er slik at vi føler at vi først og fremst må følge med på våre egne ...
Siden de fleste foretrekker å lese på norsk så handler det sikkert ikke bare om hva man "plikter". Jeg vet ikke, skal jeg snakke for alle andre så vil jeg kanskje si at plikt-tendensen er sterkere når det gjelder norsk film enn når det gjelder norsk litteratur.
Jeg ser mye film og leser ennå flere bøker, men jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i din eller Jan sin mulige teori om plikt. Jeg har aldri kjøpt/lest norske forfattere av plikt, ei heller sett en norsk film fordi den er norsk. Jeg vil ha kvalitet og opplevelse være seg norsk eller ikke.
Jeg mente vel heller ikke at jeg leser norske forfattere av forpliktelse. Jeg leser dem fordi de skriver på norsk, fordi jeg ofte kjenner meg igjen i det norske forfattere skriver og fordi det er gøy å følge med på hva som skjer litterært her hjemme. Og hvis jeg skal si hva jeg mener, så holder det jeg leser av norske forfattere absolutt mål i forhold til det internasjonale litterære nivå. På tide med en norsk tildeling fra Svenska Akademien igjen?
Men har vi norske forfattere på Nobelpris-nivå? Jeg ser et visst potensiale hos Karl Ove Knausgård. Kanskje ikke med Min Kamp. (De bøkene har jeg bare lest i utdrag, så jeg vet ikke.) Men det skal bli spennende å følge hans utvikling.
Vi har Per Petterson!
Knausgård er kanskje for "ung", selv om kampen hans er ambisiøs nok. Nei, hvis vi skulle ha noen nobel-kandidater i Norge, så holder jeg en knapp på Saabye-Christensen eller Jan Kjærstad. De skriver begge i verdensklasse etter min mening. Det finnes sikkert andre også.
Sist sett
