Bokelskere.no

Jeg har akkurat lest ut boka, og jeg var litt usikker på hvor jeg skulle hive meg inn i debatten;)

Jeg ville bare ha sagt at jeg også synes det var en veldig god og interessant bok, uavhengig av akkurat hvilket ord det er satt på hovedpersonens problem. Historien var jo både rørende og vond, samt litt morsom og spennende også, - jeg var slett ikke så sikker på hvor det skulle ende! Men mest synes jeg det var interessant å se verden fra den vinkelen, og jeg synes det var imponerende av forfatteren å gjennomføre et slikt perspektiv på livet og omgivelsene. Og det verste er jo at jeg tidvis kjente igjen både meg selv og andre "vanlige", - litt i hvert fall;))

Sa han det 1. april, kanskje? ;)

Og Liv Holmen ga i 1980 ut diktsamlingen "Så nær - ", - en nydelig liten bok! Sakset fra baksiden: "Med små enkeltstående prosadikt lenker hun sammen en hel fortelling om forholdet mellom mor og barn. Helt fra det første spirende frø og gjennom barnets tre første leveår beskriver hun to liv som gror".

Tittelen er jo veldig vakkert og poetisk formulert, men den formidler jo nettopp at dette er en svært realistisk og lite romantisk roman:)

"Vinterbarn" av Dea Trier Mørch handler om forskjellige kvinner på en fødestue. Jeg husker den som veldig fin, men det er over 30 år siden jeg leste den, og jeg var hverken gravid eller mor ennå;)

Godt sagt om boken! Og så fint at det går an å skille mellom solitude og ensomhet! Vi har vel rett og slett ikke noe positivt ladet ord for ensomhet, men det trengs! Så det er nok bare å ta i bruk solitude da, - hvis ingen har noe bedre forslag?

Vi har en lesesirkel på jobben, og den har bestått i nærmere 25 år. Vi er 12 deltakere som stiller med en bok hver, og disse sirkulerer slik at alle får ny bok hver måned. Det har vært noe utskifting av deltakere, men mange har vært med hele tiden. De siste årene har vi bare hatt kvinnelige medlemmer, men vi hadde lenge med en mann eller to.

Vi diskuterer svært sjelden bøkene, - det blir som oftest ikke mer enn noen meningsytringer i forbindelse med overleveringene, for det er jo ingen som leser samme bok samtidig. Vi har ett møte i året, i januar. Da snakker vi om hvem som kan stille med hvilken bok. Det behøver ikke å være årets bøker, men det bør jo ikke være en som alle har lest;) Deltakerne står helt fritt hvorvidt de vil lese bøkene eller ei, - det er et tilbud om å få lese bøker man kanskje ellers ikke ville kommet over, - eller slippe å kjøpe en man har hatt veldig lyst til å lese. Vi stiller med rimelig "seriøse" bøker, kanskje én krim og få av årets oppskrytte(NB!) bestselgere. Samtidig bør de ikke være for tykke, - man må kunne regne med å rekke å lese dem på en måned.

Dessuten kan jeg fortelle at i min oppvekst var også min far med i en lignende lesesirkel på sin jobb.

Det er utrolig sterkt å være på Bjerkebæk og tenke på - nesten føle - hva de veggene har sett!
(Også må du lese Kristin Lavransdatter, men ikke se filmen, - ikke først, ihvertfall!)

Hvis jeg hadde evig liv, skulle jeg nok fått lest alle, - men ettersom jeg ikke har det, blir det nok stående en del (ganske mange!) uleste. Man må jo prioritere.

Jeg synes filmen har holdt seg helt, - den er like bra hver gang jeg ser den;-)) Det er virkelig en av de få filmene som er like bra som boken den bygger på, - og det klarte de for over 70 år siden!

Jeg er i en liten bygd på Sørlandet, hovedsakelig på 1970-80-tallet, og det dreier seg rundt to i utgangspunktet flinke, snille og ordentlige gutter som er litt annerledes enn de andre. Den ene ender som ildspåsetter og den andre blir forfatter ...

"Før jeg brenner ned" av Gaute Heivoll, - en fantastisk god bok!

Som slående åpningssetning synes jeg nok Sigrid Undsets er best, og Knausgård, Kielland og Hamsun har også veldig gode og forlokkende innledninger. Men sannheten i og perspektivet over åpningen til Torborg Nedreaas treffer meg mest, og jeg har stemt på den!

Og nå har jeg fullført den, og jeg synes den var god hele veien:) Jeg stusser nok litt når jeg ovenfor ser min egen glede over de karikerte personene, - etter hvert fremstår de fleste som hele mennesker, med flere lag. Og det er jo nettopp noe av det som gjør denne boken interessant å lese, hvordan den viser hvor sammensatte menneskene er, og hvor vanskelig det kan være å kjenne seg selv midt oppe i konvensjoner, forutinntatte holdninger og det man tror er omgivelsenes - og også egne - forventninger.

Her er mange skarpe iakttagelser og gode formuleringer. Språket er tidvis litt springende og underfundig, nærmest som et impresjonistisk maleri. Jeg har sett filmen flere ganger og er nå enda mer imponert over hvor godt den er laget, for den følger romanen nøye og på en utmerket måte, den er helt "riktig"! Det var likevel fint å lese boken, for jeg fikk nå større forståelse for hvorfor Lucy handlet som hun gjorde.

Og boken handler altså om kjærlighet i Firenze og England for hundre år siden. Anbefales!

Jeg er helt enig! Her kan man jo velge aktivt den informasjon man søker og ha kontakt med mennesker, - og like viktig: ved pc'en kan man også skape selv! Men filmer er best på TV, eller forresten, egentlig på kino;)

En utrolig gripende bok, jeg slukte den fra begynnelse til slutt! Til tross for at den inneholder mange vanskelige ord, diagnoser og akademiske uttrykk, så er den lett å henge med i, og fremstår som veldig troverdig nettopp fordi den inneholder alle disse vanskelige ordene som oss 'utenforstående' uten diagnosen eller innblikk i sykdommen har i dagligtalen, Man får et nytt tenkesett og et annet perspektiv på det meste når noen i familien får stilt en slik diagnose, og denne boken syns jeg var best på nettopp disse skildringene. Hovedpersonen er godt beskrevet og fremstår som veldig levende, men også andre i familien hennes er tatt med i betraktningene, og man får følge dem alle gjennom den prosessen det er å få, godta og leve med en slik diagnose. Virkelig en bok jeg kan anbefale, ikke bare for dem som ønsker mer viten om alzheimers, men for alle som ønsker en god leseropplevelse!

Jeg har en nyoppdaget interesse for Alzheimers, og leser alt jeg kommer over. Startet med denne. Historien er bra, den er sterk og rørende, og man kjemper sammen med hovedpersonen mot byråkrati, leger, venner som ikke forstår og mennesker som forsvinner ut av ens liv når man støter på motstand. Men til tross for at historien er god, syns jeg ikke språket var veldig bra alltid, så jeg kan ikke helt forsvare det om jeg trillet noe mer enn en firer på terningen. Men vel verdt tiden det tok å lese den, en fin skildring av menneskelige relasjoner!

Så forunderlig at du kan si den er kjedelig i starten! Så forskjellig kan man altså oppfatte bøker, - men da betyr det forhåpentligvis at jeg i hvert fall ikke behøver å frykte at den blir kjedeligere!

Jeg koste meg nemlig fra første stund over de underfundige skildringene av disse personene i Firenze, den ene mer karikert enn den andre. Skildringen av hovedpersonens forvirrede usikkerhet i møtet med disse menneskene, livet og den store verden oppleves imidlertid som helhjertet og sann, og kombinasjonen skaper en fengslende interesse, - til tross for at jeg har sett filmen og vet hvordan det "går";)