Jeg skal si deg en ting, og det er at å hate musikk er som å hate sine egne hjerteslag. Det er som å hate kjærlighet!
24 forfattere får frie tøyler til å skrive en kortnovelle basert på Juleevangeliet. Boka er som en julekalender hvor man kan kose seg med en novelle hver dag i adventstida. Jeg synes mange av novellene er fine, men dessverre blir mange av dem litt like.
Jeg håper virkelig forfatteren prøver seg på denne sjangeren igjen, for dette var bra.
Enig med deg. Det hadde vært bedre om boka hadde vært kortet ned noen sider.
"Snusmumrikken flyttet hatten ned på gulvet mellom kommoden og kjøkkendøren. Nå har dere fått enda et nytt møbel, sa han og flirte, for Snusmumrikken hadde ikke sans for gleden ved å eie noe. Han trivdes med den gamle frakken som han hadde hatt på seg siden han ble født (hvor og hvordan er det ingen som vet), og det eneste han eide og ikke ville gi bort, var munnspillet". 💚💚💚
Jeg tenker av og til på besteforeldregenerasjonen, sier hun, alt de opplevde, alt de har gitt oss. Det store spranget fra fattigdom og trangboddhet til alt dette, sier hun. Det var de som beredte grunnen for oss. Det er ikke til å fatte. Fra null til hundre. De hadde ikke radio engang! Jeg lurer på om vi forstår, om vi er takknemlige nok.
Ønsket om å forsvinne innebærer også et ønske om å glemme. Ramle ned i en glemselsbrønn og ferdig med det. Eventuelt senke seg i havet, ned mot bunnen, bli en del av mudderet, et undervannsinsekt, eller en flyndre. Fryse fast på en fjelltopp som ingen tenker på å bestige kan også være en løsning.
Hvis dette var en film er Teuta Dibranis debut som ungdomsbokforfatter. Den handler om de to venninnene, Arta og Elise. De går på videregående skole på mediefag og driver en insta-filmklubb på fritiden. Instakontoen deres har mange følgere og de har fått tilbud om å dekke en festival. På privaten oppstår det problemer, for faren til Elise har fått seg ny kjæreste og foreldrene skal skilles, moren til Arta har fått kreft. Arta sliter også med at to jenter har begynt å henge rundt Elise. De vil være med i filmklubben og Arta er redd for å miste venninnen sin. En fin debut om vennskap, bekymringer, usikkerhet og vanskelige følelelser i ungdommen.
Jeg likte boka ganske godt, men den får nok ikke noe terningkast 6 og 7 av meg. Jeg nøyer meg med 4+. Jeg synes kapitlene i boka er alt for korte og jeg vil plassere romanen i kategori damelitteratur, en sjanger jeg ikke er spesielt begeistret for, så det kan hende min vurdering ikke yter boka helt rettferdighet. Boka har en del humor, jeg lo flere steder. Dette var et pluss. Dette er et feel-good roman, som innehar et mørke.
Rett og slett en av de vakreste bøkene jeg har lest.
Han undrer på liv og han undrer på død, men mest undrer han seg på mennesket selv.
Hvorfor er mennesket egentlig til og hvad skal det her nede på jorden? Det kommer inn av en dør og går ut av en annen - hvorfra, hvorhen?
Jeg likte boka godt, selv om den noen steder er noe langdryg. Enig med den som sier at det er lite som sies mellom linjene, men absolutt en historisk, spennende roman å lese.
Julegrisen av J.K. Rowling er et juleeventyr. I likhet med Harry Potter bøkene, har også denne fortellingen et parallelt univers. Det heter De forsvunnes land. Der forsvinner alle tingene folk mister, tingene får et nytt hjem og de deles inn i hvor mye de var elsket av eierne sine. Ikke et levende menneske har noen gang satt sin fot der.
Lille Jack eier en tøygris, en kosegris som han elsker over alt i hele verden. Den heter Gisse Gis, eller GG som han også bruker å si. Den har myke ører og har gode labber som er passe nok store til å tørke tårer med, noe han trenger den dagen pappaen hans flytter ut. Det er mye som skjer i livet til lille Jack. Han flytter, og snart får han en ny stefar og en ny stesøster som er sjalu på Jack. Hun heter Holly Macaulay og er eldre en ham. En dag kaster hun GG ut av bilvinduet på motorveien og GG er borte. Jack er utrøstelig. Som erstatning må hun kjøpe en ny tøygris til Jack for lommepengene sine, en tøygris Jack ikke liker, så han kaster den veggimellom på rommet sitt. Ut på natten våkner Jack av at lekene hans har begynt å prate. Den nye tøygrisen lover å ta med Jack til De forsvunnes land for å lete etter GG.
Boken har nydelige illustrasjoner av Jim Field. Jeg synes ikke Julegrisen er på høyde med Harry Potter bøkene, men Rowling og Field har absolutt laget er en sjarmerende julefortelling, som favner både kjærlighet, savn, offer og tilgivelse . Skal bli spennende å se om dette blir en juleklassiker. Terningkast 4. 🎅
Huff og huff, dette var noe tynne greier.
Linn Ullmanns nye bok, Jente, 1983, er en selvbiografisk roman der handlingen foregår både i fortid og nåtid. Det er en rå og sår historie. Hovedpersonen heter Karin, som er Linn Ullmanns døpenavn. Handlingen til den unge Karin foregår i New York og Paris, mens handlingen om den voksne Karin stort sett foregår i Torshovparken og Torshovdalen.
Som ung 16 åring møter Karin en modellverden der unge jenter må finne seg i å bli tafset på og fremstilt som sexobjekter. Karin bor i New York sammen med sin mor, men hun ønsker nå å reise fra New York til Paris for å prøve lykken som modell, men moren nekter henne. Karin reiser likevel og har lovet moren at hun skal være på hotellrommet sitt kl.22.00 hver kveld og at de skal ringes.
Den voksne Karin sliter med angst. Hun går turer i Torshovparken og Torshovdalen med med den gamle hunden sin. Angsten går ved siden av henne. Den unge jenta fra 1983 har hjemsøkt henne i mange år og hun har flere ganger forsøkt å skrive om henne uten at hun har fått det til. Samtidig som hun forsøker å huske ting riktig, er hun også opptatt av å få tak i det glemte. Det virker som den voksne Karin sliter med å tilgi den unge jenta hun var og for hendelsene i Paris vinteren 1983.
Som vanlig skriver Linn Ullmann utrolig godt. Selv om dette er en roman, så er den veldig selvutleverende, noe som er utrolig modig. 👏👏
Dette blir helt sikkert en juleklassiker. En moderne utgave av Jenta med svovelstikkene.
-Undere kan skje, pleide vaktmesteren å si. - Noen ganger finnes det bare ingen utvei, og da skjer et under.
Dette er ikke oss av Neda Alaei er en sterk og realistisk ungdomsroman. Den handler om Sanna, som går siste året på ungdomsskolen. For et år siden døde moren hennes og hun lever alene sammen med faren som ikke ser henne, ikke står opp, ikke vasker klær eller lager mat. Han bare skriver og da forstyrrer man ikke. Alt faller på Sanna, som er sterk, men veldig ensom etter at bestevenninnen hennes har blitt bestevenninne med ei annen jente i klassen. De to hyggelige damene fra barnevernet blir en trussel. Katten Sven, som bor i samme gården som Sanna, blir den eneste trøsten og varmen hun får. Dette er en bok om sorg og omsorgssvikten som kommer som følge av den når voksne ikke fungerer som forelder. Det er sjelden jeg gråter når jeg leser bøker, men denne boka traff en nerve hos meg. Forfatteren vant Uprisen for denne boka i 2020.
https://uprisen.no/vinnere/
Jeg savner den gule barneskolen som minner om Mummidalen, den lille butikken med blomstene utafor, med avishylla, med den ferske frukten, vannmelon, avokado, store klaser med bananer og mannen som alltid røyker, men som alltid sier hei når jeg går forbi, vinker, smiler, nikker med hodet til alle som passerer.
I høstmørket vil jeg gjerne anbefale dere en flott grøsser for barn som heter " Spøkelsenes by". Boka er skrevet av den amerikanske fantasyforfatteren Victoria Schwab. Boka handler om Cassidy Blake, som for litt over et år siden var utsatt for en en ulykke og druknet, dvs. hun druknet bare nesten, for hun ble reddet av spøkelset Jacob. Etter det har Jacob vært hennes beste venn. Etter ulykken fikk Cassidy evnen til å passere "Sløret", noe som gjør at hun kan oppholde seg i spøkelsenes verden. Foreldrene til Cassidy kaller seg "inspektørene", og skal reise med et tv- team til Skottland, for å lage dokumentarfilm om spøkelsene i verdens mest hjemsøkte by, Edinburg. Her oppdager Cassidy at ikke alle spøkelser er like snille.
For oss som har vært en del i Skottland, så er denne boken nesten som en gjenkjennende reiseguide med kjente steder. Her er Edinburgh Castle, Mary King's Close, Greyfriarsk Kirk, Royal Mile og Grassmarket. Det er ingen tvil om at forfatteren elsker Harry Potter universet heller, for hun tar oss med inn på Elephant House, som er cafeen hvor J.K. Rowling fikk ideen til og skrev det første av Harry Potter. Forfatteren har flere referanser til Harry Potter universet i boka, kanskje litt for mye av det gode synes noen.
Jeg har virkelig kost meg med denne grøsseren i høstmørket og ruskeværet de siste dagene. Anbefales hvis du tør. Terningkast 5.👻👻👻💀💀💀