Bokelskere.no

Siden jeg synes jeg hadde et dårlig leseår i 2013 (fordi jeg fikk lest så mye færre en ønsket) så er et mål i år å få lest litt flere bøker enn i fjor. Og et annet mål er å lese flere av bøkene som jeg allerede har i hylla mi, i steden for å kjøpe nye hver gang, eller låne på biblioteket.

...rart hvor kjedelig det er å lese eller se på(pornofilmer), når det er så mye kjekkere når vi gjør det selv.

Hvor mange ønsker ikke å forlate det livet man har nå, bare stikk av og leve et fritt liv?

Vatanen og en medarbeider har kjørt langt og i et lite uoppmerksomt øyeblikk blir de overrasket over en hare som hopper ut i veien, og de treffer på haren så vidt. Haren forsvinner inn i skogen og Vatanen er fast bestemt på å gå etter haren for å se hvordan det gikk. Vatanen finner haren forskremt i skogen med en brukket labb. Han og medarbeideren hadde like før denne ulykken hatt en krangel, og når medarbeideren roper på Vatanen, bestemmer Vatanen seg for å bli igjen i skogen med haren da han hører medarbeideren kjøre vekk. Vatanen blir bokstavelig talt forlatt med haren. Han vil redde denne haren og sammen får han og haren en spesiell connection. Haren blir knyttet til denne mannen som en hund og han blir med Vatanen på denne nye reisen. Vatanen vet ikke hvor han skal dra. Han vil ikke tilbake til jobben som han mistrives i, og han savner heller ikke kona hjemme. Istedet legger han ut på tur sammen med haren hvor de møter på den ene komiske og surrealistiske episoden etter den andre, som involverer både mennesker og dyr. Dette blir et vendepunkt for Vatanen, men kommer denne nye livsstilen til å bli bedre enn det forrige?

Dette er en bok jeg har vært svært nysgjerrig på i flere år og jeg har nølt lenge med å lese den, hvorfor vet jeg ikke, men noen bøker står lenger på ventelisten enn andre hos denne leseren, og det blir som det blir. Selv om det tok meg mange år før jeg bestemte meg for å lese den, er det jo bedre sent enn aldri. Jeg hadde høye forventninger til denne boka, og høye forventninger er jo som kjent for å være "skadelig". For man kan risikere å bli temmelig skuffet, som i dette tilfellet. Jeg hadde forventet meg en morsom og sjarmerende historie med dyr som hovedrolle. Ingen tvil om at denne historien var sjarmerende. Hvordan denne mannen tar seg av haren til envher pris og at de to får full tillit til hverandre. Men resten av boka var bare rar, eller skal jeg kalle det harry? Dette er vel den første gangen jeg kaller en bok for harry (og forhåpentligvis den siste gangen...), for det var mye som var bare tull og ikke alle episodene de havnet i engasjerte meg ikke. Boka ble ikke helt som jeg hadde tenkt for det var på en måte ikke min type humor selv om vennskapet mellom Vatanen og haren var sjarmerende.

Denne anmeldelsen av Harens år blir dessverre relativt kort siden boka er veldig smal. Den består av bare 159 sider, og jeg er samtidig redd for å røpe for mye, så jeg holder meg til en kort og saklig anmeldelse i denne omgang.

Harens år ble dessverre ikke den boka jeg hadde forventet meg. Selv om jeg liker forholdet til Vatanen og haren godt, og jeg selv er veldig glad i dyr, var det ikke nok til at denne boka havnet på favorittlista mi. Vet ikke hvordan jeg skal beskrive boka, men den ble litt vel rar. Det er den beste beskrivelsen jeg kan komme på i skrivende stund. Dessverre ble jeg skuffet, men jeg har nå i alle fall lest den.

Kan man bli mer ensom og synke lavere når man er langtidssyk og føle at man ikke strekker til?

Å la seg styre av langvarig sykdom er selvsagt ikke lett. Det vet forfatter Kjersti Annesdatter Skomsvold alt om. I lang tid slet hun med ME (kronisk utmattelsessyndrom), noe hun fikk i ung alder. Hun opplevde folk som ga henne opp, og folk som ble for å gi henne støtte. Hun skriver om sin tapre kamp om det å komme seg gjennom hverdagen med en kropp som ikke ville lystre på en jovial og varm måte. Dette er ingen typisk sykdomsbok som blir fortalt i en trist og mørk tone. Snarere tvert i mot. Hun skriver om kampen mot sykdommen og fungere best mulig på en hjertelig og humoristisk tone. Hun beskriver hvordan det å være fokosuret på et bokprosjekt som holdt henne oppe i den mørke tiden. Hun skriver om hvordan hun skriver sin forrige bok Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg, for å ha noe annet å tenke på istedet for å synes synd på seg selv hele tide, selv om det hender det også, selvfølgelig. Hun prøvde til og med å studere som alle andre på hennes alder og gjøre hverdagslige ting mens hun strevde med sykdommen, selv om det var dager da det føltes ut som sykdommen ville knekke henne helt.

Jeg ble først oppmerksom på denne boka gjennom Nrk2 - programmet, Bokprogrammet. Jeg hadde aldri hørt om denne forfatteren tidligere, men da hun ble intervjuet på det programmet hvor hun fortalte om boka Monstermenneske, ble jeg meget nysgjerrig. For forfatteren virket som en kvikk og morsom forfatter. Hun var så fascinerende å høre på, og jeg fikk store forventninger til denne boka av den grunn.

Men boka var dessverre ikke like fascinerende å lese som å høre på forfatteren, så det ble en liten nedtur sådan. Men jeg beundrer henne hvordan hun taklet sykdommen og kom seg gjennom det til slutt. Hun overvant alle de årene hun led av sykdommen og det forteller jo mye om en person. For det er ikke bare, bare å leve som alle andre og samtidig slite med sykdom, så der kjenner jeg meg godt igjen. Jeg har ikke ME, og kan måle meg med det, men vi mennesker sliter jo med hvert vårt og har og får forskjellige sykdommer. Og det å være langtidssyk anbefaler jeg selvfølgelig ingen, men det gjorde godt å lese boka selv om jeg ikke har samme sykdom som Annesdatter Skomsvold led av. For det var lett å kjenne seg igjen i frustrasjonen og det å føle seg som en helt annen person når man er syk. Man blir jo rådvill, og mister seg selv litt på veien. Da tar det litt tid til å komme tilbake til seg selv igjen. Så det var lett å kjenne seg igjen i det.

Monstermenneske er en modig bok om et sterkt menneske som overvant sykdommen ME. Hun kom seg styrket ut av det selv om fortvilelsen ble stor i enkelte tilfeller, noe som er forståelig. Selv om Monstermenneske ikke ble helt min type bok, er jeg likevel glad for at jeg leste den.

Jeg fikk Politi av Nesbø og Busemannen av Nærum m.fl. Veldig fornøyd med begge de gavene :)

Jeg har funnet ut at jeg sette noen av de samme målene for 2014 som jeg hadde for 2013.
1. Lese 100 bøker i løpet av året.
2. Redusere bøker i hyllen med bøker som skal leses med minst 40 bøker.
3. Ikke kjøpe nye bøker bare fordi de er billige, kun kjøpe bøker fordi jeg har lyst til å lese dem.

Har så smått begynt på Monstermenneske anmeldelsen, så den kommer nok etter hvert. Energien min er ikke som den en gang var på grunn av langvarig sykdom. Kjipt å bli gammel så tidlig:)

Hadde problemer med Knausgård tidligere jeg også. Aldri i verden skulle jeg lese bøkene hans siden bøkene hans fikk så stor oppmerksomhet, men så var det denne nysgjerrigheten da. Og gjett om jeg ble positivt overrasket over bøkene hans. Heldigvis var det ikke gubbalitteratur som jeg hadde fryktet for, likevel.

Hadde vært artig om du også prøvde deg på Min kamp bøkene hans og høre din mening:)

Denne helgen har jeg lest ferdig Magiske øyeblikk av Nora Roberts. Må si at det er noe av det kjedeligste jeg har lest på lenge, det holdt bare til 2 på terningen. Neste bok blir Amerika av Christin Grilstad Prøis, bok nummer 18 i serien Livets lenker. Det er godt med litt lettleste bøker av og til, de hjelper meg å koble ut alt annet, supert når man bare vil slappe av og kose seg.

Litt forsinket med innlegget mitt. Er fremdeles kronisk døgnvill og kom akkurat på at det er fredag. I går leste jeg ferdig Monstermenneske av Kjersti Annesdatter Skomsvold. En skikkelig murstein, men mursteiner skremmer ikke meg;) Har litt blandet oppfatning av boka. Men skal prøve å få til en anmeldelse av den i løpet av helga.

Og i dag har jeg begynt på Harens år av Arto Paasilinna, og jeg skal lese videre i Min kamp 4 av Knausgård (blir nok aldri lei av disse bøkene, de er herlige og glad jeg tok sjansen på å lese dem), og jeg skal begynne på en spenningsbok/thriller som heter Girl in the woods av Jennifer McMahon.

Så her er det både kjente forfattere og forfattere som jeg ikke har lest noe av før. I desiste årene har jeg vært flinkere og tøffere til å lese av forfattere jeg ikke har lest noe av fra før. Så sånn sett har det gått bra. Jeg liker å utforske. Hadde en tendens til å lese mye av det samme før i tiden, men leser gjerne litt varierte sjangre også. Liker å være altetende selv om det er mørk litteratur som står meg nærmest.

Så, går ikke tom for lesestoff denne helga heller. Uansett hvor mye jeg leser, så går jeg aldri tom for lesestoff. Et luksusproblem det der. Ellers blir det nok en rolig helg som vanlig og jeg skal holde meg unna alle sportssendingene. Totalt allergisk:)

Dette er vel mitt korteste innlegg noensinne:) Men har bare ikke mer å tilføye.

God helg:) Og godt nytt år til dere alle:)

Denne helgen blir det å lese ferdig Pergamentet av Gert Nygårdshaug. Hva det blir å lese etter den vet jeg ikke enda, men har en fin stabel bibliotekbøker liggende, så blir nok et dypdykk der etter hvert tenker jeg :)

Fin lesehelg til alle :)

T. Pratchett uttalte engang, og bevares så rett han har:

I oldtiden ble kattene tilbedt som guder.
Det har de ikke helt glemt.. :)

Det er vel 3 mål jeg har satt til meg selv i år. Det første er å lese enda mer variert enn hva jeg gjør nå. Det andre er å kjøpe mindre bøker dette året(får se hvordan dette går) og det siste målet er å krympe boksamlingen min som jeg har, som består av så å si bare bøker som ikke er lest enda. Greier jeg disse 3, eller ihvertfall noe av det, så skal jeg være fornøyd :)

Er blogging spennende kun for folk som blogger?

Blogging er vel noe "alle" kjenner til - i hvert fall for de fleste og denne plattformen har virkelig tatt av de siste ti årene. Ikke alle er like flinke med html koder og teknisk kyndige sådan, derfor er blogg et mye enklere verktøy for oss som vil dele noen ord med andre på Internett bortsett fra å være på sosiale medier - så klart.

Da jeg startet en blogg, husker aldri på om det var i 2006 eller i 2007, men innbiller meg at det var i 2006, visste jeg egentlig ikke hva jeg skulle skrive om eller bruke bloggen til. Det eneste jeg ville var å prøve meg på blogging for å se om det var noe for meg eller ikke (har alltid likt å skrive). Og bloggingen ble til en bokblogg for jeg hadde aldri noe å skrive om fra mitt virkelige liv, i hvert fall ikke noe som var interessant nok til å dele på en blogg. Det er bare nå i det siste jeg har skrevet litt om mitt virkelige liv og det å være 100% sykmeldt på ubestemt tid og hvor jævlig det er, men bortsett fra det er jo dette i bunn og grunn en bokblogg, og jeg prøver så godt jeg kan å forholde meg til det.

Boka Gi meg en scene! Norsk blogghistorie - ti år med terror, traumer og dagens outfit som er den egentlige tittelen, ble jeg veldig nysgjerrig på da den kom ut tidligere i høst. Jeg leser mange blogger innenfor mange kategorier og driver jo en blogg selv, så hvorfor ikke lese litt om fenomenet blogging også? Blogging er jo en stor del av livet til veldig mange og hvorfor ikke lese litt om utviklingen gjennom bloggplattformen som har vært de ti siste årene?

Kristian A.Bjørkelo skriver ikke hele boka på egenhånd. Han introduserer boka, han introduserer hver bidragsyter som består av tidligere bloggere og noen bloggere som blogger den dag i dag og legger ut en liten artikkel i boka selv også. Måten deltagerne i boka skriver på minner om å lese bachelor/masteroppgaver med fotnoter og alt. Så det ble ikke helt den boka jeg hadde forventet meg, men litt interessant var det jo å lese om bloggere som blogget innenfor forskjellige temaer før i tiden og bloggere som blogger den dag i dag. Få være med på opplevelsen deres, men samtidig opplevdes noen av disse artiklene i boka som litt vel tørre. De ble ofte lange og gjentagende. Spesielt tørre var artiklene fra bloggerne som blogget om politikk og religon. Temaer jeg er overhodet ikke interessert i.

Gi meg en scene! ble dessverre ikke den boka jeg hadde forventet meg. Jeg skulle ønske den besto av mindre utvalg av bidragsytere og at hovedforfatteren selv skrev det meste. Savnet også litt mer humor og syns nok at rosabloggere fikk mer plass i boka som tema enn det de fortjener, selv om det er nåtidens "fenomenblogging", dessverre. Noen engasjernede tekster i boka var det, men i perioder gikk lesingen meget trått. For meg ble denne boka alt i alt litt en noe tørr leseopplevelse.

Året 2013 er ferdig, og resultatet av mine litterære nyttprsforsetter ble som følger;
- Leste totalt 71 bøker i 2013
- Hyllen med bøker som skal leses ble redusert med 33 bøker
- Har kjøpt noen bøker som står uleste i hylla, men det er ikke så mange
- Flere av de leste bøkene har omhandlet norsk historie
- Kan nok ikke si at jeg leste noen norske klassikere i 2013

Julen i år ble faktisk nesten helt bokfri. Litt trist kanskje, men i år var det andre ting som stod høyere på ønskelisten min. Og de jeg kjøper gaver til ønsket seg også andre ting enn bøker. Men jeg kjøpte en bok da, til mine kjære besteforeldre <3 Besteforeldrene mine er veldig glad i historie, og da helst historie og fortellinger fra område her vi bor (Hedmark, Stange og Hamar kommune, og området rundt Mjøsa). Så kom jeg tilfeldigvis over en ny bok; "En reise rundt Mjøsa" av Edda Espeland. Og den virket veldig fin ...og i tillegg så viste det seg at en fredag før jul her så skulle forfatteren være på en av mine lokale bokhandlere for å signere. Så da kjøpte jeg den og fikk med en personlig hilsen og signatur fra forfatteren.
Besteforeldrene mine likte boken kjempegodt :)

Det er nok det jeg fremdeles sliter med. Jeg nekter å innrømme på en måte at jeg ikke fungerer som jeg skal foreløpig, og hater at andre har rett i at jeg ikke er i stand til å jobbe. Jeg vil ikke være enig/innrømme at de har rett. Det strever jeg mest med og det er det som gjør meg samtidig forbanna. Og verre er det å tenke på hvor lenge kommer denne tilstanden til å vare? Det er det ingen som vet. Det føles ut som en evighet siden jeg fremdeles sliter med å kvele dagene uansett hva jeg gjør. Utrolig lei av å krangle med meg selv haha:)

Ser frem til lesehelg-innleggene neste år og håper det er flere enn oss som kommer og bidrar da også:)

Fabelaktig!! Gleder meg til oppfølgeren.

Takk for dikt selv om dikt og positive vers og ord ikke har noen tendens til å oppmuntre meg. Er lite påvirkelig, dessverre. Men tusen takk likevel. Setter jo pris på det:)

I forhold til deg har jeg egentlig ikke noe å klage over, men forskjell på deg og meg er at du er positiv og jeg er negativ. Jeg var positiv lenge i begynnelsen, men nå har jeg mistet denne tålmodigheten og orker ikke å være optimistisk. Så det beundrer jeg deg for. At du har vært syk såpass lenge og likevel har du denne spiriten som ikke jeg har. Skulle ønske jeg også hadde den spiriten, men den har jeg dessverre mistet:( Og frykter at neste år blir det samme som i år siden ting ikke skjer så fort. Det går heller meget tregt. Men får bare holde ut som vanlig.

Monstermenneske ville jeg lese ikke bare på grunn av at det handler om sykdom, men så henne på bokprogrammet og syntes at forfatteren var festlig da hun snakket om boka. Hun tar opp et alvorlig tema på en humoristisk måte. Derfor ble jeg meget nysgjerrig på denne boka. Det er en murstein, men mursteiner skremmer ikke meg:)

Håper på flere lesehelg - innlegg i neste år:) Jeg vet ikke forskjell på hverdag og helg lenger, så lesehelg - innleggene hjelper meg å minne på det:)