Bokelskere.no

Jeg hadde den også som lydbok, med det samme den kom ut.....litt annerledes enn en vanlig roman dette. Interessant å lese slikt til en avveksling...det rare var at det føltes ikke som noe "dyneløfting" heller.

Fint intervju i bloggen din, Natalie..ganske aktuelt det nå.

Dette var grundig og interessant, Rose-Marie. Holder på med denne nå, ble gledelig overrasket...likte "Kafka" også, men denne liker jeg så absolutt bedre. Murakami har da sannelig funnet sin egen nisje med en særegen stil, glimrende språklig er den også..lettere å følge tråden i denne, enn i Kafka synes jeg, den er mer fortettet og persongalleriet er mer oversiktlig; spennende med fortellerstemmen som binder det hele sammen.

Fant den i bloggen din her.

Feelgood-serie det ja...

Kjempefint, dette...jeg printet ut noen kopier for å gi til et par venner som ikke har kommet med enda...

Ja, den er utrolig fint komponert, og den kan jo også leses ganske symbolsk..det blir nesten en slags fabel med en sterk moral på slutten; i tillegg syntes jeg den minner om klassisismens klare regler på handlingens, tidens og stedets enhet. Et lite kunstverk...

Jeg lyttet denne for noen år siden og syntes den var meget bra..det er jo alltid dystre, alvorlige temaer Ørstavik tar for seg, og både struktur og språk passer til hennes temaer..hun har funnet sin hylle. Jeg har lest de fleste av henne, og har plassert denne og Presten som hennes beste. Kallet er vel den jeg synes hun har lyktes minst med, her tar det noe overhånd med dysterhet og tungsinn...

Da har jeg nettopp fått tid til å lese denne...og jeg omtalte den slik et annet sted: Leste (lyttet) den nå nettopp og det var en utrolig sterk historie skrevet på en gripende, men enkel måte. Her var ingen overdrivelser og floskler, forfatteren fikk sagt så mye med få ord, og han hadde evnen til å skape bilder i fantasien hos leseren. Like mye en roman for voksne som for barn dette. Kanskje nesten for sterk historie for barn, skjønt de fleste grusomheter er jo fordekt på en kunstnerisk fin måte...jeg gikk i hvert fall og kjøpte denne etter lesingen til en 10-årig gutt som har fødselsdag snart.

Leste (lyttet) den nå nettopp og det var en utrolig sterk historie skrevet på en gripende, men enkel måte. Her var ingen overdrivelser og floskler, forfatteren fikk sagt så mye med få ord, og han hadde evnen til å skape bilder i fantasien hos leseren. Like mye en roman for voksne som for barn dette. Kanskje nesten for sterk historie for barn, skjønt de fleste grusomheter er jo fordekt på en kunstnerisk fin måte...jeg gikk i hvert fall og kjøpte denne etter lesingen til en 10-årig gutt som har fødselsdag snart.

Synes denne var bra jeg...en fin kombinasjon av et aktuelt tema, barnehjemsbarn, og en spennende historie flettet inn...kjedelig var den ikke, og språklig fin flyt; litt hverdagslige "problemer" med småbarn, forelder som har Alzheimer, knirking i ekteskapet m.m. fikk også en naturlig plass i romanen....

Jeg så nettopp filmatiseringen, meget vakker og poetisk. Gode skuespillere og flott fotografering.

Høres bra ut...begynte nettopp med denne nå, (en Knausgård-pause mellog bok 4 og 5). Har ikke lest noe av henne før, og foreløpig så er jeg positivt overrasket.

Jeg syntes Møte ved milepelen var meget god, da jeg leste den for veldig mange år siden (fant ikke min utgave her..det er en Gyldendal fra 1947 som jeg har arvet)...gjorde en sammenligning mellom den og Ronald Fangen: En lysets engel. Veldig interessant å sammenligne de to romanene, (og forfatterne)

Her ble det litt vel mye tenårings-sex og kåthet, men det var vel kanskje litt av ideen bak dette bindet. De delene av boken som omhandlet forholdet til faren og moren var de beste partiene. Sex-scenene og fylle"opprøret" ble heller slitsomt til tider. Skriver godt det gjør han, men ikke alt i dette bindet var like interessant. Skolejobben, hvordan han taklet den, - elevene, kolleger og foreldre var OK skildret. Har jeg kommet igjennom fire bind, så vil jeg nok ta med de to neste også. (Anders Ribu leser serien meget godt, forresten)

Skulle vel nesten ha lest den der, om ikke for annet at jeg var på Murano en gang for lenge siden og så på glassblåsingen og ble litt imponert over den.....(kjøpte med meg en del helt karakteristisk derfra også)

Ja, sterk og vakker roman...en tankevekker. - Kanskje en liten tanke "utglidning" helt på slutten med et ørlite snev av det sentimentale/banale. Men for helhetsinntrykket av romanen lar jeg det ikke "telle" . En kraftfull roman var det, og den vekket meg også til å tenke i litt andre baner når det gjelder flyktningepolitikk.... aktuelt i disse (Mulla)dager..

Denne boken gjorde et enormt inntrykk på meg da jeg leste den under et langt feltarbeidsopphold, den beskriver så stillferdig men intenst om opplevelser av det fremmede, og om å prøve å forstå andres perspektiv. "En augustnat i begyndelsen af 1950erne dukkede et skrin op på loftet af en sjællandsk gård. Skrinet indeholdt bl.a. tre store bundter breve, og det er disse breve, Arthur Krasilnikoff hermed udgiver. Brevene er skrevet for ca. 100 år siden af en ung, dansk sømand. De er til hans elskede Sidsel, og de fortæller om hans anstrenende, farefulde og spændende tur fra New Yorks havn til Australien."

Takk for påminnelse om Ruffen - den er lest i filler her! Men Why cocks fight skal jeg oppsøke, fagboklig har jeg oppholdt meg mest i øst - bevegelse er sunt!

... og kanskje ikke Litteraturhuset heller, etter Russerdisko en junilørdag - med samme Kaminer, først på kjøkkenet, så ved platespilleren. Han skriver med en nysgjerrig generøsitet og åpenhet ift det han beskriver som bretter fordommer tilside og viser frem det fantastiske og forferdelige i migrantenes Europa og i det gamle Sovjetveldet.

Kan noen skrive om å være atal?