Stig Ove Voll siterer Haiene av Jens Bjørneboe (side 101)
22:04, 28. desember 2010 1 har det som favoritt.
I alle fall var det en overlegen ro og stoisisme over ham, og belgierens truende ballett med haikniven lot han til å ha glemt fullstendig eller muligens å ha akseptert som et igrunnen fredelig utslag av europeiske omgangsformer. Og for enhver som kjenner litt til britisk fremferd i Kina, er dette egentlig ikke til å undres over.
Stig Ove Voll som svar til SiljeMB :
06:14, 28. desember 2010 Diskusjon: Hvilke mål har dere for 2011?
Mitt mål er å bli kjent med de norske klassikerne og samtidig holde meg oppdatert på de norske og engelskspråklige nyhetene.
Stig Ove Voll siterer Haiene av Jens Bjørneboe (side 97)
05:47, 28. desember 2010 1 har det som favoritt.
Men også veien dit er en vei i frihet, i valg, å velge noe, betyr å gi avkall på noe annet, valg betyr ensomhet, - og frihet betyr også frihet til det onde. Menneskehetens befrielse må være menneskehetens eget verk. Veien til målet - til å bebo jorden i broderlighet og rettferdighet - må vi selv gå; gudene kan ikke gå den for oss, da var det ikke en vei i frihet. Og veien vil gå langs avgrunner og i dypene, gjennom ørkener og over slagmarker, gjennom ruiner og fangeleire, med millioner på flukt og i hunger og i hjemløshet, veien vil føre til det Ondes villfarelser, og villfarelsens ondskap, - og denne vei fører oss til møtet med oss selv.
Stig Ove Voll siterer Haiene av Jens Bjørneboe (side 96)
05:40, 28. desember 2010 2 har det som favoritt.
Men jeg er ikke alltid i denne tilstanden av unormal våkenhet og ro og tankeklarhet. Det finnes tider da hjernen lukker seg, da hjerneskallen danner et solid, totalt stengsel, så vanntett at ikke engang ånder eller tanker slipper igjennom panseret. Det er tider av fortapthet, meningsløshet, forvirring, mørke. For meg, som er vant til sammenheng mellom alle ting, til at alt, alt har en klar og gyllen mening, er disse tidene av fortapelse og meningsløshet meget tunge å bære; - de fyller meg med hele fortvilelsens håpløshet og håpløshetens fortvilelse.
Stig Ove Voll siterer Haiene av Jens Bjørneboe (side 52)
04:41, 27. desember 2010 1 har det som favoritt.
Hvem mønstret oss på henne? Hva er hennes destinasjon? Hvem leser kompass og logg, hvem leser solhøyden og med hvilken sekstant? Hvem har stukket ut kursen? Hvem har bestemt posisjonene? Hvem bruker passeren og linealen? Og til slutt, hovedsaken: Hvem fører journal for den store reisen? Hvor mønstret vi på? Hvor seiler vi hen?
Stig Ove Voll siterer Haiene av Jens Bjørneboe
03:52, 27. desember 2010 1 har det som favoritt. Kommentarer: 2
Jeg vil bare tilføye at ingen når bunnen av menneskehjertets dyp ved hjelp av søkke og loddeline.
Ma Jians Beijing koma er min nedtur. Jeg vet ikke om den er dårlig, jeg finner bare ikke kjemien med den! Det er revolusjon i side etter side etter side... jeg prøver å komme meg gjennom den, men akkurat nå sliter jeg litt.
Jeg har noen meter med kokebøker, men det er alltid plass til en fin til! Må nok innrømme at de fleste er bla- og kosebøker, men her er noen jeg faktisk bruker. Rekkefølgen er (litt) tilfeldig. ;-)
Linn T. Sunne som svar til Kathleen Rani Hagen :
18:25, 13. desember 2010 Diskusjon: Kathleen Rani Hagen om Tilstrekkelig vakkert av Synne Sun Løes av Synne Sun Løes
Jeg likte slutten, jeg, syns den ga boka en liten twist. Den tok handlingen litt ned, men joda - den var spesiell.
AskBurlefot som svar til Kathleen Rani Hagen :
15:09, 12. desember 2010 Diskusjon: Kathleen Rani Hagen om Roskilde av Linn Strømsborg av Linn Strømsborg
Over en kam, jenter. Over.
Det einaste som er gratis: luft, kjærleik, og lottokupongar, dersom ein let vere å levere dei inn og i staden brukar dei små rosa papirlappane til noka anna.
Det er ingen grunn til å gjøre noe annet enn å klappe, høyt, i hendene, og gratulere Heivoll, først med en glimrende roman, deretter med Brageprisen. Jeg hadde problemer med å legge denne boka fra meg, så godt var det at jeg lå syk noen dager i forrige uke og kunne pøse innpå med ingefær-te mens jeg brant ned, og steg opp, med litteraturen. Skål, Gautemann!
Jeg reagerte på et par ting i denne boka. Synes det ble litt for "amerikansk film" at befalselevene blir vist film av døde soldater samme kveld som soldater fra samme leir dør i Afganistan. Tror ikke det er måten Forsvaret velger å bearbeide sånne hendelser.
Jeg ble også litt flau over replikken: "Nei, jeg har så innmari mensen" Det er vel en setning som ikke har blitt uttalt så lenge det har vært folk på jorda.
AskBurlefot som svar til Inger Johanne :
22:28, 18. november 2010 Diskusjon: Klassikere - hvilke bør man lese?
Med fare for å høre ut som en drittsekk: forfatteren heter Per Petterson, og boka heter Ut og stjæle hester.
AskBurlefot som svar til Nina J.B. :
11:43, 15. november 2010 Diskusjon: Nina J.B. om Og derr! var sommeren i gang av Jo Nesbø av Jo Nesbø
Enig! Dette er en godbit. Liker måten han leser på også.
AskBurlefot som svar til SynneM :
12:58, 9. november 2010 Diskusjon: SynneM om Hvite niggere av Ingvar Ambjørnsen av Ingvar Ambjørnsen
Hmm..Så forskjellige vi mennesker er. Dette er en av favorittbøkene mine. Språket er så herlig frekt, overgangene er så utrolig elegante. Karakterene er interessante.
Linn T. Sunne som svar til Øyvind Svaleng :
15:29, 27. oktober 2010 Diskusjon: Øyvind Svaleng om Jeg er et ubeskrivelig ondt geni, og jeg vil bli elevrådsleder av Josh Lieb av Josh Lieb
Herlig giftig og besk bok!
Linn T. Sunne som svar til kari bråten :
19:00, 26. oktober 2010 Diskusjon: Linn T. Sunne siterer Jeg er et ubeskrivelig ondt geni, og jeg vil bli elevrådsleder av Josh Lieb av Josh Lieb
Kan godt tenke meg at den var noe tung å lese høyt, ja! Jeg foretrekker helt klart å lese den fantastisk, og ikke realistisk. Da blir den jo bare supersupertrist...
Linn T. Sunne som svar til Maren LM :
12:00, 13. oktober 2010 Diskusjon: Barnebøker som omhandler døden
Takk for listeplass! ;-) Vil også nevne Alf Kjetil Walgermos "Mor og far i himmelen".
Linn T. Sunne som svar til [ Slettet]:
08:59, 11. oktober 2010 Diskusjon: Nevn en bok du er stolt over å ha lest
He he, det med blafring var nok mer enn sleivete formulering enn alvor. Men apropos selskapsliv - når jeg tenker etter snakker jeg for lite om bøker sammen med andre. Jeg lover å bli flinkere!
Sist sett
