Bokelskere.no

Nå ebber snart dette leseåret ut. Det har blitt lest mange bøker i år av meg og alle dere andre.
I år har jeg stort sett vært veldig bevist på hva jeg har valgt å lese og dermed har de fleste bøkene vært gode bøker.
Allikevel har noen vært en skuffelse.
Min boknedtur i 2010 var Jo Nesbø sin Panserhjerte. Jeg er stor Nesbø-fan og har alle bøkene og nettopp derfor både så jeg frem til å lese Panserhjerte, samt hadde store forventinger til boken.
Min konklusjon etter at jeg hadde lest ferdig boken var at boken var veldig forutsigbar, Jo Nesbø fornyer seg ikke og Harry Hole sa de samme strofene som i alle de andre bøkene.
Jeg har etterhvert blitt mer og mer opptatt av språket i bøkene jeg leser og nå oppdaget jeg før første gang at jeg ikke likte språket i Jo Nesbø sin bok.

Dette var min "boknedtur" i 2010.
Spent på å høre hvilken bok du ble skuffet over i år og hvorfor du ble det :)

Jeg har lenge tenkt å lese noe av Roy Jacobsen, men ble så skuffet over Seierherrene. Måtte ha en stor pause. Ikke syntes jeg språket fenget og ikke ble jeg interessert i noen av personene han skildrer innledningsvis.

Men jeg SKAL lese den ut, alle skryter jo av Roy Jacobsen. Men det er nok noe i det at høye forventninger lettere gir misnøye.

Fin tråd, Hedvig.

"Postcardkillers" av Liza Marklund. Hadde boka vært en bil, måtte den avskiltes.

Helt klart "the Passage" av Justin Cronin, som jeg begynte på for mange måneder siden og fremdeles ikke har giddet å lese ferdig. Det som plager meg er de forvetningene omtalen av boken ga meg, som ikke stemmer overens med den faktiske innhold, som ikke er dårlig, bare ikke det jeg ville ha.

Min nedtur var Siste natt i Twisted river av John Irving. Har vært stor fan av Irving i alle år og har lest alt av romaner som er gitt ut på norsk, men denne slet jeg virkelig med å gjennomføre. Ble veldig trått og kjedelig. Synes Irving har blitt kjedeligere med årene. De fire første er absolutt de beste (Garps bok, Hotel New Hampshire, Siderhusreglene og En bønn for Owen Meany).

Uffda.. Jeg er også John Irving fan og har lest alt. Helt enig med deg at hans først bøker er de beste. Garps bok og En bønn for Owen Meany er blant mine favorittbøker.
Jeg har ikke ennå ikke skaffet meg "Sist natt i Twisted river", men den står på ønskelisten min. Siden vi har så lik oppfatning om bøkene til Irving så føler jeg nå at hans siste bok ikke blir prioritert av meg :)

Min nedtur i år må nok være Imot kunsten av Tomas Espedal. Det kan ha noe å gjøre med at Espedal var veldig varmt omtalt fra andre kilder og jeg hadde for høye forventninger. Og mine forventninger ble rett og slett ikke møtt. Det var liksom ikke noe spesielt gripende eller genialt ved den. Og hvis det var flere lag der med forseggjort symbolikk og greier, så gikk det meg ihvertfall hus forbi.

Når man leser en bok som man på forhånd ikke har hørt noe om så leser man med litt åpnere sinn, men når man har gode forventninger til en bok som viser seg å ikke innfri så blir det en større nedtur :)

Min store nedtur i år var egentlig todelt. Dan Brown sin Det tapte symbol var den første. Jeg likte virkelig ikke slutten, han kunne fint kuttet den av 30 sider før han gjorde om ikke mer. Og den ble for lik de forrige bøkene han har skrevet. Måten å tenke på blir rett og slett for banal. Den andre nedturen var Twilightserien. Etter å ha hørt mye bra om den fra mange, så kjøpte jeg den endelig, og ble superskuffa. Jeg kjøpte den på engelsk fordi jeg liker å lese originalspråk der jeg kan, uten at det hjalp noe. Språket er barnslig og umodent med innslengte fremmedord her og der. Jeg følte rett og slett at jeg leste dagboka til en fjortis, og det var ikke noen positiv opplevelse.

Min definitive nedtur var "De døde kaller" av Kathy Reichs. Jeg vet ikke om den telles siden jeg aldri leste den ferdig, men grunnen til det er fordi jeg la den fra meg i sinne og frustrasjon og nektet å gi den helt opp. Så jeg skal lese den ferdig en dag, men ikke i dag. Denne boken er blant de som ligger til grunne for TV-serien Bones. Bones er min yndlings serie, den har tatt meg med storm og fått en spesiell plass i mitt hjerte. Derfor gledet jeg meg som en liten unge til å lese materiale som lå bak. Men da det første jeg oppfattet var at hovedpersonen "Temprence Brennen aka. Bones" var to vitt forskjellige personer i TV-serie og i boka, da ødela det alt for meg. Jeg elsker hennes spesielle og helt sosialblottete personlighet i serien. Og da hun i boka er en hjertevarm, sosial og fantasifull person så ble det helt feil for meg. Å alt dette hang jeg meg så opp i og kom ikke forbi, så da kom jeg meg ikke videre i boka.

Den første boka jeg leste i 2010 var helt klart den som traff meg dårligst. Mange bekjente hvis bok-anbefalinger jeg som regel stoler på elsket Audrey Niffeneggers "The time traveler's wife" - jeg brukte en måned på å krangle meg ferdig med den. Overhodet ikke engasjerende.

Det er veldig sjelden jeg ikke leser ferdig en bok, men denne er en av de få jeg har gitt opp og bare avbrutt underveis. Så du er ikke alene om å føle at denne ble en nedtur :-)

Etter å ha lest mange bra omtaler og så at mange hadde den som sin favorittbok gjorde det litt vondt å skrive om mine negative opplevelser av boka.
Men for meg var det og er den min nedtur i år. Jeg likte faktisk ikke fortellerstemmen eller historien som ble fortalt. Jeg leser mye rart, men denne boka falt rett og slett ikke i sak. "Francis Meyers lidenskap" av Henrik Langeland ble altså ingen "lidenskap" for meg.

Ma Jians Beijing koma er min nedtur. Jeg vet ikke om den er dårlig, jeg finner bare ikke kjemien med den! Det er revolusjon i side etter side etter side... jeg prøver å komme meg gjennom den, men akkurat nå sliter jeg litt.

Jeg syntes sukkerdøden av Unni Lindell var en nedtur.Og så ble jeg skuffet over Fatimas hånd av Falcones.

For meg ble årets lesenedtur Trude Teige/En hjelpende hånd. Ikke akkurat en dårlig historie, men jeg hadde nok for store forventninger. Synes det hele ble for forutsigbart og ble heller ikke veldig imponert over språket.

Jeg leste Skumringstimen for mange måneder siden og likte den veldig godt. Men enten har jeg forandret mening om hva som er bra siden da, eller så var Nattefokk veldig annerledes. Jeg hatet den fra perm til perm... Kjedelig og full av tull. Står nok over de neste bøkene i serien.

Fint og høre at det er flere enn meg :) "Nattefokk" traff ikke meg heller. Tror det har noe med at "Skumringstimen" tross alt er en krim, med elementer av overtro i, mens "Nattefokk" kun handler om spøkelser og overtro, og har et bittelite element av krim i seg. Objektivt sett er sikkert boken grei nok, men jeg hadde forventet mer krim!