Her kommer alt an på hvilken bok du leser. Det er bøker du leser bare litt her og litt der. Det er gjerne filosofi, historie, sakprosa, lyrikk mao bøker du plukker ned fra hyllen fra tid til annen. Jeg må innrømme at jeg liker bøker som jeg kan hoppe rundt i for å inspirasjon. Dvs. biografier leser jeg først gjennom hele og deretter som oppslagsbok hvis det er henvisninger til bøker av forfatteren. Har i grunnen vært veldig interessert i biografier det kan være at man vil komme under huden til personen, forstå ham/hun bedre. Det kan også være en person du ikke liker og da må jeg vite hvorfor, hehe.

Man leser vel for å få en opplevelse/flukt fra hverdagen. Noen kioskroman leser jeg ikke (kommer an på man mener hva kioskroman er). Har hatt flere gode leveopplevelser, men romaner ligger ikke helt for meg. Er nok mer en sakprosa person + krim + lyrikk. Jeg har vel egentlig aldri diskutert bøker med andre. For jeg opplever det som egen leseopplevelse der og da, men husker ikke flere detaljer etterpå til diskusjon.

Enig. Sitter her og funderer. Egentlig så blir tekst-plassen misbrukt når man bare henviser til egen blogg. Dette samfunnet er for at man skal kunne formulerer seg innen rimelighetens grenser. Heldigvis ser vi forskjellig på saker og ting og derfor har vi diskusjoner forhåpentligvis. Da nytter ikke korte utsagn som boken var fin el. Egentlig burde slike henvisninger og korte utsagn bli slettet.

hehe å tørrprate er litt av en kunst.

Det hender ofte at jeg leser bøker som jeg tenker jeg må lese om igjen. Særlig om jeg ikke er flink til å notere sitater jeg liker. Men det er ikke alltid kommer jeg meg til å lese dem igjen, fordi det er så mange andre bøker som venter først.

Men av de som gjerne leses om igjen er særlig: div lyrikk og hagebøker, Dan Browns bøker (gjerne alle), Ringenes Herre, Idas Dans, Juleskrinet av Richard Paul Evans, og de 2-3 første bøkene i Sagaen om Isfolket (synes egenlig det er de som er best). Ellers har jeg tanker om å lese igjen hele serien om Harry Hole, med har vel 10 andre bøker som venter på nattbordet først :)

Denne boka "Sommeren" - en drøm om en drøm - er en del av en triologi. De andre to heter "Våren" og "Høsten" - en drøm om en drøm.
I denne boka følger vi Finn, han som "ofret" seg for kvinnen han giftet seg med, eller ektet som Scott skriver.
For hun føder et barn som ikke er hans, derfor giftet de seg så skammen hennes ikke skulle bli så stor.
Men han finner ikke roen sammen med de to, han klarer ikke å like og elske barnet. Mye er vanskelig, sev om de har god økonomi og reiser på lange reiser til utlandet, for å komme vekk fra alt, og for at han skal få skrive bøker.
Etterhvert drar de hjem igjen, men hans problemer forsetter, hans indre dramaer vil liksom ingen ende ta.

Det var en følelseladet bok med mange stemningsbilder, om sorger og gleder og ensomhetsfølelse.
Det indre livet er ikke alltid enkelt å tolke, men her har forfatteren tatt et dypdykk i sjelelivet til han som ikke "får det til", han som sliter og er ulykkelig. Og det igjen forplanter seg til hans nærmeste som også lider.
Her er det ikke en komprimert fortelling, heldigvis, for her har Scott tatt seg god tid, slik at leserne virkelig skal forstå hvordan noen kan ha det i livet.
En meget god fortelling som vil sitte lenge, lenge.

Har nå startet på Flaskepost fra P av Jussi Adler-Olsen.

Så bra, det gleder meg at du ønsker å lese mer Gabriel Scott. "Alkejegeren" er også ei bok jeg setter stor, stor pris på. "Fant-Josefa" er om de reisende folk langs kysten, en veldig god bok. "Pider Ro's historier er også fornøyelig lesning.
"Jernbyrden 1+2", meget bra. jeg skal se en teateroppsetting basert på første boka nå i begynnelsen av juli, meget bra bøker og som utendørsteater er den glimrende.
Til jul må du lese den fornøyelige "Tante Pose". Ja, her er det bare å ta for seg, og jeg håper du får glede av bøkene.

Er det ikke nydelig skrevet? Det er så poetisk, klinger så godt i mitt øre med sin gode rytme.

Jeg har den samme utgaven som deg. Når jeg registrerte den så jeg ikke at det var to ulike utgaver. Jeg valgte den utgaven som hadde flest "følgere" og trodde det var to like utgave bare med ulike omslag. Så feil kan man ta altså, jeg er ikke så nøye på om bøkene har det omslaget jeg har eller ei.
Men siden det er andre ulikheter vil jeg bytte om så det blir riktig. Bra du svarte meg slik at jeg oppdaget det, takk til deg Bjørg.

Jeg holder på å lese boka, flere fine noveller så langt. Har lest "Thomas F's siste nedtegnelser" før og den er en favoritt hos meg også. Gleder meg til å lese videre, for Askildsen har mye han vil si oss.

I dag kom jeg over en bok i min lokalbokhandel. Minnen från min barndom och mina första ungdomsår av Fredrikke Nielsen (1837-1912). Skuespillerinne ved Ole Bulls teater under Ibsens og Bjørnsons instruksjon i Bergen. Boken drøfter hvorvidt Ibsen som menneske og dikter hadde å si for henne. Hvilken inspirator hun hadde i Ibsens diktning. Jeg har bare lest forordet av Harald Noreng (1913-2006, litteraturforsker) så lang. Den opprinnelige norske versjonen gikk tapt i en brann. Født utenfor ekteskapet, satt bort på en gård i Ryfylke før hun blir hentet til Bergen. Debuterer som skuespiller bare 16 år i Bergen.

Man tar ikke kvinner med på auksjoner, spesielt ikke de kvinner som alltid vil ha det siste ordet.

Marcello
Mastroanni.

Oppkjørte spor

Nåen breinte ned skogen og bigde det færste tærpet.
«Rugen skær bærje øss gjennom vinter’n», sa finnen åt kjærringa si.

Noen slet opp stubber og stener og bygde den første plassen.
«Neste år ska du slepp og vær hest», sa husmainn åt kjerringa si.

Nøern reste den føste kølmila og kjørte kølet åt verket.
«Neste år har vi penger åt ny vinterstue», sa bonden åt kjerringa si.

Noen har glemt å kjøre spor i lysløypa.
Jeg synker ned i sofaen og ser «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu».
Jeg stoler på fjernkontrollen.

Forfatter: Trond Steinbakken, Trysil
Utgitt: 2013, Volumfestivalen og fylkesbiblioteket i Hedmark sin kåring av årets Hedmarksdikt

født 23. januar 1813,
død 6. mars 1895
Wikipedia
Nicolai Wergeland's datter, Henrik Wergeland' søster.
Biografi:
1854–1855: Amtmandens Døttre – roman, omarbeidede utgaver utgitt 1860 og 1879
1860: Fortællinger – kortprosa
1862: I de lange Nætter – erindringer
1868, 1872, 1873: Sidste Blade, 1ste-5te Række – artikler i 3 volumer
1877: Fra de Stummes Leir – artikler
1879–1885: Mod Strømmen I–II – artikler
1892–1893: Skrifter I–X – samlede verker, inkl. Efterslæt (1837-1895)
1926–1934: Dagbøker og breve – med Peter Jonas Collett

hehe

Even, som er hovedpersonen i boka blir født inn i fattige kår. Han merker tidlig at han har evner utenom det vanlige, han ser ting og etter hvert får han også helbredende evner i perioder som voksen. Vi er på 1700 tallet en gang, og det er ikke enkelt for Even og hans nærmeste og holde hans tilstand skjult, spesielt for presten og bygdesladder.
Han gjør gode gjerninger i det skjulte men i et lite samfunn går det ikke å holde slike sensasjonelle ting hemmelig, og det får han også merke.
Her er det heldigvis ikke hastverk i fortellingen, men en lun og god bok der Scott skriver så mye mellom linjene, så beskrivende og utdypende som bare han kan.
Så folkens, her er ei bok for de som har lyst på ei stille og rolig bok.