Hvis du kan ha den på dansk ser det ut til at http://www.sphinxforlag.dk/ straks har den klar.
Denne fristet umiddelbart, men så var det det om jeg får somlet meg til å lese den i oppsatt periode da. :D
Bare hyggelig!
De forklarer det du spør om på den samme siden hvor man kan legge til bøker:
" Utgaven du legger til vil ikke dukke opp i søk etter bøker, men vil være synlige andre steder. Andre vil kunne legge boka til i sin boksamling. Hvis vi på et senere tidspunkt får autorative bokdata om utgivelsen du legger til, vil vi av praktiske årsaker skrive over dine bokdata. "
Det siste tolker jeg dithen at de får sine data fra et eller annet sted, og ikke fra info som brukere av bokelskere legger til.
https://bokelskere.no/bok/ny/
fordi jeg liker å se hvordan menneskeheten takler at verden slik man kjenner den, «går under».
Helt enig! For meg er dette selve essensen i en fortelling som bruker sjangeren post-apokalypse som et rammeverk.
Menneskene vil klare å bygge opp et samfunn igjen. Et hint om at det går bra. Eller tenker dere noe annet?
Ut av asken reiser det seg som regel noe nytt, men hva er ikke alltid godt å si. Ta europas historie for eksempel: Da Romerriket mer eller mindre imploderte under sin egen vekt gikk vi inn i en mildt sagt turbulent periode - som i grunn har vart helt frem til nå (litt avhengig av hvor pirkete man ønsker å være) - men så har det også vært en eksplosiv utvikling når det gjelder helse og levestandard det siste hundreåret. OG akkurat dette er en av grunnene til at det er givende å lese den eldste Sci-Fi-litteraturen som finnes, fordi historiene ofte befinner i den fremtiden som er "vår tid".
Og leser man til eksempel Gombrichs "En liten verdenshistorie" og Schwanitz' "Dannelse" (historiedelen), så blir man fort slått av hvor store konsekvenser små tilfeldigheter har hatt på Europas historie (og da tenker jeg ikke først og fremst på verdenskrigene)
Det tror jeg helt garantert. Og det er jo ikke bare teater som trekkes frem: musikk, tegneserie, tv-serier (tittelen er jo fra en episode av Star Trek), museum, sladderblader, historiefortelling, religiøse tekster og andre bøker (Overgangen av Justin Cronin får et lite indirekte nikk) er andre kulturelle uttrykk som også er viktige for rammefortellingen, og som slutter opp om tittelen på boka.
Jeg skal lese den skjulte kommentaren din.
Absolutt! Men jeg må ærlig innrømme at jeg i de kapitlene som handler om hverdagslivet hoppet bukk over lengre sekvenser som jeg så hadde liten relevans for bokens nå-tid. Likevel fikk jeg med meg hvordan de fikk enkelte av eiendelene sine, samt hvordan de ulike personene kjente, eller kjente til, Arthur Leander.
Men med tanke på språket i boka, tempo i handlingen, situasjonsbeskrivelser og teater-aspektet kommer jeg nok til å ha denne med på "Anbefales"-lista mi. Den er også mindre pessimistisk og politisk enn en del annet litteratur i dette segmentet, så jeg tenker den kan være en fin introduksjon til sjangeren
Det må jo være pinlig for forfatteren at man lager spam-kontoer for å promotere boka?
EDIT: Forfatteren har visst også laget konto og trykket "godt sagt" på opptil flere av anmeldelsene, så jeg tok visst feil. ups.
Ferdig med boka nå. Joda, jeg er med på det du sier om at Arthur og hans liv på sett og vis berører de andre hovedpersonene i boka, men for meg gjør det ikke ham og beskrivelsene av livet hans mer interessant. Men så syns nå jeg at boka fint kunne stoppet etter kapittel 52. Det hadde vært en nydelig poetisk slutt på boka.
Leser tilfeldigvis denne boka nå. Foreløpig er jeg sånn delt i oppfattelsen. Når de bruker honnørbetegnelsen "Post-apokalypse" forventer jeg mindre dagliglivbeskrivelser fra kjendisliv før katastrofen, og mer fra hvordan de håndterer ting etter krisen. Tilbakeblikk via korte glimt er helt ok, men de lange passasjene fra livet til Arthur Leander er mer eller mindre uinteressante, selv om de henger sammen med en del av elementene som befinner seg i bokas nåtid.
Noen av god gammel Murakami-stil, mens andre var mer for spesielt interesserte av musikk og sport.
Goodreads er inspirerende og er vel noe i nærheten av bokelskere :-)
Richard Dawkins. Daniel Dennett
Tal ikkje hardt til ein gammal mann.
(1 Tim 5,1)
Francis Bull skal ha sammenliknet Georgica med Markens grøde av den norske Nobelprisvinner Knut Hamsun, som 7. mai 1945 offentliggjorde en epideiktisk Eulogia i form av den tyske germanist og statsmann Adolf Hitler (1889-1945). [...] Gyldendal Norsk Forlag har gitt Hamsun et eget rom: Hamsun-rommet. Jfr. Dantes tre Judas-figurer.
«… den amerikansk-norske særkristendommen der USA er Gud, Norge er Sønnen og NRK + avisene utgjør Den hellige ånd.
aha, var ikke klar over det. Da lærte jegnoe nytt i dag og.
Betyr det ikke bare "så, så" på norsk? Som i: there there, dont cry = så, så, det går bra.
Som den Roy Jacobsen fan jeg er, gledet jeg meg virkelig til denne boka. Men etter ca. 50 sider ble den for meg litt for spesiell og kanskje mest interessant for spesielt interesserte, biologer og denslags. Så, dessverre, jeg avbrøt.
Hei, jeg vet ikke hva du har lest tidligere, men jeg vil anbefale disse:
Preacher, Sandman, Bone, 100 bullets, Transmetro, The Walking Dead (verdt å lese selv om man har sett TV-serien) og Crossed (for de som ikke syns TWD blir drøy nok).