Bokelskere.no

"En ape nærmet seg London." - Peter Høeg, fra Kvinnen og apen

"I juni 1792 - i det franske monarkiets siste dager, mens verden begynte å dreie rundt det nye løftet om revolusjonær likhet - reiste to astronomer ut i motsatte retninger med et høyst uvanlig mål for øyet." Sam Alder, fra Alle tings mål: historien om meteren, en feil og en syv år lang odyssé

For et arbeid du har lagt inn i dette! Det blir enten Leine eller Marcus som får min stemme, men de tre andre er så gode at det ikke gjør noe å lese dem igjen.

Andre som har problemer med det? Funnet noen løsning?

Det kan nok vere - eg held nok på inkjekjønn fleirtal, ubunden form; dette inkluderer jo både Ragnhild og Didrik. Men ofte tenkjer eg at det er Didrik som ersjølve medmennesket ...

Om "svaret" på gåta hadde vore inkjekjønn eintall, bunden form (som det jo godt kan hende det er dekning for), ville ikkje Medmennesket vere noka modernisering, men heller uttrykk for den offisielle rettskrivinga som òg var gyldig på Duun si tid, men som han hadde ein fri omgang med. Heller ikkje Medmennesker ville vere uttrykk for modernisering, sidan denne forma tilhøyrer ei anna målform enn den Duun brukte.

Kunne vere interessant å få høyre korleis lesarane oppfattar tittelen Medmenneske: Er forma inkjekjønn fleirtal, ubunden form - dvs. at alle desse romafigurane er medmenneske for einannan? Eller bruker Duun inkjekjønn eintall, bunden form - dvs. at Ragnhild er medmennesket? Eller kanskje at Didrik er medmennesket? Han bruker jo ikkje -t i inkjekjønn eintal, bunden form, Duun ... I lys av sitatet "Folk var medmenneske, han hadde dei ikring seg og likte seg ved det" ligg vel den fyrste tolkinga nærmast?

Det var moro å planlegge lesingen måned for måned i 2019, så det skal jeg forsøke å delvis gjennomføre i 2020. Ellers hadde jeg som mål å lese ei bok i uka i fjor, tror ikke det er realistisk i år. Enkelte bøker tar mer enn en uke å lese, og særlig hvis jeg ønsker å sitte igjen med noe etter endt lesing. Et delmål i fjor var å fortrinnsvis lese bøker fra egen boksamling, det skal jeg fortsette med. Ellers er det også en ambisjon å få til en 50/50-fordeling mellom sakprosa og skjønnlitteratur, både nytt og gammelt.

Hei igjen, så hyggelig at du syns det!

Jeg begynte på Flammealfabetet i fjor høst, men måtte avbryte pga studier, men jeg "verker" etter å lese videre i den og jeg burde egentig gitt meg selv et smekk på hånden for å ikke ha plukket den opp igjen. De søvnløse har jeg ikke lest.

Daudmannaland var en slags "bokdödare" for min del. Det var liksom ingen bøker som ga noe etter at jeg var ferdig med den, men den er absolutt ikke for alle. Og den er i tillegg skrevet med et litt konservativt nynorsk, så jeg måtte frem med ordboka titt og ofte. Kanskje den mest krevende dystopien jeg har lest. Jeg tror jeg vil si at hvis man ikke kommer seg gjennom de ti første sidene og heller ikke finner det givende å slå opp i registeret over personer og steder i en annen del av boken mens man leser, så er dette neppe en bok som faller i smak.

Nullingen av Paul Abel var en slukebok. Den varte vel knapt en kveld for min del. Lettlest og uhyre aktuell i sin beskrivelse av dette tenkte framtidssamfunnet som spennes opp. Den kan anbefales uten forbehold.

Bare hyggelig, ante meg at du kunne like den :-) Ble en sterk femmer på min terning også :-) Flott oppleser, ja.

Elsker on-the-road-historier med plagede sjeler som har en viss sans for (sort) humor. F. eks Moon Palace (Paul Auster) og The Memory of Running (Ron McLarty).

Riktig godt nytt år og godt leseår 2020!

Denne boka vet jeg ikke om jeg orker å fullføre. Vel en time inn i lydboka kjenner jeg at jeg blir nedstemt, nesten deprimert av stoffet. Og så er det så mange gjentagelser. Kverning over det samme om og om igjen. Bra at noen får noe ut av den. Likte Et norsk hus.

Takk for tips - skal sjekke ut disse :-)

Jeg er godt i gang med en herlig lydbok: Idiot Wind. A Memoir av Peter Kaldheim (har norske forfedre). Fortsetter den i samme stilen, så er den på god vei til å bli en favorittbok her.

Fra Amazon.co.uk: "Leaving behind his chaotic past, Kaldheim hits the road, living hand-to-mouth in flop-houses, pan-handling with his fellow itinerants. As he makes his way across America in search of a new life, the harsh reality of vagrancy forces him to face up to his past, from his time in Rikers prison, to relationships lost and lamented.
Kaldheim hikes and buses through an America rarely seen, and his encounters with a disparate collection of characters instils in him a new empathy and wisdom, as he journeys on a road less travelled."
""A warm-hearted and witty mix of Jack Kerouac's On The Road and George Orwell's Down and Out In Paris and London" (The Times)"
""Although it is a memoir set in the Reagan years, the milieu still feels so contemporary . . . For those vulnerable and stranded in the US, certain things appear to have remained unchanged" (Guardian)"

Hei :-) Var Capital verdt å bruke tid på, synes du? Noen lydbok-tips? :-)

Skal prøve å huske på det når jeg leser noe annet av Strout :-) Nå lytter jeg til Capital av John Lanchester. En bra og underholdende London-roman.

Ja, har lest begge og de blir vel favoritter. HBO-serien er drivende god, ja. Har litt problemer med å høre slutten på Olive, again da det blir litt trist.... Tror jeg kommer til å prøve meg på noen av de andre romanene til Stout etter hvert :-)

Hører denne på lydbok nå og hørte akkurat dette sitatet. Fantastisk bok!

Ordet "beskøyt" er ikkje meir nynorsk enn det er bokmål.

Ja, det stemmer. Men som en slags "forklaringen på alt i virkeligheten" er den helt ypperlig, hvis man ikke har noe imot at boka fortrinnsvis er myntet på barn.