Jeg har lest begge seriene nå, unntatt den fjerde boka i LeoJunker-serien, som finnes på Storytel, som finnes på Storytel, i svensk utgave. Det er litt krevende med lydbok når man har hund, så vi får se hvordan det går.
Dette er min første feriedag, og den første uka, om ikke mer, blir fylt opp med praktiske oppgaver i hus og hage. Heldigvis er det oppholdsvær her i Trøndelag, det beste været for utendørs arbeid. Jeg bestilte den boka du anbefalte fra ARK, for å ta med på hytta når den tid kommer. Jeg ble også interessert i "De fabelaktige. . ." Plutselig er det mye svensk litteratur igjen, jeg holder på med bok nr to i "den kritikerroste Stockholm noir- serien om politietterforskeren Leo Junker" av i alt fire, men bare tre av dem finnes på norsk. Merkelig. Det handler vel om salg, sikkert. Fin forfatter, som er kriminolog i utgangspunktet og absolutt har forståelse for hvordan samfunn og individ preger hverandre. Tittelen er "Den fallende detektiven". Ja, og så kan det vel hende at "Stolthet og fordommer. Møter mellom jøder, kristne og muslimer gjennom 2000 år" redigert av Kloster og Oftestad, kommer opp igjen når dagene blir lengre i ferien. Ønsker alle en fin lesehelg- og uke, mange har vel ferie nå.
Det var en fin påminnelse, og jeg skal prøve og være litt mer iherdig, både i å lese bøker som ikke er anbefalt over alt, og nevne dem her.
På tide å gi en tilbakemelding på denne tråden :)
Jeg innser nå, at det å trekke fram gode bøker, som ikke mange nok har lest, er like vanskelig som det er lett.
Lett fordi det er mange bøker med et viktig budskap, med evne til å gi meg en følelse jeg ikke glemmer så lett, og ennå fler med god underholdningsverdi, eller som gir innsikt i liv jeg ikke får levd på annet vis enn gjennom teksten.
Vanskelig, fordi jeg ikke aner hvor mange som har lest hva?
Med fare for å sparke opp åpne dører, har jeg valgt meg en håndfull jeg vil argumentere for.
På vår reise gjennom livet møter vi på mennesker med ulike perspektiv, som tolker virkeligheten på sin måte, noe vi ikke nødvendigvis reflektere videre over, annet enn med et skuldertrekk.
I Mentaliseringsboken gir psykolog Per Wallroth en lettfattelig innføring i prosessen som er grunnleggende for hvordan vi utvikler relasjoner til barn, partnere, kolleger og slektninger. Jeg skulle i alle fall ønske jeg hadde lest denne boken tidligere i livet.
Så, til barn. Jeg liker bøker med et budskap og fine tegninger. Jeg trekker fram 2 bøker som har dette og som samtidig kan lede til gode samtaler om viktige tema. I Dyrenes skjønnhet handler det, kort fortalt, om motepress og det å være seg selv. I Herr Peabodys epler illustreres det billedlig hvor omfattende og skadelig det kan være å spre usannheter, men ennå mer, hvor umulig det er å trekke de tilbake.
Så til en sakprosabok. Den ville hagen burde vært pensum i livets skole. For alle, kanskje spesielt for den oppvoksende generasjonen, er dette en fantastisk innføring i hvordan alt henger sammen med alt. Innholdet kan lede til økt nysgjerrighet om så mangt og ikke minst lede oss til andre valg. Valg som ser ut til å gagne andre mer enn oss selv, men som gjerne er avgjørende for vår eksistens. Her er det så himla mye lærdom, for meg blir meitemarken aldri den samme etter dette - en superhelt i verden.
Til slutt 2 bøker knyttet til andre verdenskrig. Den glemte soldat og Verdens lykkeligste mann. To totalt forskjellige, men fantastiske historier om samme sak. Jeg velger bare å si: Vi kan lære mye av fortiden, for å skape en annen framtid.
Det hadde vært kjekt om dette inspirerte til at bøkene fikk flere lesere og det ville vært fint om andre tok tak i henstillingen din, og løftet fram god litteratur.
Takk for dette initiativet!
Interessant om livet til Hannah Arendt
Jeg vil ikke dø fanget under ruinene av hjemmet mitt
inntil liket mitt råtner blant vrakrestene.
Jeg vil ikke dø i biter spredt her og der,
så kisten min blir en svart plastsekk.
Jeg vil ikke dø på fortauet drept av en snikskytter,
hvor løshunder fråtser i levningene mine.
Jeg vil ikke dø og at kroppen min skal brennes
så mamma og pappa ikke kan gjenkjenne meg.
(Dikt skrevet på ruinene av et hjem i Gaza av en anonym dikter.)
Billetter
Når jeg en dag blir drept,
kommer drapsmannen til å finne
billetter i lomma mi:
en til freden,
en til åkrene og regnet,
en til menneskenes samvittighet.
(Vær så snill, kjære drapsmann,
ikke kast billettene, vær så snill,
reis.)
(Samih al-Qasim)
(2006)
Det er egentlig bare én ting du kan være helt sikker på, det at du aldri fullt ut kan forstå hvordan andre oppfatter ting, at de sjelden tenker på samme måte som deg. Alle lever i sin egen boble.
Takk for turen Raja, det var en vakker, men vemodig tur.
Skreller man vekk nasjonalitet, religion og politikk, og kun står tilbake med et individ sitt forhold til nærmiljø og natur, kan det være lett for enhver å leve seg inn og forstå fortvilelsen som rammer forfatteren.
Bare tanken på at jeg skulle fratas min frihet til å ferdes fritt og trygt der jeg har vokst opp, får en sorgfull klump til å verke inni meg.
Tenk om vakre Finnmark plutselig ble invadert og rasert.
Nasjonalparkene våre avsperret med høye murer.
Turområdene du når til fots fra ditt eget hjem gjort utilgjengelig av motorveier.
Skjønne lyngheier, fjellformasjoner og kjente stier for evig tilintetgjort under hus og betong.
Eller at noen tar kontroll over, og gjør det utrygt å vandre i den vakre skjærgården hvor du har lekt, sett romantiske solnedganger, skaffet mat, funnet fred og meditert.
…og du kan ingenting gjøre for å hindre at det skjer.
Det er ikke umenneskelig at maktesløshet blir til aggresjon - er det vel?
Jeg anbefaler turen med advokat Raja Shehadeh som guide.
Så hyggelig at du likte den! Og takk for en fin oppsummering av boka :)
Jeg får følelsen av at forfatteren prøver på det samme som poeten hun hyller gjennom hele romanen, hun i likhet med William Blake stiller spørsmål ved autoritet, moral og konvensjonell religion.
Her blir jeg godt kjent med hovedpersonen og hennes lille krets av bekjentskaper, hun føler seg ofte misforstått og flere menn omtaler henne som ei gammel skrulle.
Hun er i alle fall prinsippfast, frittalende, vegetarianer, hjelpsom, opptatt av astrologi og en dyrevenn på sin hals.
Boktittelen får det til å låte som en krim, men selv om innholdet, for meg, er akkurat passe kriminelt, oppfatter jeg den ikke først og fremst som det. Tittelen er et sitat, hentet fra en tekst, av nettopp W. Blake og betydningen sies å være ment som en oppfordring til å bryte med tradisjoner, fordommer og gamle normer. Et bilde på å bruke det gamle som jord for ny vekst – både åndelig og sosialt.
Dette ser jeg på som Tokarczuk sitt hovedbudskap i romanen.
God bok, så takk til Bjørg L som gjorde meg oppmerksom på denne :)
Ikke alltid jeg fikk med meg når synsvinkel skiftet, så litt rotete, og en slutt som en ikke kunne aner før den var der
Vi kan ikke dø av sorg, vi mennesker, da ville alle som har mistet noen, dødd, og hvem har ikke mistet noen? Så blir håret i stedet slått i hjel av sorg. Det er Gud som sender sorgen ut av oss for at vi skal overleve, og der sorgen stråler ut, blir håret hvitt.
Ja, ferietid er godt, uansett vær. Jeg opplever at hjemmeferie er undervurdert, det handler ofte ikke om hvor man er, men hva en bruker tiden til. Det viktigste for meg i ferien, er å gjøre helt andre ting enn det jeg gjør i hverdagen, og det kan jeg fint få til i heimen.
Har ikke funnet noe spesielt lesestoff for ferien, men nå er jeg i gang med ennå en bok inspirert av innspill i tråden «En bok som overrasket deg» - nå leser jeg «Før plogen din over de dødes knokler» av Olga Tokarchuk. Vet ikke helt hva jeg har i vente - men det er kjekt.
Du har interessante tema på gang som vanlig, ser jeg :)
God helg til alle lesende sjeler!
«Naiv. Super» har jeg hatt på leselisten en stund, og med ditt innlegg fikk jeg akkurat den dytten jeg trengte for å lese Loe igjen. Takk for det, selv om det gjerne ikke var tilsiktet.
Jeg har tidligere uttalt at jeg og Erlend Loe passer like godt sammen som «Elg og Hårnett», så jeg var spent på om denne kunne overraske meg positivt.
Det gjorde den. Jeg vil strekke meg til terningkast 4, kun fordi jeg sammenligner ham med seg selv. Dette er det beste jeg har lest av han, så langt.
Skjønner at det traff deg, som var i en spesiell situasjon da du tok fatt på innholdet. Det er det som er så gøy med litteratur, antall strenger den treffer i oss, har mye å si for opplevelsen.
Tolker det som at det er noen år siden du leste den, stemmer det?