Bokelskere.no

Nå konkluderer jeg med at dette initiativet ikke ble en suksess, og det er helt greit, ikke alt blir det.
For egen del synes jeg det er synd, for jeg kunne trengt hjelp til å drøfte innholdet, se alle lagene og det fantastiske ved denne romanen.
Akkurat nå tenker jeg at hyllesten av romanen er noe ufortjent, og at forståelsen er stor for at boken i første omgang fikk en negativ mottagelse.

Med tanke på at boken også er oppe til diskusjon i NRK sin leseklubb, blir det gjerne optimistisk å tro at det trengs et supplement. Samtidig kan jeg ikke unngå og undres over hvorfor mangelen på respons og engasjementet rundt denne type initiativ uteblir.
Jeg håper at min sterkeste hypotese er feil. Nemlig at interessante diskusjoner, nysgjerrighet, synsing og mening blir satt på prøve, fordi alt kan googles, besvares av en App eller konkluderes av Chat GPT. Om dette er tilfelle, er det ikke bare synd, det er også trist. Håper er at det finnes massevis av andre svar…
Jeg vil nok søke informasjon andre steder, og kanskje er dette «sparket» jeg trenger for å starte en egen leseklubb - en der jeg møter mennesker — ansikt til ansikt :)

Det at man elsker bøker, er gjerne ikke ensbetydende med at man liker å diskutere dem. Jeg signerer i alle fall ut av Pop-up for denne gang. Kanskje kommer det en oppsummerende bokomtale når siste side er lest.

Ha en fortsatt god sommer!

Nydelig, filosofi mellom farmor og barnebarn på en øde øy - anbefales!

Morsom og velskrevet.

Sitat fra Store norske leksikon:

Livsverket til Tor Åge Bringsværd er så stort og mangfoldig at det vanskelig lar seg oppsummere kort. Det rommer alt fra radiohørespill, tegneserier, barneteater, dukketeater, syngespill og barnebøker til religionshistorie, fabelprosa, essay og allmenn sakprosa og noveller, romaner, drama og selvbiografi.

I dag døde han, etter lang tids sjukdom. Han fortjener all den ros han har fått gjennom over 50 års virksomhet - den mest allsidige forfatter vi noen gang har hatt i Norge, våger jeg å påstå. Hvil i fred, mester Bringsværd!

Jeg tok med "Kampen om verdensmakten. USA og Kina i det 21. århundre" på hytta, så det ble noen få sider der da, men er ikke ferdig. For da jeg kom hjem, tok jeg opp "Stolthet og fordommer. Møter mellom jøder, kristne og muslimer gjennom 2000 år" med Kloster og Oftestad som redaktører. Årsaken til det er purring fra biblioteket. Det er en god bok, så langt ihvertfall. Og så begynte jeg på "Lang lysende elv" av Liz Moore, fordi denne forfatteren har kommet med en ny bok nå, som har blitt rost veldig, og det er "Guden over skogene": Det er gode titler, etter min mening, som skiller seg litt ut. Først skal jeg gjøre unna noen praktiske oppgaver da. Det hadde vært moro å lese om Truman Capotes egen historie også. Han fremsto ikke som bare litt selvhøytidelig i den filmen jeg så, som handlet om Kansas-mordene og Capote selv. Det blir litt heseblesende å rekke over alt, særlig når ferien er slutt og hverdagen tar opp all tiden. Jeg er glad for at så mange leser Elizabeth Strout sine bøker, fordi hun er virkelig noe for seg selv. Jeg ble veldig glad i det forfatterskapet, for eks fordi figurer beveger seg ut og inn av handlingen, og de snakker om og med hverandre, slik vi (alle?) gjør. Det var en ny TV-serie i sommer, jo Ballard het den, og der dukket det opp figurer fra andre serier, Bosch, og sånn er det i bøkene som er skrevet av Michael Connelly. Tråder over alt. Ønsker alle en fin søndagskveld og en uke til neste gang.

Nok en gjenlesing av denne nydelige boken om farmor og Sofia en sommer i den finske skjærgården.

The great Gatsby: Da popper jeg opp igjen i et forsøk på å få i gang en meningsutveksling om innholdet i Den store Gatsby. Ser at den ligger på lesetoppen, så jeg er ikke alene om å reise tilbake til 20-tallet.

Etter å ha lest ferdig kapittel 5, lurer jeg på hvilket jobbtilbud Nick får fra Gatsby, som han takker nei til. Hva Jay og Daisy sier til hverandre når de er alene, og om Jay kun er ute etter å bruke Nick, eller mener han det, når han hele tiden presiserer at han er en gammel venn? Antagelig ikke noe jeg vil få et klart svar på, men jeg undres.

Det svirrer endel rykter om Gatsby, og vi får inntrykk av at han er litt underlig eller mystisk, men finnes det noen indikasjoner, så langt, på at han ikke forteller sannheten?

Uansett hvilke tanker du gjør deg, hadde det vært kjekt om du vil dele dem.

Helt greit med kjendisnavn som gjenbrukes, synes jeg. Jan Mehlum har for eksempel skrevet en hel serie krimbøker om Svend Foyn, hvor navnebroren riktignok tilhører "kjendisene" fra før forrige århundreskifte, men bøkene blir ikke dårligere av den grunn. (Kurt Stille kjenner jeg bare som skøyteløper. "Der er ingen ting i verden så stille som sne --- unntatt Kurt." var forresten en morsomhet i hans glansdager!)

Denne boka leste jeg for 3 år siden. Jeg ga den terningkast 5, men skrev ikke noen anmeldelse. Det burde jeg kanskje ha gjort. Boka gjorde inntrykk på meg, og i og med at jeg er like gammel som Linn Ullmann, så kjente jeg meg veldig igjen i tidsånden i de periodene hun beskriver.

Nå har boka blitt anmeldt i New York Times, og her er det som forhåpentligvis er en
gratis artikkel med anmeldelsen av denne.

Denne boka hørte jeg som lydbok, lest av Trond Peter Stamsø Munch.
Jeg har lest alt av P.D. James om Adam Dagliesh for mange år siden, og har vært fan.
Hvis det ikke var for at denne boka passer inn i årets leserutfordring i The 52 Book Club, så hadde jeg nok ikke hørt den ferdig.

Boka har samme univers som Jane Austen sin bok Stolthet og fordom, og bygger videre på historien der boka slutter, men med et drap og et mysterie som må løses.

Det var noe stusslig og rart ved å følge historien til briljante Jane Austen videre på denne måten. Hennes karakterer og deres beskrivelser blir liksom utflatet ved å lese seg gjennom denne boken. Jeg vet ikke om det er ment å være humoristisk eller satirisk (mener jeg leste det et sted), men det framstår ikke sånn. Jane Austen sin bok var begge deler.

I tillegg ble jeg irritert over oppleser sin stemme hva det gjaldt de kvinnelige karakterene. De var liksom så søte, litt dumme, uvitende - det ble bare veldig dumt.

Størstedelen av boken var samtaler og personkarakteristikker, og det var mange gjentakelser av Stolthet og fordom. Anbefales ikke.