Jeg leste "Mord i Prestegården/Murder at the Vicarage" av Agatha Christie. Kort og grei nok. Fant den på bibliotekenes ebokutlån.
Vi har hender for at andre mennesker skal kunne holde i dem. De bør ikke utelukkende tjene som haukevagler.
Dette var en gedigen skuffelse. Ville neppe blitt utgitt hadde det ikke vært for forfatterens tidligere briljante Melrose bøker
Jeg måtte legge fra meg denne etter 270 sider. Pompøs og skravlete bok skrevet av en beleven journalist som sveiper innom dekadente middagsselskaper i europeiske kulturbyer mens andre verdenskrig foregår utenfor. Kjedelig og irriterende.
Themsen var for henne en svart tidevannsbølge av uante redsler – den muggrønne, algebegrodde porten til Tower, som ingen slapp ut fra, den dumpe lyden av øksen som falt, bølgene som slikket den gamle Wapping-trappen, hvor sjørøvere ble bundet til påler ved lavvann og overlatt til seg selv mens tre tidevann — Wappings nåde – skylte over dem, de stinkende holkene ved Gravesend med sin last av lenkede fanger…den største av alle Themsens tragedier, da hjuldamperen Princess Alice i 1878 kom tilbake fra en tur til Sheerness fullastet med passasjerer og ble påseilt av en kullbåt, slik at 640 mennesker druknet. Hun følte det nå som det var deres skrik hun hørte fra måkene, og når hun om natten stirret ned på lysrefleksene i vannet, så hun for seg de bleke, oppadvendte ansiktene til de druknede småbarna, som lå og fløt som skjøre blomsterblad på den svarte overflaten.
[Themsen i kveldsmørket:] Baksiden av huset kneiste som en svar bastion mot kveldshimmelen. Da hun la hodet bakover og stirret opp, ble silhuetten uvirkelig og ustø som en pappkulisse mot de lave skyene som fór forbi og ulmet rødt i gjenskinnet fra lysene i byen(…)Lyset falt i glitrende ringer på den duvende vannflaten, der den lå som en skimrende, vid kappe av svart sateng og lot seg riste, glatte ut og rynke av en varsom, usynlig hånd.
Plottet er nå så som så, men person- og naturskildringer - ikke minst av elven Themsen - gjør boken svært lesverdig. Og så er den bra oversatt av Axel Amlie, det er ingen selvfølge.
Jeg leste denne på norsk for veldig mange år siden, men husker ikke så mye annet enn at den var verdt å lese om igjen. I går lastet jeg den ned på engelsk.
Det er altfor mange år siden en "historie" og en forfatter har frembrakt et så stort smil hos meg. Og det er altfor lenge siden jeg har valgt en favoritt her inne. Stor takk til Roald Dahl, igjen.
Jeg skal gjøre noen intervjuer under Kapittelfestivalen i Stavanger i september 2019. Her er bøker jeg leser som forberedelse.
This is a war of democracy versus evil, according to President Bush. It's just that there's not an awful lot of democracy around.
But we're not making any references at all to our "friends" in the region. We have drawn the shining bright sword and have no time to worry if the hands we shake are covered in blood.
"Resistance is not terrorism" has become as familiar a slogan in the Arab world as "war on terrorism" has in the Western world.
Fra litt avstand ser alle konene like ut. De ler høyt og holder vinglassene omtrent på samme måte, nonsjalant, som om de holder en lang blyant, eller penn, som de snart skal bruke til å notere med.
Der oppe i Måltrostveien gikk Vibe og spradet som om fortiden aldri hadde vært på døren hans og presentert seg.
Hun gruer seg, men hun gleder seg også. Det er sånn hun har det nå. Hun kjenner seg fri og sterk og ganske redd.
-Tanker, knurret prosten. Kompliserte tanker er ofte hva rettferdigheten er aller minst interessert i.
Jo mer jeg leste, jo mer forsvant bokstavene. Når jeg åpner permene, gikk portene opp til en verden hvor jeg kunne gå inn.
Jeg brukte ytringsfriheten min og ga mitt besyv med Hildas kommentar. Utover dette har jeg ingen kommentar.
Enig med deg, Hilda.
Diskusjoner som ikke er relatert til litteratur hører så absolutt hjemme i et annet forum. Som deg, har jeg vurdert å kutte ut min deltakelse her. Det som holder meg tilbake er gammel vane og den genuine interessen de fleste deltakerne her inne har for litteratur. Derfor har jeg hittil valgt «å tro» at det som fører til at enkelte bokelskere «henger» seg opp i ikke-litterære temaer skyldes uvitenhet om forumets intensjoner, - men det holder hardt.
Det som kan hevdes uten bevis, kan også avvises uten bevis.
(Christopher Hitchens)