Bokelskere.no

Jeg har lest The Dispossessed av Ursula K. Le Guin som januarbok #elidas1001lesesirkel

The Dispossessed handler om forskeren Shevek som drar fra månen Anarres til moderplaneten Urras. Folkene på de to planetene skilte lag for 750 år siden da en stor gruppe anarkister valgte å flytte til Anarres. Mye av boken følger tankene til Shevek rundt oppvekst og voksenliv hos anarkistene, og besøket hos det kapitalistiske samfunnet til landet A-Io på Urras.

Dette er en science fiction som inneholder mye politisk filosofi og det er ikke min favoritt. Likevel likte jeg å lese om livet til anarkistene. På en måte føltes det like utopisk som livet på en fremmed planet er i utgangspunktet. Shevek prøver virkelig å forene to folk, men det er mer usikkert om de to ønsker å bli forent.

Dette er ikke den beste 1001-boka jeg har lest. Men den hadde sine lyspunkt.

Passenger to Frankfurt er kanskje den rareste boken jeg har lest av alle Agatha Christies bøker. Den er ikke en krim, og kan vel kalles en thriller. Men kunne nesten også kalles en dystopi/sci-fi. I forordet kaller Christe den en fantasi, og det er det jammen.

Den handler om verden på 70-tallet og om en ungdomsbevegelse som drives av mektige krefter. De bygger på ideer om den ariske rase og ender opp med å styre flere land i Sør-Amerika.Men de finnes også i Europa og USA. I England er det en gruppe diplomater og viktige menn (politikere og adel) som prøver å sloss mot dette "ungdomsoppgjøret" og det er først og fremst deres kamp vi følger.

Opp i dette havner diplomaten sir Stafford Nye. En mann med humor som menn i "høyere kretser" er litt usikker på. Han treffer på spionen Mary Ann på en flyplass og ender opp med å kjempe sammen med henne. Men på hvilken side?

Alt er veldig ullent og uklart helt frem til slutten av boken. Ingen vet egentlig hva de sloss mot eller hva som egentlig skjer. Mot midten hadde jeg nesten gitt opp hvis det ikke var for prosjektet med å lese alle Christies bøker. Rar var boken hvert fall, men også for uklar. En vet på en måte ikke hva det er en leser eller hva man leser om, så dette var ikke en bok etter min smak. Det dreide seg for mye om politikk og spionering, uten resultat. Med andre ord, absolutt ikke blant mine favoritter.

Dette er ikke bare en fascinerende bok hvis du ønsker å lære om Fortsettelseskrigen gjennom øynene til en finsk infanterist, den er også en veldig bra skrevet og vel verdt å lese selv om du er mer interessert konsekvensene av krig enn krigen i seg selv. Den kan leses om hvis du liker militærhistorie og kanskje hvis du ikke liker det og. Jeg er vel nærmest det en kan kalle en pasifist, men historien om soldatene rørte meg, det var interessant å lese om livet deres mens de var i krig.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Disse bøkene er blant mine absolutte fantasy favoritter, sammen med bl.a. Sagaen om Belgarion. Jeg har nettopp lest dem for tredje gang, og det blir nok ikke den siste. Dette er enkle bøker, men med en enorm evne til å fange deg inn i historien. Når jeg av en eller annen grunn sliter med leselysten er det disse to seriene jeg drar frem.

G.G. Musso skriver virkelighetsnære romaner om kjærlighet, sorg og smerte men med et fantastisk innslag. I hans første bok i skikkelse av mennesker som visste når andre skulle dø, og i denne ved hjelp av en litterær karakter som kommer til den virkelige verden. En må godta disse litterære grepene for å virkelig falle for Musso sine romaner. Men sammen med de virkelige følelsene han beskriver ser jeg ikke det som så veldig vanskelig.
Jeg likte boken. Den inneholder blant annet historien om en bok det er veldig viktig å få tak i, og historiene om de ulike personene som kommer i kontakt med boken er et lite, men vellykket tilskudd til at denne boken er så god som den er. Papirpiken en fornøyelig og absolutt leseverdig bok, med en god, varm slutt.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Selv om du forstår hva noen av hemmelighetene er tidlig i boken, kommer den endelige oppklaringen som en overraskelse. Det har skjedd mer på slottet enn du hadde trodd. De ulike karakterenes skjebne veves sammen og personer en egentlig trodde var bi-karakterer har mer å si for livet til hovedpersonene enn en forsto.

Jeg likte godt de to tidligere bøkene til Morton, men ingen av dem kan måle seg med denne.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Det var historien om besteforeldrene som ble den sterkeste historien i denne boken, for meg. Kanskje var rasulykkene for store, krevde for mange menneskeliv til at jeg klarte å ta dem innover meg. Eller kanskje det er at jeg bor på et helt flatt område hvor hverken ras eller flom er en risiko, som gjør at jeg står litt på utsiden av den fortellingen. Men det kan også være at historien om kjærligheten og sorgen til Rakel og Dåve fant størst klangbunn i min egen historie. Besteforeldrenes historie handler også om barnedødelighet; om det å miste søsken og om det å miste sitt eget barn. Den handler om den bunnløse sorgen, om det å gå videre og om hvordan sorgen kan gjøre at en må kapsle inn minnene. Gjøre dem til glemte minner.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Den siste gode mann er en virkelig spennende og interessant thriller. Den tar for seg spørsmål det er vanskelig å finne svar på og løser dem på en intelligent måte. Kontrasten mellom astrofysiker Hannah Lund og politimannen Niels Bentzon er stor, og den lager et ekstra spenningsfelt i boken. Jeg slukte denne boken i store jafs og ble revet med av historien og spørsmålene.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Dette er en riktig god grøsser. Den ligner på noen av Stephen Kings beste og det er tydelig at Joe Hill har arvet et stort talent. Boken er velskrevet, interessant, morsom og ikke minst veldig spennende. Ideen med dressen er original og det samme er plottet i boken.

Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Jeg leste denne boken under lesemaratonen tidligere i sommer og satte den raskt som en av mine favoritter. Vanære er en dyster fortelling om mennesker og dyr i tiden etter apartheid-styre i Sør Afrika.

Dette er en nydelig bok. Jeg synes den er bedre enn Den lange søvnen, som jeg også likte kjempegodt. Marlowe snaker med sin vanlige vittigheter (som jeg synes er morsomme) og du forstår ikke hvordan alt henger sammen før helt mot slutten. Anbefales!

Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Kollektivt selvmord er den fjerde av Paasilinnas bøker som er oversatt til norsk, og den forener alle hans typiske trekk: humoristisk tilnærming til alvorlige temaer og stor innlevelse i høyst vanlige menneskers liv og problemer. Kollektivt selvmord ga meg virkelig sansen for Paasilinna.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Etterpå er en slik bok du fortaper deg i, hvor virkeligheten forsvinner og du er helt fortapt i Nathans liv og kamp. Jeg leste den på sengen, noe som førte til to alt for sene kvelder. Boken var vanskelig å legge fra seg og jeg tror jeg kommer til å lese den en gang til. Denne anbefales på det sterkeste!

Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Denne må du lese. Det er en utrolig sterk bok som veksler mellom å fortelle om de ulike kvinnene og deres skjebner. En får lese om både glade og triste dager, om sjøen som tar liv og barn som må sendes vekk fordi man ikke har mat til dem. Og om overgrep og hva det gjør med et barn. Dette er en slik bok som sitter igjen hos deg og som du tenker på lenge etter du er ferdig med å lese.

Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Dette er en både underholdende og informativ fortelling. Du lærer mye om abort og om hva som kan skje med kvinner som oppsøker “kloke koner” eller menn uten legeutdannelse for å få aborten utført. Du får også mange tanker om det er riktig eller galt med abort. Boken har et rikt persongalleri og forteller om flere uønskede barn. Historien om Homer og Dr. Larch er både sentimental, sterk og nydelig på en gang og dette er en bok det er vel verd å få med seg.

Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger