Ære er ikke nokka man får ved å tekkes andre. Ære e å stå for det man gjør, og ta konsekvensen av de valg man har gjort, uten å la sæ påvirke av kreti og pleti.
Kjærligheta bryr sæ ikke om tid og sted, og spør ikke om tillatelse før den forene to som hold av hverandre.
Flere bøker som jeg vet er blitt utgitt no nylig er ikke blitt lagt ut på bokelskere. for eksempel Pappa er et postkort av Ida Løkås. Hva skjer?
Jeg leste ferdig Den tapte historien av Kim Fay. Så holder jeg på med den hjerteskjærende og fryktelig vonde boken Jeg fikk aldri sagt farvel av David Smith & Carol Calef. En bok med en historie fra virkeligheten du ikke trodde var sant... Så leser jeg Løftebrudd av Bente Sandberg som er nr.7 i serien Gabriels hus.
Ingenting i livet er permanent,tenkte hun. Bare kjærligheten.
Ikke min favoritt i serien, kanskje jeg er hardere mot denne enn de forrige, men Beltø er ikke like likandes i denne. Jeg likte mysterie-biten,dog.
[...] Og nå kom en haug med andre lyster i marsjerende i hundretall. De kom til å trampe henne i hjel, alle disse tingene hun ville ha.
Jeg prøver å finne det skjønne som måtte finnes i enhver ting[...]
Ønske er å lese en bok om gangen. Men ender ofte med å lese flere på samme tid.
Jeg har hatt slektsforskningsdilla deluxe i det siste og lesegleden har vært oppslukt av det. Men no begynner å lesegleden å komme tilbake for fullt og det har aldri vært så godt å lese som no<3. Denne helga leser jeg Sommerpaviljongen av Santa Montefiore. Ikke noe stor litteratur, men lettlest koselitteratur som suger meg langt inn i boka... Ha ei god lesehelg alle sammen!
Det har jeg ikke. De bøkene jeg er mest interessert i ligger fram, mens de andre bøkene ligger i boden.
Alle favorittbøker må være innbundet. Mens andre bøker kjøper jeg gjerne i paperback. Men hvis prisen er ganske lik ( som på bruktbutikk og lignende) på Paperback og innbundne bøker så foretrekker jeg innbundne bøker. Jeg er for øvrig enig med deg at paperback har som oftest finere forside enn på innbundne bøker.
Jeg er begynt å lese serien og jeg er enig;)
Men vi kan aldri skilles helt fra hverandre, du og jeg. Du vokste inni meg og kom fra kroppen min, dine hjerteslag var avhengig av mine hjerteslag. Og da du ble født, trengte jeg deg like mye som du trengte meg.Det båndet kan aldri brytes, samme hva som skjer.
Frem til ganske nylig visste jeg ikke hva som var viktig. Jeg tror jeg var nødt til å miste det en stund for å kunne innse hvor mye jeg savnet det.
Hun så på ham, og et kort øyeblikk virket han nesten som en komplett fremmed. Hadde hun virkelig vært gift med ham i mer enn tjue år? Delt seng med ham? Fått barn med ham? Hvordan kunne hun ha delt så mye med ham uten å fortelle ham om de to store tapene hun hadde lidd: Først datteren og så si sjelevenn.
Men den største feilen vi kan gjøre når gjelder det gamle mennesker, er å glemme at de var unge en gang.
Det aller verst hadde skjedd, og jeg ble stadig overrasket over at livet gikk videre. At tilværelsen bare måtte innredes rundt det som hadde skjedd, mens livet gikk videre uten opphold. Mens trafikken forsatte kjøre forbi utenfor vinduet mitt. Mens Giselle forsatte med en annen, yngre danser i hovedrollen. Hjertet mitt sluttet ikke å slå, kroppen min glemte ikke å puste. I leiligheten, med alle gardinene trukket for mot det skarpe sommerlyset, forsatte jeg å leve.
Bestemor hadde alltid sagt at hvis man delte de gode øyeblikkene, ville de vare evig.
[...] Ikke glem at suksess ikke er alt.