Bokelskere.no

Jeg hører på lydboka, og nærmer meg slutten nå. Interessant bok, og troverdig, som om alle figurene faktisk har eksistert, og nå kommer sammen i en Powwow. Jeg liker de ulike stemmene, det er som å høre ulike historier fortalt av mennesker som kommer i din vei, noe som alltid er kult, og litt som lunsjbordet på jobb eller familiemiddager. Jeg følger litt med på fuglelivet samtidig, og holder på med litt her og litt der. Det er supert med lydbøker. Jeg er helt sikker på at dette kommer til å bli en film, eller en TV-serie, den har det som skal til. Den er veldig visuell, jeg kan nesten se personene. Så her er begeistringen stor, Jeg opplever at identitet er flytende her, som det er uansett hvor man kommer fra og hvor man befinner seg nå, men kanskje må man være litt på flere steder for å ha den opplevelsen av identitet. Kanskje jeg skal spørre de i familien som har bodd "hele" livet sitt på samme sted hvordan det er, fordi jeg faktisk ikke vet det, akkurat som i Prøysens "Trost i taklampa". Noe som igjen minner meg om Berger &Luckmann, som skrev noe slikt om bønder før i tiden, da de satt litt fast i det, fordi det er hva disse ungdommene gjør, sitter litt fast i noe som de ikke er stolte av, men som allikevel er dem.

Har lest Prolog og DEL I ("Bli").

Jeg synes boka er bra, så langt.
Er blitt ganske godt kjent med både Tony Loneman (jeg-forteller), Dene Oxendene (fortelleren skriver om Dene Oxendene i 3. person), Opal Viola Victoria Bear Shield (jeg-forteller med spennende navn) og Edwin Black (jeg-forteller) + litt mindre kjent med noen andre personer.

Kanskje treffes alle disse og andre senere. På powwowen?
I så fall ikke ulikt oppbyggingen av andre fortellinger (bøker, tv-serier, film) fra USA.
Bare en følelse jeg har.

Hvorfor er noen mer oppslukt av dyr enn andre?

Vakker bok, både utenpå og inni
Det var coveret som gjorde meg oppmerksom på denne boka. Vet at man ikke skal velge bøker etter covere, men det hender seg. Noen ganger er man forfengelig. Syntes coveret var mystisk, dystert og hadde fine fargekombinasjoner, og virket litt annerledes. Jeg visste heller ikke så mye om innholdet før jeg fikk tak i den. Vil helst ikke vite så mye om en bok før jeg leser den, for forventninger blir fort dratt ned.

Flaggermusmusikk er om tenåringen Ellen som har mye å stri med, siden familien hennes er noe eksentrisk. Moren hennes tar seg av flaggermus som trenger hjelp til å komme seg igjen, og de får bo i uthuset deres. Hun bruker det som flaggermusmottak. Hun noterer også ned all slags ting om flaggermusene sine. Ellen har også en lillebror som er mye yngre enn henne, Enon som hun er blitt veldig glad i, og hun hjelper til med å ta seg av ham når det trengs. Enon er også litt mystisk fordi han får kraftige anfall, og de vet ikke hva det kommer av, til tross for mange undersøkelser. Det eneste som roer ham ned er når en barokkflaggermus setter seg på panna hans! Noen ganger drar moren deres vekk for å "hvile" seg, men forteller ikke hvor hun er, eller hvorfor hun trenger "hvile". Dermed faller da alt ansvar på Ellen. De har en nabo som er god venn av familien som stepper inn når det trengs. Men denne gang får ikke Ellen tak i henne, og hun må ta alt ansvaret selv. Holde orden i huset og få Enon til barnehagen uten at andre utenfor familien skal fatte mistanke om at hun og broren hennes bor alene en stund. Men det er dårlig timing, for etter at moren hennes er vekk, virker det som om alt av kaos skjer på en gang.

Kunne ha sagt så mye mer om handlingen, men det ville ha blitt for langt og avslørende, for det skjer mye i denne boka, selv om den ikke er særlig stor. Den er også noe mørk til å være en ungdomsbok, noe som bare er positivt. Sier ikke at alle ungdomsbøker er sukkersøte, men mange av dem er nettopp det, så det var godt å lese noe litt annerledes for denne målgruppen, for den var givende å lese, selv om jeg er utenfor målgruppen. Syntes ikke det gjorde noe.

En noe mørkere ungdomsbok
Boka har en type særhet i seg som jeg liker. Ikke bare når det gjelder de eksentriske karakterene, men hele handlingen har en særhet i seg som er litt sjeldent. Flaggermusmusikk består av litt fantasy, men ikke mye. Selv om det blir litt åpenbart tidlig for oss voksne, er Tronstad god på å holde på mystikken til det siste, og bevare interesse for karakterene. Man blir ikke lei. Tror jeg likte fantasy bedre før, og var på en måte lettet over at det ikke ble for mye av det. Synes jeg forsto og likte fantasy bedre før, enn det jeg gjør nå. Jeg liker fantasy nå også, men det er periodevis, og det spørs litt hva slags type fantasy det er. Så selv om det er litt fantasy i denne boka, er det meste av boka realistisk og troverdig. Selv om boka er veldig mørk, er den ikke på noen måte skrekkelig eller guffen, men mer gåtefull og kreativ. Den er også litt komisk i alt det mørke.

Jeg har lest en bok tidligere av Tronstad, og det er: Det blir pinlig uansett. Den skrev hun sammen med Bjørn Sortland. Synes hun skriver bedre alene. Flaggermusmusikk er en fargerik historie med fargerike karakterer.

Fra min blogg: I Bokhylla

Takk for filmen. En gang oversatte jeg indianer til Indian i en samtale, intuitivt, og fikk da høre at det ordet er for indere (fra India) også i USA, har jeg blitt lurt eller? Hva gjelder?

Bok fra Bokklubben igår (30/4).
Norsk utgave, Aschehoug 2020.
Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen.
Innbundet, 335 sider.

Ser at boka starter med "Persongalleri" før "Prolog"

"I mørke tider,
Vil det da også bli sunget?
Ja, det vil også bli sunget
Om mørke tider."
- BERTOLT BRECHT
(aktuelt?)

Jeg regner med å begynne lesingen av Powwow om et par-tre dager.
Skal lese ut Mot strømmen av Joris-Karl Huysmans først.

Virker som om det er mye entusiasme for denne boka. Jeg får min fra Haugen bok på lørdag, håper det. Har den også på Audible, for denne boka vil jeg lese. Det samme med Oostende 1936.

Det var trist 24 år og så mye talent.

Torsdag 30. april 2020

Ny tråd:
Felleslesing av Powwow

Velkommen til felleslesing av

POWWOW av TOMMY ORANGE.

Leseperiode:
Søndag 3. mai - søndag 24. mai.

Unngå spoilere:
Når dere skriver innlegg, er det en fordel om dere angir i begynnelsen av innlegget hvor langt dere er kommet i boka (utgave?).

Lenke til hovedtråden

Kan et brettspill bli levende?

Har sett på film om brettspill som blir levende før, så det er ikke noe nytt, men denne historien er likevel spennende utført. Det er jo vanskelig å skrive noe originalt nå til dags. Men synes likevel at denne historien bidrar med litt nye finesser. At det er gotisk horror er jo også et pluss.

Tvillinger og outsidere
Settingen er en liten bygd på slutten av 1800 - tallet, nærmere bestemt 1893. Tvillingene Evelyn og Claire bor alene sammen. De er godt voksne mennesker. De har ikke foreldrene sine rundt seg lenger. De burde ha vært gift og ha barn, men det har ingen av dem. Andre ser på dem som rare på grunn av det, og gir uttrykk av det gjennom diverse blikk. Hvis noen på 35 år var ugift og barnløs på den tiden, ble de sett på som rare. Søstrene er veldig opptatt av Brontë. De leser mye og skriver sammen. De har en drøm om å gi ut en bok sammen en gang i fremtiden, men foreløpig er det bare en hobby de har. Selv om de er tvillinger og går stort sett overens, har de noen konflikter som oppstår, og selv om utseendet deres er svært like, er personlighetene deres som natt og dag. Den ene er ryddig og har mye orden, mens den andre er rotete. Den ene liker å være ute og gå turer, være litt sosial, mens den andre trivest best inne i eget selskap. En annen grunn til at de blir noe utstøtt av resten av samfunnet de bor i, er at det var ikke så vanlige med tvillinger på den tiden. De føler seg på en måte unaturlige. Siden de har god råd på grunn av arv, har de et ønske om å flytte for å få mer privatliv. Et sted der de ikke blir så godt lagt merke til, og de finner seg en hytte et sted lenger unna.

Mens Evelyn er ute og går en tur rundt sitt nye hjemsted, treffer hun Matthew som er hennes nye nabo. Han bor sammen med sin kusine. De treffer hverandre ofte tilfeldig på tur, og blir så smått kjent med hverandre. Han forteller henne da han som liten gutt kom over et brettspill som het The Garden of Bewitchment, som er et svært vakkert brettspill med hus, miniatyrer, hage og ting å dekorere brettspillet med. Et brettspill man blir fascinert av. En dag han kommer over det og leker med det, er det noe med det som skremmer ham, og aner ikke hva det er. Er det noe ondt som rev seg løs ut av brettspillet eller er selve brettspillet ondt? Det forsvinner og han ser det aldri mer. Noe senere, finner Evelyns søster, Claire dette brettspillet på soverommet sitt. Det har aldri vært der før. Da ville hun ha sett det. Så, hvor kom det fra? Er det naboen deres som fortalte en skrøne og som spiller dem et puss, eller er det et brettspill de bør kvitte seg med fortest mulig?

Kvelende tvillingrelasjon
Et "levende" brettspill og minatyrer som beveger seg, eller bare hallusinering konsept, er ikke akkurat nyskapende, men spennende i horrorsjangeren. Har sett det i eventyrsjanger på film, men morsomt å få brettspillfrykt servert fra horrorsjangeren som jeg liker så godt. Brettspill er ikke akkurat nifst, ikke i denne boka heller, men den byr på andre nyanser som atmosfære, klaustrofobi, spennende relasjoner og en del undertoner. Selv om man får små hint servert underveis, ødelegger det ikke spenningen og man mister ikke interessen. Man vil bare vite mer og mer. Syntes også tvillingsøstrene var interessante i seg selv. Relasjonen deres og hobbyene de har sammen. Det er som om de er avhengige av hverandre selv om det er stunder de trenger tid for seg selv. Det er noe kvelende over dem. Det gjør ikke saken bedre at Claire, hevder hun har connection med avdøde Branwell Brontë. Evelyn liker det ikke når Claire snakker om ham, men samtidig har hun ikke noe valg og late som hun tror på henne. Men er det egentlig innbilning?

Cavendish har jeg ikke lest noe av tidligere, men det ga mersmak. Hun beskriver så godt og får frem både det gotiske, og måten de pratet på før i tiden. Det virker ekte uten at det virker kunstig. Det føles nesten som om man blir en del av søstrene underveis fordi man blir lett dratt inn i tilværelsen deres. Slutten byr også på en liten overraskelse, men er man oppmerksom underveis i hele historien, finner man det ut før ting blir nøstet opp, men likevel ble jeg ikke skuffet, for det er fremdeles fiffig og dyktig vending, selv om det ikke overrasker. Selv om twisten ikke overrasker, liker jeg likevel retningen den tar, og får en ærverdig avrunding. Man blir litt tom når boka avsluttes, fordi man vil gjerne være i den mystiske verdenen litt til.

Ingen nifs bok dette, men den byr på mange spennende elementer, en god historie, sære karakterer og mørk, værskiftende landskap.

Fra min blogg: I Bokhylla

Bok fra Bokklubben er underveis. Samme pris som hos Haugen bok.
Store forventninger.

Lastet ned som lydbok i dag fra ebok.no. Gleder meg til denne!

Hei,
Så bra. Jeg har ført deg opp i deltakerlisten.

Bare en hysterisk mor med falske forhåpninger, eller finner hun spor som faktisk eksisterer?

Sophies far kjører henne til skolen og hun kommer aldri hjem igjen. De antok at hun skulle ligge over hos en venninne, men når de finner en lapp fra henne hjemme, blir hun øyeblikkelig meldt savnet. Er hun en jente som har for vane å stikke av, eller er dette helt ulikt henne? Tiden går og håpet forsvinner. Nå og da mottar de et kort. Er de fra henne, eller noen som later som? Familielivet går fra vondt til verre. Mens Kate ikke gir opp håpet om å finne datteren, flytter Sophies far inn hos en ny kjæreste. Kate blir ettarlatt i et stort hus for seg selv og katten. Ensomhet og tomrommet etter datteren er enorm. Politiet virker også å dabbe av saken sakte, men sikkert. Hun jobber omtrent for seg selv etter å finne datteren. Når nye spor dukker tilfeldig opp, blir hennes nærmeste bekymret for henne. Hun ble reddet av en overdose tidligere, men hevder at hun brukte piller for å sove. Er hun i ferd med å dikte opp ting og miste seg selv? Hvis ikke politiet eller hennes nærmeste tror på det hun har funnet ut av spor i ulike sammenheng, hvem vil tro henne, da? Hva skal til for å få andre til å tro at datteren hennes lever?

En kjent stemme i telefonen?
For å prøve å fylle opp tomrommet i hennes nye og kompliserte liv, jobber Kate for stiftelsen Message in a Bottle, som er en hjelpetelefon for tenåringer som har rømt, er savnet. Kanskje de ikke vil snakke med familien direkte av en eller annen grunn, eller ikke kan. Da Kate jobber der en kveld alene, får hun en telefonsamtale bestående av dårlig dekning og avbrytelse. Hun hører en jente sier Kates navn, og hennes manns navn som er Mark, og noen ord til før det blir lagt på. Hun er helt sikker på at stemmen tilhørte datteren hennes Sophie. Men hvordan kan hun overbevise andre det når nesten ingen tror henne hver gang hun finner et spor?

Dette er en psykologisk thiller om mor og datter forhold, og hvor langt man er villig til å gå for å finne når noen i familien er forsvunnet. Det er greit at psykologiske thrillere har blitt noe bløtere med årene med fokus på å være "hjertevarm", men i det siste synes jeg det har blitt litt vel mye av det. Hvor har det blitt av de mørke og harde psykologiske thrillerne? Jeg savner mer og mer av den varianten for tiden. Nå er det mest fokus på som sagt "hjertevarme" og "overraskende" uten at de er spesielt overraskende, men kanskje heller mest underholdende? Jeg sier ikke at alle av dagens psykologiske thrillere er dårlige eller bløte. Jeg har kommet over noen veldige gode også, men synes det blir lenge mellom de gode bøkene fra den sjangeren.

Å leve i uvisshet
Man skjønner at det er vanskelig å miste noen når noen bare forsvinner, spesielt når det gjelder familiemedlemmer, og det å leve med den type uvisshet. Likevel blir det en god del gjentagende sutring, og sorg i det hele. Det er lite utvikling i historien, for Kate har mye fokus på egne følelser. Det blir noe ensformig over det. Derfor kunne jeg ha tenkt meg å bli bedre kjent med de andre karakterene som dukker opp i handlingen, og det er da dessverre synd at hun på en måte overdøver dem.

Fra min blogg: I Bokhylla

Det er planen, ja. Nå har jeg bestilt den på biblioteket.

Søndag 26. april, kl. 18.05

Hei,
Neste bok er valgt, og vinneren ble:

Pow Wow av Tommy Orange, med 6 stemmer.

Gratulerer!

På de neste plassene fulgte (antall stemmer i parentes):

Karthago (5)
Oostende 1936 (5)
Åndenes hus (5)
Underkastelse (4)
Alle dagers ende (3)
Elefanten som forsvant (3)
Tvillingenes dagbok (2)
Alias Grace (1)

Om noen dager lager jeg diskusjonstråd for felleslesingen av Pow Wow.

Søndag 26. april 2020

Husk stemmegivningsfristen, kl. 18.00

Faktisk er ulykkelige indianere bosatt i reservatet og nederst på rangstigen, arbeidsløse og alkoholiserte, et av temaene i "Black Cherry Blues" av James Lee Burke, som jeg leser nå. Skal lese Tommy Orange også.

For noen uker siden kjøpte jeg flere bøker av Hilary Mantel og James Lee Burke på Bookis. Det er litt lykke å eie bøker man er glad i. De har kommet i posten en etter en. Sønnen min henter bøker for meg i Oslo, så da sparer jeg porto. Mye bedre, billigere og hyggelig å kjøpe brukt av privatpersoner, som man gjør på Bookis. Kjøpte "Konspirasjonen mot Amerika" også, og jeg har sett serien uke for uke på HBO, og er i gang med å lese. Det virker som serien er tro mot boka så langt. Ellers leser jeg, akkurat nå, James Lee Burke og "Black Cherry Blues". Han tåler å bli lest om igjen. Philip Roth og JLB er ganske like på minst et område, de ser makt utøves nedenfra, og deres perspektiv er allikevel liberalt, i mangel av et bedre ord for å ikke være sosialist. Dystre meldinger fra meterologen, så det blir vel mer lesing i helga. "Brev frå Helga" av Bergsveinn Birgisson er fortsatt med. Det er bra bøker, og kaldt vær i Trøndelag, men jeg skulle gjerne gjort mer i hagen.

Ja, og det er synd for Shantaram er en av yndlingsromanene mine. En bok jeg virkelig levde meg inn i. Fjellets skygge var god i begynnelsen, men syntes ikke at forfatteren førte med seg noe nytt. Noe som var skuffende, for han var et råskinn til å skrive i Shantaram.

Hold ut. Du blir ferdig til slutt, og jeg venter spent på å få høre din helhetsvurdering. Koselig å høre fra deg igjen. =)