Bokelskere.no

En bok om hverdagene, om en familie og de dagligdagse hendelsene som blir livet. Enkelt fortalt, men jeg følte allikevel at jeg kom under huden på flere av menneskene. Annerledes, enkel og varm bok som jeg anbefaler.

Dessverre, jeg tror ikke kan jeg kan hjelpe deg. Jeg er en leser av typen som leser fort, som husker selve boka og hovedinnholdet, men glemmer detaljene temmelig raskt. Så kommer det tilbake når jeg hører noen snakke detaljert om boka, men det hjelper jo ikke deg særlig.
Legg inn en forespørsel, under romanen Blå, så kan det hende du får svar fra noen av alle de engasjerte leserne her inne. Nå har du lagt forespørselen inn under Hekneveven og her blir det nok ikke så lett å få inn kommentarer på Blå.

Kom over spørsmålet ditt først i dag, så litt sent svar.... Helt enig, her er det mange likheter. Bøkene til Maja Lunde har allikevel noe mer fremtidstro, selv om utsiktene er temmelig dystre i alle de tre bøkene som har kommet ut til nå. Hver bok slutter med et lite halmstrå av håp.
I serien til Gert Nygårdshaug er det kanskje også en form for håp, kanskje mest i Afrodites basseng, men først når økoterorismen har utryddet nesten alt. Mer dystre, og den siste boka i serien tar også inn mye mystisisme og en rar form for religiøsitet som jeg ikke likte særlig.

Godt råd, takk skal du ha.

Fornøyelig. Første, og helt sikkert ikke siste bok jeg har lest av denne forfatteren.

Litt mer røverhistorie enn Søsterkolkkene kanskje, men blanding av fortellerglede og godt språk gjorde boka magisk. Litt overnaturlig, vakre beskrivelser av fjell, vidde, jakt og fiske, nydelig beskrivelse av respekt for viltet, fattigdom, skifte mellom gammel og ny tid. Favoritt, helt klart.

Nydelig historie, men alt for mye unødige ord. Personene fikk aldri noe ansikt, jeg måtte plassere dem på nytt for hver gang en person ble nevnt. La bort boka når jeg var litt over halvveis. Jeg setter mer pris på bøker der språket er tettere og mer gjennomtenkt.
Jeg har kommet ditt i mitt leseliv at jeg ikke gidder å bruke tid på bøker som ikke når inn. Nå må jeg inn på BookBites og finne noe nytt.

Denne lille boka ville vært helt uforståelig dersom jeg ikke først hadde lest de to foregående bøkene i trilogien. Språket i de tre bøkene er lett, enkelt og virkningsfullt, mens historien er utrolig og til tider vanskelig å forstå. Alt ble trukket sammen i siste bok, men det var allikevel den jeg likte minst. Tre bøker det er raskt å komme gjennom, men de kommer til å sitte i tankene mine en stund.

Jeg valgte å avbryte, det er jo så mye bra å lese så jeg bruker ikke tid på en så ekkel bok.

Dette tror jeg må være den sørgeligste boka jeg har lest. Godt skrevet, ikke et ord for mye, men så utrolig trist om ensomhet og et fortapt lite liv.

Jeg avbrøt i første del. Hadde store forventninger til boka, men jeg kom ikke inn i historien.

Så bra. Da gleder jeg meg til bok nummer 4.

Jeg har akkurat lest denne på nytt, og blir akkurat like fascinert over språket, det omstendelige og høfligheten i japansk kultur. Merkelig at et land som kunne stå for så mye grusomhet under 2.verdenskrig, samtidig også var så opptatt av det vakre.

Du skriver at dette er den tredje av klimakvartettbøkene? Jeg trodde det kun var tre, blir veldig fornøyd om det kommer en fjerde. Bra tanker du delte om boka👍

En bok om vi, dem og fremmedgjøring.
En enkel, men utrolig tung bok å lese. Enkel fordi historiene var korte, lette å følge, språket gikk lett. Tung fordi den inneholdt så mange historier om liv i håp, sorg og tap. Tung fordi den viser hvor grusomme vi mennesker kan være. Den fortalte om bruk av kriger, og om hvordan noen utnyttet det til å bruke fanger som slaver, om mennesker som ble til eiendom uten annen verdi enn det arbeidet eieren kunne presse ut av dem.

Det jeg sitter igjen med etter å ha lest boka er spørsmålet om hva som kan få mennesket til å behandle andre som ikkemennesker? De sterkeste historiene var hvordan folk levde sine liv oppe i dagslyset, hadde sine familier, spiste sin mat, fødte barn, oppe i dagslyset. Samtidig levde andre, fra samme område, nede i fangehull under dagslyset, stablet sammen som en vare, i nød, elendighet og helt uten håp. Hvordan gikk det an?
Vi kan ikke skylde på de andre, Danmark/Norge var også store i slavehandelen.
Tanken om vi og de andre, om herrefolk og undermennesker, er farlig gods, både når det gjelder slavehandel, undertrykking og krigshissing.

Mennesker tas fortsatt til fanger i ulike kriger, de brukes fortsatt som slaver. Kvinner voldtas, mennesker begår overgrep mot andre med bakgrunn i rase, tro og legning. Skal vi aldri lære?

Derfor er enkelheten i denne boka viktig, fordi den kan få leseren til å reflektere og kanskje også sette ting inn i en større sammenheng.

Arnulf Øverlands dikt om Europa, rett før 2.verdenskrig var, og er fortsatt Skremmende aktuelt.

Du må ikke sove

Jeg våknet en natt av en underlig drøm,
det var som en stemme talte til mig,
fjern som en underjordisk strøm -
og jeg reiste mig op: Hvad er det du vil mig?

• Du må ikke sove! Du må ikke sove!
  Du må ikke tro, at du bare har drømt!
  Igår blev jeg dømt.
  I natt har de reist skafottet i gården.
  De henter mig klokken fem imorgen!

Hele kjelleren her er full,
og alle kaserner har kjeller ved kjeller.
Vi ligger og venter i stenkolde celler,
vi ligger og råtner i mørke hull!

Vi vet ikke selv, hvad vi ligger og venter,
og hvem der kan bli den neste, de henter.
Vi stønner, vi skriker - men kan dere høre?
Kan dere absolutt ingenting gjøre?

Ingen får se oss.
Ingen får vite, hvad der skal skje oss.
Ennu mer:
Ingen kan tro, hvad her daglig skjer!

Du mener, det kan ikke være sant,
så onde kan ikke mennesker være.
Der fins da vel skikkelig folk iblandt?
Bror, du har ennu meget å lære!

Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves.
Og nu har vi gitt det - forgjeves, forgjeves!
Verden har glemt oss! Vi er bedratt!
Du må ikke sove mer i natt!

Du må ikke gå til ditt kjøpmannskap
og tenke på hvad der gir vinning og tap!
Du må ikke skylde på aker og fe
og at du har mer enn nok med det!

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der og glemme!

Tilgi dem ikke; de vet hvad de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!

Du vet jo, at skolebarn er soldater,
som stimer med sang over torv og gater,
og opglødd av mødrenes fromme svig,
vil verge sitt land og vil gå i krig!

Du kjenner det nedrige folkebedrag
med heltemot og med tro og ære -
du vet, at en helt, det vil barnet være,
du vet, han vil vifte med sabel og flag!

Og så skal han ut i en skur av stål
og henge igjen i en piggtrådsvase
og råtne for Hitlers ariske rase!
Du vet, det er menneskets mening og mål!

Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent.
Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent.
jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred,
på arbeid, på samhold, på kjærlighet!
Men den som ikke vil dø i en flokk
får prøve alene, på bøddelens blokk!

Jeg roper i mørket - å, kunde du høre!
Der er en eneste ting å gjøre:
Verg dig, mens du har frie hender!
Frels dine barn! Europa brenner!

Jeg skaket av frost. Jeg fikk på mig klær.
Ute var glitrende stjernevær.
Bare en ulmende stripe i øst
varslet det samme som drømmens røst:

Dagen bakenom jordens rand
steg med et skjær av blod og brand,
steg med en angst så åndeløs,
at det var som om selve stjernene frøs!

Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. -
Vår tid er forbi - Europa brenner!

Arnulf Øverland
-1937-

Og nå ligger enda en klar for lesing, Solsøsteren, det må jo være den nest siste. Aldri mer Lucinda Riley etter det.

Dette ble litt for mange tekster, og litt for mange fabler i en lånt e-bok. Her måtte jeg nok hatt boka fysisk i bokhyllen og lest litt av og til......, og siden jeg ikke har noen bokhylle, så ga jeg opp og leverte inn boka når jeg var litt over halvveis.

Gammel? Enten er jeg litt treg, eller så har jeg ikke fått med meg at jeg er for gammel, her inne opplever jeg at det er rom for de fleste aldre. Selv er jeg 68 og befinner meg helt greit med det. Jeg leser bøker av nye forfattere, av eldre, av kjente og ukjente og de fleste litterære sjangre. Som oftest finner jeg noen her inne som har lest de samme bøkene som meg, som gir meg nyttige og annerledes innspill om hvordan en bok kan forstås.

Jeg er ikke like aktiv som jeg var i starten med å legge inn egne bokomtaler, men det er litt fordi det nå er så mange medlemmer her inne at noen som oftest har lagt ut det jeg tenkte å skrive om boka. Alt behøver jo ikke gjentas om noen allerede har skrevet bra om det.

Fantastisk, merkelig og rar bok om verdener, det gode, det onde, dyr og mennesker i ulike blandinger. Kan ikke forklares, må leses.

Denne gangen ble jeg skuffet. Ble bare en helt vanlig dystopi uten de fine formuleringene og kritiske sideblikkene som jeg liker så godt hos denne forfatteren. Fint å få lukket historien, men det var vel egentlig ikke noe mer ved denne boken enn akkurat det?