Bokelskere.no

Jeg sjekka litt rundt på forumet i dag(natt), og oppdager at det finnes mennesker som unnskylder seg med at de er gamle(over 30). Det gjør meg en smule forundra, da jeg selv snart er 60, og jeg kunne aldri finne på å si at jeg er gammel. Kan jeg ta meg den frihet å spørre hva som er normen i dette litterære selskap? Selv har jeg lest bøker av gamle fruer, gamle gubber jyplinger(glemmer aldri Brynjar Aa, og Ingvar når han var ung), men jeg har stor respekt for de unge forfatterene i dag, de sier jo det jeg tenker!

Jeg håper ikke det er en standar i dette selskapet, som er slik at man ikke får love å digge hiphopartisten "Future", være hardcore gamer og samtidig la seg begeistre av Vesaas? For meg er alle disse greiene helt naturlig, og de henger faktisk sammen. Ingenting mystisk, ingenting fragmentert eller rasert, det er bare en del av meg, helt naturlig og udiskutabelt.

Så jeg bare spør, blir jeg en litt for fremmed påfugl her? Kan jo alltids ringe Ketil Rolness...har forresten lurt på det en god stund, bare for å rippe opp i gamle øl og vakre vrangforestillinger.

Jaja, nå får jeg logge av her, slik at jeg kan gjøre som min gamle helt Gunnar Lunde, og gå skikkelig på fylla, uforstyrra. Eller forstyrra... Logger meg iallefall av, jeg lover å ikke skrive mer her i dag, og venter spent i morgen tidlig/sent på friske svar fra vennlige litterater. Yey!

Gammel? Enten er jeg litt treg, eller så har jeg ikke fått med meg at jeg er for gammel, her inne opplever jeg at det er rom for de fleste aldre. Selv er jeg 68 og befinner meg helt greit med det. Jeg leser bøker av nye forfattere, av eldre, av kjente og ukjente og de fleste litterære sjangre. Som oftest finner jeg noen her inne som har lest de samme bøkene som meg, som gir meg nyttige og annerledes innspill om hvordan en bok kan forstås.

Jeg er ikke like aktiv som jeg var i starten med å legge inn egne bokomtaler, men det er litt fordi det nå er så mange medlemmer her inne at noen som oftest har lagt ut det jeg tenkte å skrive om boka. Alt behøver jo ikke gjentas om noen allerede har skrevet bra om det.

Man værer nyttige spørsmål, Ulf Runar -
måtte de forever ikke gå tapt i den sosialpåbudte likesæla,
denne frykt-depressive indolens her fungerer som mediajungelens lov.

Håp at noen skal vise styrke til å tåle naturlig ufragmentert
kontant umystiskhet, ja ærlighet i bygekastene..
det skal finnes folk som blogger mot piskeslag-vesenet > som
bare føler det eier oss.

btw, det er vel ikke noen onkel av deg som skriver i Sykepleien ?
dennes artikkel er vel ikke aldeles bom på enkelte av aldringens
utfordringer, et emne også du er sterkt inne på her.

Tro om Marta Steinsvik støtt er på jakt etter søsken?

"Kom saklighet og treng deg på, her skal du motstand finne"

søkeagn: farlig frihet, uavhengig blogger, sosialdiagnostikk, barfotasånger

Badawi er jo mektig! Skjønner hvorfor min venn Knut har skrevet forord. Sterkt, og jeg kjenner at han må leses. Jeg sliter med å forstå dette religiøse hatet som har oppstått de siste årene i den vestlige verden. Kanskje kapitalen og dens kalde funksjon har blitt den nye religionen...og jeg forstår enda mindre. Jeg har adri vært spesielt religiøs, men jeg påberoper meg en egenskap av åndelighet, eller kanskje inderlighet, som ikke er tufta på annet en det jeg har sugd fra livets bryst. Vær der, vær ekte, bare lev! Så på nyhetene for et par dager siden at en kvinne i konflikt med sitt forlag forteller om at det er så vanskelig å utad være den man egentlig er. Den slags forstår jeg ingenting av. Jeg har alltid vært Ulf, har nestan aldri sloss med andres forventninger, det er kansje derfor jeg er både sterk og sårbar, jeg er bare meg selv. Jeg opplever det som trist at så mange mennesker ikke klarer eller tør bare være den/det de er, det burde egentlig ikke være nødvendig å skrive bøker om slikt. La oss bare leve.

Jeg tror at, om folk hadde lest dyp, eller lett kreativ skjønnlitteratur som handler om mennesker, så hadde dagens psykologer blitt tilnærmet arbeidsledige. God litteratur er terapi, ihvertfall er de slik for meg, og flere av mine nærmeste venner. Litteraturen og oss, når vi nyter begge deler, da blir vi vakre, levende og sterke.

Jeg har på en måte alltid vært en mannlig Marta Steinsvik, tror jeg, uten å vite om det før du fortalte det nå nettopp. Skal lese mer om henne, kjenner jeg, samtidig som jeg vil høre på den vakkert kloke Emilie Nicolas. La meg sitere henne i min yndlingstekst, ihvertfall deler av den. Hører dette mens jeg skriver, og jeg mener hun har et helt fantastisk filosofisk perspektiv, som jeg aldri har hørt før.

"Some times I dare to stay up
to put things in perspective
I'm out, and i'm down here
wondering what's up with you

How can you love and be normal
How can you

With love comes death
With hopes comes threats
God damn
God damn!"

For meg er det viktigste her de to siste linjene før "God damn". Kan aldri huska å lest dette i noen bok, og før jeg fikk en følelse av hennes personlige historie, så ble de to små linjene nesten sheakspeaske. Fantastisk vakkert! Det satte ihvertfall et par ting på plass for meg i mitt liv. Fantastisk at en popartisk kan si slike ting.

Au, nå tar jeg kanskje litt av på din friske og fine respons. La meg ikke dvele. Jeg er bare begeistra. Runar og jeg er ikke i slekt, så vidt jeg vet, men når du viser hva han står for, så hadde jeg vært stolt over å være hans lillebror.

Pokker! Jeg klarer ikke å la være å lage textwall... ;-)

Takk iallefall!

Greit å sjekke ut Marta Steinsvik før man sammenligner seg med henne, tror jeg - hun var en av Norges fremste nazister som reiste land og strand rundt for å fremme "Sions vise protokoller".

Hun var aboslutt en fascinerende kvinne og det er spennende å lære om hennes liv, men om hun er noe forbilde - åndelig eller ellers - stiller jeg meg sterkt tvilende til. Særlig med tanke på det du skriver om religiøst hat - hun var som sagt en svært aktiv antisemitt, hun skrev flammende innlegg for å få gjeninnført jødeparagrafen og forsvarte jesuittparagrafen (som nektet jesuitter adgang til riket), hun kom med en bok som gikk direkte til angrep på Den katolske kirke. Å angripe kirken er selvsagt lov, og ofte også bra i et mye mer religiøst samfunn enn dagens, men angrepet var ikke spesielt saklig og dessuten sterkt preget av hennes fremmedfiendtlige ideer.

Sosialpåbudte likesæla! Nydelig! Og du blir jo nesten Garborgsk når du bruker naturen for å beskrive mentaliteten i dagens samfunn. Begynnelsen på innlegget ditt burde jo vært en del av en god bok. Vilt og vakkert! Takk!