Bokelskere.no

Walter Heitler har gitt ut noen bøker om naturvitenskap som er oversatt til norsk. Hvor får man tak i de bøkene?

På forhånd takk!

Skjønner godt din skepsis til Kongo-boka, Lillevi, men det er ikke noe forsvarsskrift Strøksnes leverer. Jeg oppfatter det som et ærlig forsøk på å finne ut hva som egentlig skjedde. Det er helt klart at dette ikke var to speidergutter på tur, men det er like fullt mye merkelig som har skjedd i etterforskningen og rettssaken, og som har interesse utover at det er to norske gutter som er hovedpersoner.

Kanskje Stiløvingar av Raymond Queneau? Ragnar Hovland skriver om denne boka i et essay (han har også oversatt boka til norsk), og da jeg leste hans beskrivelse, tenkte jeg på ditt spørsmål. Dette er ei helt triviell historie som fortelles i 100 forskjellige versjoner og ulike sjangere. Den fortelles bl.a. forlengs, baklengs, som drøm, forretningsbrev, logisk analyse, i svulstig og vulgær versjon, som sonett og ode, i røverspråk og på tulleitaliensk og tulleengelsk. Hovland skriver:

For dei som har sans for språkleg leik og oppfinnsamheit, er dette ei bok å ta med seg. Ho eignar seg svært godt til høgtlesing (og i skriveundervisninga) og har hatt suksess som kabaret på scenar i Paris. Og Quenau har med denne vesle boka sagt svært mykje om det som er å seie om litteraturens og språkets mulegheiter, ja, om sjølve grunnlaget for litteraturen. Og på ein måte som altså både er underhaldande, lærd og svært morosam.

Jeg vet ikke om dette gjør deg til en bedre leser, men det er kanskje forsøket verd hvis du synes dette høres morsomt ut?

Så morsomt at du likte lista, Lillevi!

Det er ikke alle bøkene her som har gjort like stort inntrykk. På plussiden vil jeg trekke fram både "Mønstreret rakner" og "En halv gul sol". Begge fra Nigeria, men fra forskjellige tidsepoker. Den siste omhandler hendelsene rundt Biafra-krigen, og er en av de bøkene jeg har lest som ikke så lett blir glemt. Gode og troverdige beskrivelser av "hele mennesker" med både gode og mindre gode sider, samtidig som den gir litt mer forståelse av hva som skjedde bak TV-bildene av "Biafra-barna".

Så vil jeg også anbefale En søndag ved bassenget i Kigali som jeg nettopp har lest ut. Ei bok jeg hadde gruet meg litt til å lese, siden den handler om folkemordet i Rwanda. Det er en grusom historie, men han skriver også på en måte som vitner om kjærlighet både til landet og folket, og han prøver å forstå hvorfor dette kunne skje. Det var mange aktører med ulike agendaer inne i bildet, også blant de som skulle hjelpe. Ved siden av grusomhetene, finner han plass også til poetiske skildringer (og her balanserer han hårfint - et par steder bikker han kanskje litt over...), og det er nok dette som gjør at det blir mulig å ta dette inn over seg. Hadde vært morsomt å høre din mening om denne, Lillevi.

I tillegg vil jeg trekke fram Comedia infantil av Henning Mankell. Den handler om bakeren José Antonio Maria Vaz som forteller gategutten Nelios historie. Hvordan han unngikk å bli barnesoldat og siden ble leder for en gruppe av gategutter i en østafrikansk by. I ni netter forteller Nelio sin historie før han dør, og José tar deretter på seg oppgaven å bringe Nelios historie videre. Dette er ikke en krim-bok, men en rørende historie fra en forfatter som kjenner Afrika godt.

Og så vil jeg trekke fram Vanære av Coetzee. Denne boka leste vi i lesesirkelen, og det var svært delte meninger om den. Jeg tilhørte mindretallet som likte den godt. Uansett hva man mener om den, så er det mye som egner seg til diskusjon i den - utmerket lesesirkel-stoff!

Doris Lessing leste jeg en del av, uten at jeg noen gang ble overbegeistret. Bøkene var antakelig bokklubb-bøker, og da leste jeg det som kom i postkassen uansett... Tror jeg likte "Det synger i gresset" og "Den gode terrorist" best, men det er så lenge siden at jeg ikke husker noe særlig fra disse.

Av Mahfouz har jeg Kairo-trilogien liggende på vent. "Middaqq-smuget" var jeg sånn middels fornøyd med.

Har notert "Nilen, historiens elv" som ei bok jeg bør se etter. Jeg så deler av en TV-serie om Nilen for ikke så lenge siden. Denne boka er kanskje bakgrunnen for den serien?

Edit: Anbefaler også Morten Strøksnes' bok fra Kongo. Synes han skriver veldig godt, og han forsøker å nøste opp i hva som skjedde - noe som ikke er så enkelt i et gjennomkorrupt system.

Leste bøker fra Afrika og/eller med afrikansk forfatter.

Jeg koser meg med boka Enok Rubens Levnetsløp av Gabriel Scott. Jeg har fått tak et eksemplar som er fra 1917, en godt lest heftet utgave som jeg må være litt forsiktig med når jeg leser.
Ellers så skal jeg lese slutten på boka som vi samleser her på Bokelskere, Hva jeg betyr av Dag Johan Haugerud. En overraskende og interessant bok av en for meg ukjent forfatter.

Takk for tilbakemelding. Så bra at det var en leseverdig bok og gøy at jeg nå vet litt mer om en for meg ukjent forfatter.

Første april i dag og da passer det med dette flotte diktet:

Jeg velger meg april

Jeg velger meg april
I den det gamle faller,
i den det ny får feste;
det volder litt rabalder,-
dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.

Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,-
i den blir somren til!

Bjørnstjerne Bjørnson

Denne forfatteren er ny for meg. Boken kom jeg over i bruktbutikken og ser i ettertid at den har fått høye terningkast og gode bokanmeldelser. Alltid spennende med nye forfattere så jeg gleder meg til å lese denne. Får jo ekstra forventninger til den når du sier at den står på leselisten din.

Det glitrer av sol i den bratte grend,
det dufter av mark og enge.
Hvor skulle vel våren ellers hen?
Vi venter jo på den så lenge.
Jeg elsker den vår som du knapt kan se,
en blomst som sprang ut i den kolde sne!

Arnulf Øverland

Jeg har også tatt påskeferie fra boken, men skulle gjerne ha fortsatt lesingen. Liker boken godt, men vil jo gjerne lese den sammen med dere så derfor har jeg finne meg en ulest bok fra hylla. Boken jeg leser nå er Salamanderkrigen av Karel Capek.
Morsomt at du som vår hovedperson i boken leser om Maigret. Du må fortelle hva du syntest om de bøkene.

God påske til deg også.

Dette var et ukjent dikt for meg også så takk for at du la det ut.

Det er et nydelig dikt som jeg er sikker på vil bli en tatt godt i mot av både konfirmanten og gjestene.

Vår

Tross alt seirer våren og varmen og viljen,
tross alt seirer livet som grønnes og gror.
Og er du en slektning av blåveisfamilien,
så har du en gjerning å gjøre på jord.

Arne Paaske Aasen

Syntes faktisk litt synd på denne mammaen som strever så med sitt forhold til sønnen.

I sin streben etter sønnens anerkjennelse og oppmerksomhet kommuniserer hun ofte sine tanker og ideer galt ut. Hun er en dame som ofte snakker før hun tenker samtidig som hun alt for ofte kommer med synspunkter som hun nok burde ha holdt for seg selv.
Til tross for sine skarpe kommentarer så virker det som hun er veldig usikker og redd for å ikke gjøre ting riktig.
Ikke rart sønnen blir litt oppgitt innimellom, men han kunne godt ha vært mer overbærende og følsom ovenfor moren sin.

Bokens historie så langt viser at kommuniksjon mellom mennesker kan være vanskelig, vondt, sårende og ha rom for mye misforståelser.

Tenkte akkurat det samme som deg etter å ha lest andre kapittel. Følte at samtalene mellom mor og sønn var lite troverdige, men dette har heldigvis endret seg.
Er nå ferdig med kapittel 10 og liker boken svært godt.

Denne boka var så rar og fin på en gang, og nå, når jeg er ferdig med den, kjenner jeg at jeg virkelig savner den. Anbefales x 3!

Fortell

Litt på sidelinjen, men jeg ble nysgjerrig på boken som vår hovedperson leser.

Boken, Maigret og mannen uten hode, blir stadig nevnt og siden jeg aldri hadde hørt om den så måtte jeg sjekke om det var en reell bok.

Romanen var ekte nok og er skrevet av belgiske Georges Simenon. I følge wikipedia er han særlig kjent for sine Maigret-bøker. Han har skrevet 75 romaner og 28 noveller om Maigret og i tillegg minst 117 romaner og 134 noveller.
Maigret historiene forøvrig kriminalfortellinger.
Jeg har aldri lest eller hørt om forfatteren, men imponert over hans store produksjon.

Har lest 80 sider og liker veldig godt forfatteres skrivestil med lange setninger og mange kommaer.
Jeg liker også måten Haugerud lar oss bli kjent med hovedpersonen i boken på. Det har allerede vært flere gode beskrivelser på hvordan hun tenker.
Blant annet når hun står foran oppslagstavlen på butikken og leser på reklameplakatene som er hengt opp og tenker:

Jeg kunne ikke forestille meg det engang, å begynne på et kurs. Det ville være som å gi etter for et nederlag, en erkjennelse av at jeg ikke hadde lyktes med å skape nok mening selv, og at jeg, i likhet med alle andre, ble nødt til å prøve italiensk, vinsmaking eller tango, for å døyve disse uformulerte symptomene som jeg delte med så mange andre.

Hva syntes dere om navnet på sangkoret? Jeg smilte veldig når jeg hørte det het Kor-i-Ander. Det var veldig oppfinnsomt.

Jeg ville ha vært overbevist om at boken var skrevet av en kvinnelig forfatter om jeg ikke på forhånd viste at Haugerud var en mann.