Bokelskere.no

I gradini da salire sono trentasei, di pietra, e il vecchio li sale lento, con circospenzione, quasi li raccogliesse uno ad uno per spingerli al primo piano: lui pastore, loro animali miti. Modesto è suo nome. Serve in quella casa da cinquantanove anni, ne è dunque il sacerdote.

[I engelsk oversettelse: There are thirty-six stone steps to climb, and the old man climbs slowly, cautiously, almost as if he were collecting them, one by one, to drive them up to the second floor: he the shepherd, they meek animals. Modesto is his name. He has served in this house for fifty-nine years, and is therefore its priest.]

Fra La Sposa giovane [The Young Bride] av Alessandro Baricco

Skulle gjerne vært med. Har boka (på engelsk) og gleder meg til å lese den, men tidspunktet passer litt dårlig for meg. Har det rimelig hektisk for tiden og til slutten av september, så kan dessverre ikke bli med på felleslesing i denne omgang.

Jeg ser den. Og som nevnt har jeg ikke lest romanen – tror ikke jeg kommer til å gjøre heller. Dette var bare ment som en liten faktaopplysning.

Som Engelin har heller ikke jeg lest The underground railroad, men kjenner begrepet fra andre sammenhenger. Synes denne forklaringen, sakset fra Litteratursiden.dk, er god og beskrivende:

Bogens titel hentyder til det autentiske hemmelige netværk, der under slaveriet etablerede flugtruter og sikrede opholdssteder til bortløbne slaver i deres færd mod nord. Slaver på flugt blev kaldt for Passagerer, skjulestederne hed Stationer, og folk der hjalp slaverne under flugten var Konduktører. Den underjordiske jernbane blev drevet af frivillige sjæle, der satte livet på spil i drømmen om et frit og ligeværdigt USA.
I Whiteheads fortælling er den underjordiske jernbane ikke blot et netværk af frivillige, men en rigtig underjordisk jernbane med stationer og lokomotiver. For mig kunne dette også være et billede på, at de flygtende steg om bord i flugten, og ikke anede, hvor de kom hen, eller hvad der ventede dem. Jeg købte fiktionen med toget uden problemer, selvom det naturligvis ikke kunne være sket. Historien om Cora er også fiktion, men der er flettet flere autentiske ting ind i bogen, blandt andet løbesedler med efterlysninger af bortløbne slaver.

As to the rights of Jacob Dybwads Forlag, I suggest you contact The Norwegian Publishing Association (Den norske forleggerforening). They may be able to help you.

Her er Bringsværds eget svar på spørsmålet ditt, Jostein (s. 5 i e-bokutgaven min):

I tilfelle du lurer
Omtrent hvert tiende år merker jeg at det kan være både hyggelig og nødvendig å stoppe litt opp, trekke pusten og se meg omkring i mitt eget hode. Jeg trenger å summe meg – i betydningen legge sammen alle små og store puslebiter. For å se hvilke bilder og sammenhenger tilfeldighetene vil jeg skal oppdage.
Alle trenger å finne et pustehull av og til – en «råk» i hverdagen.
Boken er (som vanlig) redigert etter en tilnærmet hulter-til-bulter-metode, og kan således leses i tilfeldige rykk og napp.
Samtidig er disse råkbøkene også ment som «brev» til leserne. Dette er det fjerde brevet i rekken. De tre andre heter Pustehull (1989), Samtaler med svart hund (2003) og Rekkverk (2009).

Så fint med tilbakemelding. Det er ikke umulig at jeg tar meg en tur til Bokbyen ved Skagerrak i løpet av høsten.

Selv har jeg ikke vært der, men hvis du går inn på nettsidene deres, finner du et ganske rikholdig program om hva som skjer framover, med åpning av nytt antikvariat og et vell av aktiviteter. God tur!

I påvente av svar fra Lillevi, blander jeg meg inn, jeg, selv om jeg ikke er med på felleslesingen. Men jeg har lest Kain tidligere.
Saramago var selv ateist, og nobelprisvinneren skrev fantastisk godt, så jeg tror absolutt en eventuell ateist vil ha stort utbytte av denne romanen.

Det første jeg tenkte på er dette, men det går bare til ni ...

Ett-tall er mager

Ett-tall er mager
og tre-tall er stinn.
To-tall er fager
og fire-tall blind.
Fem-tall har vondt i magen.
Ni-tall skrullet
og seks-tall er klok.
Åtte-tall ruller
seg bort i en krok,
og sju-tallet flagger for dagen.

Tekst: Inger Hagerup

Vinneren av International DUBLIN Literary Award for 2017 ble utropt i går:
Prisen gikk til den angolanske forfatterenJosé Eduardo Agualusa for romanen A General Theory of Oblivion (norsk tittel: Allmenn teori om glemsel).

Jeg har tidligere lest hans roman The Book of Chameleons, som jeg likte utrolig godt. For en gangs skyld har jeg også lest alle bøkene på kortlisten, og Agualusa er etter min menig svært verdig vinner.

Så godt å høre at du koser deg med den, gretemor. Bringsværd er en forfatter jeg nesten unntak blir i godt humør av å lese – ikke minst essayene hans. Bestilte Pustehull 1. råk fra antikvariat.net så snart jeg hadde lest ut Veneziansk spaserstokk med elefanthode
4. råk. Den kom i posten i dag, og det blir nok ikke altfor lenge til jeg tar den fram fra bokylla.

Rare greier! Jeg får gi deg en stjerne i stedet!

Omtrent hvert tiende år merker jeg at det kan være både hyggelig og nødvendig å stoppe litt opp, trekke pusten og se meg omkring i mitt eget hode. Jeg trenger å summe meg – i betydningen legge sammen alle små og store puslebiter. For å se hvilke bilder og sammenhenger tilfeldighetene vil jeg skal oppdage.
Alle trenger å finne et pustehull av og til – en «råk» i hverdagen.

Fra Veneziansk spaserstokk med elefanthode 4. råk av Tor Åge Bringsværd