Bokelskere.no

Likte godt den første romanen, The Book of the Unnamed Midwife, i den dystoptiske serien The Road to Nowhere. Spennende handling og interessante karakterer. Ga den en sterk femmer. I bok to, The Book of Etta, synes jeg historien ble tynnere og karakterene flater. Trillet er firer for denne. The Book of Flora, som altså er den tredje i serien, var det egentlig bare greit å pløye igjennom og bli ferdig med, og jeg landet på en treer. Dessverre

Takk for spennende omtale om en tydeligvis spennende roman av en for meg hittil ukjent forfatter. Takket være deg har jeg nå lastet ned lydboken på originalspråket, og gleder meg til å høre den :-)

Har litt for travle dager, og kommer til å ha det en god stund framover, og siden jeg leste boka for noen år siden, står jeg over denne gangen.

God lesing!

:-)

Hever tråden – i morgen er siste dag for å stemme på ny bok i den dystoptiske lesesirkelen, som er åpen for alle som vil være med. Avstemningen finner du her: https://www.easypolls.net/poll.html?p=5f6b98a7e4b09cc6ebea1aa9

Flott at noen holder tradisjonen med lesehelg-tråden ved like :-)

Er inne i en temmelig hektisk periode som kommer til å vare en god stund framover, så det blir dessverre ikke like mye tid til å lese som ellers.

Går for det meste i lydbøker, som jeg kan høre på mens jeg gjør andre ting. Skal begynne på Out of Darkness, Shining Light av Petina Gappah nå. Har bare lest en bok av henne tidligere, novellesamlingen An Elegy for Easterly, og den var fin.

Ellers blir det forhåpentligvis tid til i hvert fall én novelle, enten i Women & Other Animals av Bonnie Jo Campbell eller A slanting of the Sun av Donal Ryan. Har virkelig stor sans for disse forfatterne, Campbell (USA) og Donal Ryan (Irland), så håper inderlig de fortsetter å skrive, for etter disse novellene har jeg lest alle bøkene til begge to.

God lesehelg!

Da har jeg stemt. Hadde jeg ikke lest to av bøkene allerede, hadde jeg stemt på alle sammen :-)

Bare en tanke: Burde vi ta en sjekkerunde for å høre om folk er komfortable med å lese på andre språk, for å sikre at ingen «ramler av lasset» på grunn av det?

Takk for fin omtale og påminnelse. Har hatt denne stående i hylla en god stund – snart på tide å ta den fram! Likte veldig godt Isherwood's A Single Man og The Berlin Novels da jeg leste dem.

I går, 15.09. ble kortlisten offentliggjort, og de seks romanene som fremdeles har mulighet til å vinne, er:

The New Wilderness av Diane Cook
This Mournable Body av Tsitsi Dangarembga
Burnt Sugar av Avni Doshi
The Shadow King av Maaza Mengiste
Shuggie Bain av Douglas Stuart
Real Life av Brandon Taylor

Min favoritt, Shuggie Bain er altså fortsatt med og det samme er The New Wilderness av Diane Cook, som jeg også likte veldig godt.

Vinneren blir kåret 17. november.

Tja, det er jo ikke sikkert den blir oversatt. Debutboka hennes er ikke oversatt til norsk.
Ser forresten at Deichman har et eks av den danske utgaven.

En annen god dystopi er en av de seks romanene på kortlisten til Booker-prisen 2020:
The New Wilderness av Diane Cook. Har lest den, og den er god. Får fin omtale i Guardian. Men den er heller ikke oversatt til norsk …

Forslag til ny dystopi:

Vi kan da godt velge en tittel som ikke har nådd helt til topps i avstemninger tidligere? Husker ikke alle, men kunne godt tenke meg å lese for eksempel Martine Johansens Vi har ikke fire nye år fra forrige runde.

Ellers har jeg ett forslag denne gangen: Alle himlens fugle av Rakel Haslund-Gjerrild (utgitt mars 2020, 189 sider). Finnes som innbundet, e-bok og lydbok, men er dessverre bare å få på dansk.
Den har fått gode anmeldelser i danske aviser, bla:

på Litteratursiden.dk

i Information

OG på goodreads

Sakser fra omtalen hos nettbokhandelen Saxo:

Gaderne er oversvømmede og skrald hober sig op mellem husene. Noget er sket. En ung kvinde er alene tilbage i verden. Selv Or, som har passet på hende, siden hun var lille, er væk. Nu er fuglene på himlen det eneste, der fylder hendes liv - dem og den daglige overlevelse. Men uden andre mennesker begynder ordene at forsvinde for hende. Og uden sprog bliver verden stadig sværere at fastholde.

"Alle himlens fugle" er en poetisk roman om ensomhed og længsel, om hav, vind og fugle, og er en udlevelse af et af de værste skrækscenarier, man kan forestille sig: Tænk hvis du var den eneste - den sidste - overlevende.

Rakel Haslund-Gjerrild (f. 1988) debuterede i 2016 med novellesamlingen "Øer". Hun er uddannet i Kinastudier og Litteraturvidenskab, oversætter kinesisk litteratur og har også opdateret Politikens "Turen går til Kina". "Alle himlens fugle" er hendes anden skønlitterære bog.

Svar på spørsmålene dine:

1: Er ikke så opptatt av om bøkene er dvelende eller handlingsmettede, så lenge de er gode.
2 og 3: Leser nok mest smale romaner, men leser bredt, i mange ulike sjangere, deriblant dystoptisk litteratur (men er ikke så glad i ren underholdningslitteratur).

Her kommer et nytt tips – Hurricane Season av meksikanske forfatteren Fernanda Melchor. Romanen utspiller seg i et lite, fattig lokalsamfunn i Veracruz, og mysteriet består i hvem som har drept landsbyheksa. Dette er en av disse romanene som på en måte består av noveller, for i hvert kapittel vi får en ny landsbyboers oppfatning av hva som har skjedd. Romanen kjennetegnes også av laaange setninger og et helt utrolig rått og usminket språk.

Hurricane Season var forresten blant de nominerte på kortlisten til den internasjonale Bookerprisen 2020, men nådde ikke helt til topps (Prisen gikk til nederlandske Marieke Lucas Rijneveld for The Discomfort of Evening).

Enig i at det ikke er noen direkte parallell til Fluenes herre. Assosiasjonen går mer på at også den er en dystopi og på hva som kan skje med barn og unge som blir overlatt til seg selv.

Og samme her - likte den veldig godt!

Finn Skårederuds Uro har jeg også lest – enig med deg i at det er en interessant bok.

På Kindlen har jeg Hurricane Season av den meksikanske forfatteren Fernanda Melchor. Er cirka halvveis. Romanen utspiller seg i et lite, fattig lokalsamfunn i Veracruz, og mysteriet består i hvem som har drept landsbyheksa. Dette er en av disse romanene som på en måte består av noveller, for i hvert kapittel vi får en ny landsbyboers oppfatning av hva som har skjedd. Romanen kjennetegnes også av laaange setninger og et helt utrolig rått og usminket språk.

På øret har jeg debutromanen til Charlie Kaufman, Antkind, som kom ut i år. Kaufman er jo kjent som filmskaper, med filmer som Being John Malkovich, Adaptation og Eternal Sunshine of the Spotless Mind. Den er utrolig lang – nesten 26 timer – og foreløpig synes jeg den er temmelig ujevn.

Har også akkurat begynt på novellesamlingen Daddy av Emma Cline. Leste debutromanen hennes Girls, da den kom for noen år siden, og likte den utrolig godt. Ga den en femmer og skrev en kort omtale her på Bokelskere. Så blir det spennende å se om hun er en like god novelleforfatter.

Håper jeg rekker et nytt kapittel eller to i Elena Ferrantes L'amica geniale / My brilliant friend også.

Fortsatt god helg!

Mye av det som fascinerte i hvert fall meg, er nettopp de tingene du nevner i innlegget ditt. Synes forfatteren på en troverdig måte beskriver hva som kan skje i et samfunn i krise, hva det gjør med folk på godt og vondt, fra barn og hele veien opp til Elin, som blir ny statsminister. Hvordan noen viser seg fra sin beste og andre fra sin verste side.

Tror det i første rekke var det jeg like ved dystopien, at den så overbevisende beskriver enkeltpersoners reaksjoner på det som skjer. Det at de fleste gjør så godt de kan og prøver å bevare sin integritet og anstendighet, mens andre utnytter krisen til personlig vinning. Og så likte jeg veldig godt det absurde ved selve ideen – dette at Island blir isolert fra resten av verden over natten. Og vrien med at vi, som islendingene, ikke får vite hva som hva som var bakgrunnen for det og førte til krisen de befinner seg i.

Én ting som gjorde spesielt sterkt inntrykk, og som har paralleller til virkelighetens flyktningleire, var de umenneskelige forholdene utlendingene levde under på flyplassen. En annen var gjengene med barn og unge – som ga meg assosiasjoner til Fluenes Herre av William Golding.

It lands with at thunk, from nowhere, out of time, out of order, thrown from the future or perhaps from the past, but landing here, in this place, at this moment, which could be any moment, which means, you guess, it's no moment.
It appears to be a film.

Fra Antkind av Charles Kaufman