Mads Rage siterer En trist og dum historie av Thure Erik Lund (side 116)
18:51, 2. august 2014 Ingen har det som favoritt.
Man skal være påpasselig når tidene er slik at folk ikke har evne til å la seg forlede av noe som hører til fiksjonene og drømmene lenger. Det er farlig når menneskene ikke lenger lar seg lure, forlede av eventyr. Det eneste de lar seg fortrylle av er den såkalte virkeligheten.
Minner meg litt om Rishøi (på grunn av det enkle språket og omsorgen, tror jeg). Dritbra med andre ord. Gleder meg stort til neste bok.
Verden var ennå ikke kommet til dem. Verden kom ikke før man ble fjorten.
Styrken til denne boka er at ho er er lettlesen og gir mykje stoff til å tenka på.
Svakheita er at mange tema blir for overflatisk behandla og boka mister retning og blir for fragmentert mot slutten. Forfattaren gjer nokre skeive nedslag i felt som ligg utanfor hans eige kompetanseområde. Likevel kan eg vera einig i mange av tankane. Problemet er at det ikkje framstår som klart for meg kvifor eg er det, og det burde vore forfattaren sin jobb å få fram her.
Hysterisk morsom!
Jeg ser at det er blitt spurt etter Bokelskere-app i et par år her. Er det VIRKELIG ingen som ser potensialet? Jeg ville GLADELIG betalt for en slik. Ser for meg en med samme grensesnitt som Flixster (for film). Så i mellomtiden - finnes det andre som har laget en slik app - gjerne utenlandsk?
Hamsun har ei kort novelle som heiter "Et spøgelse". Den står mellom anna i boka Livets røst. Den handlar om noko så typisk som ein kyrkjegard og eit spøkelse, litt horror-aktig.
Forfriskande diktsamling som til tider begeistra meg stort. Ein type humor som òg kan overrumple lesaren med stort alvor.
Enig i dette, og eg finn det vanlegvis tungt å lesa medan det er musikk på, men lydmessig forutsigbarhet er vel nøkkelen.
Eg kan bruka klaverstykker av Bach eller Scarlatti, men generelt sett opplever eg at den mest langsame (og udramatiske) musikken er best, gjerne dronemusikk (klassisk (t.d. Joep Franssens) eller elektronisk (t.d. Thomas Köner)). På Spotify finst det dessutan lydspor med fuglesong. Kanskje det er aller best, når det funkar.
Det er faktisk overraskande enkelt å droppe bokmerke og berre memorisere sidetalet, så lenge du kan relatere det til eit eller anna – nokons alder, eit pengebeløp, kva som helst.
Mads Rage som svar til Mads Rage :
18:36, 18. juni 2014 Diskusjon: Norsk poesi. Anbefalinger mottas med takk
For ikkje å gløyme Vemund S. Ådland. «Grovt øye» er verkeleg god.
Mads Rage som svar til Eirik Røkkum :
09:26, 18. juni 2014 Diskusjon: Norsk poesi. Anbefalinger mottas med takk
Eg likar sjølv Løveid, men for min del krevde det ei omstilling før eg "kom inn i det". Gulliksen var lettare tilgjengeleg for meg. Eit bonustips frå meg kan dessutan vera Yngve Pedersen. Begge samlingane hans er svært gode og originale.
Mads Rage som svar til Eirik Røkkum :
23:44, 15. juni 2014 Diskusjon: Norsk poesi. Anbefalinger mottas med takk
Torill Wardenær, Cecilie Løveid, Geir Gulliksen.
katrine judit urke siterer Fire noveller av Anton P. Tsjekhov (side 96)
13:32, 6. juni 2014* Ingen har det som favoritt.
Pjotr Michajlytsj red langs bredden av dammen og betraktet sørgmodig vannspeilet, og mens han mintes sitt liv, ble han overbevist om at han hittil hadde snakket og gjort alt annet enn det han egentlig ville, og menneskene rundt ham hadde betalt ham tilbake med akkurat det samme, derfor forekom nå hele hans liv like mørkt som dette vannspeilet, hvor den nattlige himmelen nå gjenspeilet seg og hvor vannplantene dannet et uregelmessig og rotete mønster.
Og han fikk en følelse av det ikke fantes noen mulighet for å rette opp eller forbedre dette rotet.
Ut gjorde inntrykk på meg, selvfølgelig fordi jeg kjente meg veldig igjen i denne veldig vanlige, men veldig utilpasse kvinnen. Men jeg synes også at dette er en klok roman som sier mye utenfor seg selv. Velskrevet, symbolrik, men jordnær. Fortjener mange flere lesere.
Mads Rage som svar til Knut Rage :
18:08, 23. mai 2014 Diskusjon: Bok eller tekst - kva vil skje med litteraturen i det lange løp?
Å lesa lyrikk på lesebrett kan i alle fall vera irriterande, sidan lyrikken gjerne har det med å forhalde seg til kva som skal stå på kvar side i mykje større grad enn prosaen, sjølv om t.d. Tomas Espedal og mange andre prosaistar nyttar seg av sideformatet på den måten. Lesebrettet bryt liksom ned dette, og er dermed laga for ein gitt type prosa, i alle fall slik eg ser det. Difor kan det jo henda at papirprosaistar blir meir opptekne av å bruka papiret og sidene medvite.
katrine judit urke siterer Ut av Ida Hegazi Høyer (side 141)
21:11, 22. mai 2014 Ingen har det som favoritt.
Men hva med deg da, mamma, du vil jo ofte være alene. Tenk om du har rabies, hviner han, og tårene tar til å fosse på nytt, de er ustoppelige, jeg blir nødt til å sette meg ned til ham, stryke på ham, klemme ham, holde ham, og insistere, hardt og moderlig: Mamma har ikke rabies!
katrine judit urke siterer Ut av Ida Hegazi Høyer (side 68)
17:52, 20. mai 2014 Ingen har det som favoritt.
Vet du hva LOL betyr, spør jeg ham. Og det siste jeg ser før jeg sovner, er et halvoppgitt smil, et ansikt av kunnskap. Klart jeg vet det, sier Andreas, det betyr lots of love.
Silje Ulstein siterer En hinsides mann av Tetsushi Suwa (side 97)
21:50, 14. mai 2014* Ingen har det som favoritt.
"Tulipanmannen avviker fra normen på mesterlig vis, og han gjør det i det skjulte. Han handler i dypt alvor, og blikket hans er som hos en kriger stilt ovenfor sin fiende. Om du vil le av ham, så le heller av ditt eget middelmådige fornuftsslaveri".
Eg er ingen ekspert, men:
Du bestemmer av Bård Torgersen. Det er ei diktsamling som brukar spørreskjemaet som form og tullar med det. Eg er framleis usikker på kor mykje eg likte boka, men ho er definitivt underhaldande.
Teori om det eneste av Nils Chr. Moe-Repstad. I to deler med litt ulik form/tematikk, men veldig interessant spenn i samlinga, masse flott.
Ellers likar eg Øyvind Rimbereid og Torill Wardenær, men det er jo godt etablerte navn.
Sist sett
