Bokelskere.no

Løfter vi blikket fra vår egen navle, ser vi at dette handler om mer enn nytteverdi. Vår planet er, så langt vi kjenner universet, det eneste stedet med liv. Mange vil mene at vi mennesker har en moralsk plikt til å begrense vår dominans på kloden, slik at våre millioner av medskapninger også får en sjanse til å leve sine små og underlige liv.

Vi kan tenke på verden som en vevet hengekøye. Alle klodens arter og deres liv er en del av veven, og i sum skaper de hengekøya - som vi mennesker hviler i. Insektene er mange og utgjør derfor en stor del av hengekøyas stoff. Når vi reduserer insektpopulasjoner og utrydder insektarter, er det som vi trekker tråder ut av denne veven. Det går kanskje greit om det blir noen små hull og løse tråder her og der. Men trekker vi ut mange nok tråder rakner til skutt hele hengekøya. Og vår velferd og velstand med den.

...det går fort å felle ei hul eik, der den står i veien for framskrittet - i form av utvidet vei eller nye terrasseblokker. Fem minutter med en motorsag, og kjempen som spirte under svartedauen, som har sett renessansen og den industrielle revolusjonen ta form og passere, ligger splintret på bakken. Men det tar 700 år å få på plass en ny eik av samme kaliber. Og hvor skal insektene bo i mellomtiden?

Klodens edderkopper kan spise opp alle mennesker på jorda på ett år, og fremdeles være sultne... det er fint at de foretrekker å ta for seg av de mange insektene på jorda i stedet!

Neste gang du synes et innsekt er irriterende, tenk på at denne dyregruppen har vært på kloden siden lenge før dinosaurene. De fortjener litt respekt bare for det, spør du meg.

Insektene er naturens små tannhjul som får verden til å tikke å gå.

Språk har nemlig det til felles med kart at den som behersker det, behersker verden. Språket er, som kartet, forbindelsen mellom forestilling og virkelighet, mellom tanke og faktum. Eller mellom tekst og terreng, om du vil. Den som har best kart, vinner krigen. Og livet, Lars, merk deg det, livet er i all hovedsak en eneste lang krigføring.

Jeg tenker på de erfaringer som mange av disse mennene bar med seg, enten fra jobben på feltet i Antarktis, under tøffe forhold, der de kjempet mot landskapet, klimaet og sine indre demoner.
Andre var bosatt utenfor Norge, i Europa, i Japan, Argentina, noen til og med i sann koloniherrestil, i Sør-Afrika, før de reiste tilbake for å tilbringe alderdommen på fødestedet.
Jeg tenker at når den siste av dem dør, så er det noe som blir borte for alltid. Ikke en livsstil, men en holdning, det å forholde seg til fare og til det ukjente.Det er dette som gjør at disse mennene har mer til felles med sjømennene i renessansen, de som kastet seg ut på et hav de antok var avgrenset og fylt med fabelaktige vesener, enn med oss, til tross for den geografiske og tidsmessige nærheten.

Lille Oslo
er en egen planet
alle gatene
forskjellige land
hvert strøk
en verdensdel
og vi suser avgårde,
alle mann.

Lars Lillo-Stenberg

Omsorg og seier var hverken motsetninger eller to sider av samme sak, men snarere to former for makt. Og den ene var ikke mindre virkningsfull enn den andre. Bare et spørsmål om valg, valg han selv kunne ta. Uansett situasjon, virket det som. Å vinne - eller få andre til det.

Slik termitter gnager seg inn i bærebjelker, slik svovelsyre etser gjennom bannlyste kvinners ansiktshud, slik gjennomtrenger sladder ethvert miljø. Slik er den sosiale entropiens ubønnhørlige og ufravikelige logikk.

Lengsel i stor målestokk skaper ikke historie, ikke alene, sier farfaren sakte. De som tror det, tar feil. Historien skapes av handling. Av vilje og viljens virke. Strateger og agenter. Husk det. Ofte kan det kanskje se håpløst ut, men vi gir oss aldri.

"all thinking the same thoughts
and shouting the same slogans" -

To Anyone Who Feels Like Winston In Orwell's 1984

“The ideal set up by the Party was something huge, terrible,
and glittering... all thinking the same thoughts
and shouting the same slogans,
perpetually working, fighting, triumphing, persecuting -
three hundred million people all with the same face.”

That was a quote from George Orwell’s seminal work 1984 -
a masterpiece that describes life in a totalitarian state
that demands blind obedience.

The ‘Party’ controlled everything - the economy, daily life,
and even the truth.
In Orwell’s 1984, “the heresy of heresies was common sense.”

“Every record has been destroyed or falsified, every book rewritten,
every picture has been repainted, every statue and street building
has been renamed, every date has been altered.”

“And the process is continuing day by day and minute by minute.
History has stopped.
Nothing exists except an endless present
in which the Party is always right.”

If you were ever caught committing a thoughtcrime — dissenting from
the Party for even an instant –
then “your name was removed from the registers, every record
of everything you had ever done was wiped out,
your one-time existence was denied and then forgotten.”

Now, our world obviously hasn’t become quite as extreme as Orwell’s
dystopian vision.
But Big Tech, Big Media, and Big Government certainly seem to be
giving it their best effort.

70,000 thought criminals have already been purged from Twitter.

Facebook and Reddit are feverishly removing user content.
Apple, Google, and Amazon have banned entire apps and platforms.

Undoubtedly there is plenty of wacky content all over the Internet –
misinformation, ignorance, rage, hate, violence, and just plain
stupidity.

But these moves by the Big Tech companies aren’t about violence.

If they were, they would have deleted tens of thousands of
accounts over the last few years –
like the mostly peaceful BLM activist who Tweeted
“white people may have to die”.

Or the countless others who have advocated for violent uprisings
against the police.

Then, of course, there’s the #assassinatetrump and #killtrump
hashtags that Twitter has allowed since at least 2016.
Or the #killallmen hashtag that’s allowed on Twitter and Instagram.

This is not about violence. It’s about ideology.
If you hold different beliefs than the ‘Party’, then you risk being
canceled or ‘de-platformed’ by Big Tech.

Icons like Ron Paul – who spent years criticizing the current
administration’s monetary and national defense policies, and had nothing
to do with the Capitol, have been suspended or locked out of their
Facebook pages.

The hammer has dropped,
and it is now obvious, beyond any doubt, that you better watch what you say –
your livelihood, your social life, and your safety may just depend on it.

Or else, you will be purged, canceled, deleted from the Internet,
denied payment processing by Visa, PayPal, and Stripe,
and expelled from domain registrars like GoDaddy.

The message is clear: behave and think exactly as we tell you, or
you will lose everything you have worked for, in the blink of an eye.

Sure, the ‘Party’ may give lip service to tolerance and unity.
As long as you fall in line. Otherwise it’s more rage and ridicule.

They act like you’re a crazy person
because you have completely legitimate questions and concerns –
whether about Covid lockdowns, censorship, media misinformation, etc.

It’s extraordinary that after so much deliberate misinformation and bias,
the media still expects people to take them seriously.
CNN seems to believe to think anyone who doubts their credibility
is a ‘conspiracy theorist.’

All of these trends are probably making a lot of people very nervous.
Even scared. Despair has undoubtedly set in,
much like in Winston Smith, the main character in Orwell’s 1984.

So, for all the Winstons out there, the most important thing
right now is to remain rational.
As human beings we tend to make terrible decisions when we’re
scared, sad, or angry.

( Simon Black, se artikkel )   ( oppr.versjon her )